Leksjon 32

Betoning og modulasjon

1, 2. Hvilken betydning har betoningen for en tale?

¹ Betoning og modulasjon bidrar i fellesskap til å gjøre en tale meningsfylt og levende. Hvis en ikke har den rette betoning, kan en komme til å overbringe en gal tanke, og hvis en ikke modulerer, vil en ikke kunne holde tilhørernes interesse fangen. Ettersom betoning er det letteste å lære av disse to tingene, vil vi begynne med denne taleregenskapen.

² Vær oppmerksom på hva betoning innebærer. Å betone vil si å legge trykk på eller understreke ord eller tanker for å overbringe tilhørerne den nøyaktige mening og angi hvor viktige de forskjellige tankene er. Trykket på ordene er vanligvis enten kraftig eller lett, men undertiden må en også benytte seg av forskjellige grader av trykk som varierer mellom kraftig og lett.

3—7. Vis hvordan en kan oppnå god betoning.

³ De ordene som overbringer tanken i setningen, betones. Hvilke ord er det som skal betones? For å kunne betone de rette ordene må en ha klart for seg hvilke ord som overbringer tanken, og så framheve dem ved å legge tilstrekkelig trykk på dem. Hvis en betoner andre ord enn dem som overbringer tanken, vil meningen bli uklar eller feilaktig.

⁴ I vanlig dagligtale får de fleste mennesker fram den rette mening. Hvis du ikke har en spesiell uvane, for eksempel tilbøyeligheten til å legge trykket på preposisjoner, skulle ikke betoningen være noe stort problem for deg. Enhver fremtredende svakhet i forbindelse med betoningen skyldes vanligvis en eller annen slik uvane. Hvis du har vanskeligheter med dette, bør du arbeide flittig for å overvinne dem. Vanligvis klarer en ikke å kvitte seg med en slik uvane etter én eller to elevtaler, og skoletjeneren vil derfor ikke la deg bli stående på dette punktet såfremt din betoning ikke er slik at den fordreier meningen. For at din tale skal bli overbevisende og virkningsfull, må du fortsette å arbeide med betoningen inntil du klarer å legge trykket på de rette ordene.

⁵ Vanligvis må en legge mer vekt på å benytte den rette betoning under en opplesning enn når en taler fritt. Dette gjelder både når en leser skriftsteder i en tale, og når en leser avsnittene under menighetens Vakttårn-studium. Grunnen til at en bør legge mer vekt på å benytte den rette betoning når en leser opp, er at det stoffet en leser, vanligvis er skrevet av en annen. Det er derfor nødvendig at en studerer det omhyggelig, analyserer tanken og gjentar uttrykkene inntil det faller naturlig for en å uttale dem.

⁶ Hvordan kan en understreke eller betone ordene? Det finnes mange virkemidler som en kan benytte, og som ofte blir kombinert. En kan betone ved å bruke større styrke, ved å tale mer intenst eller legge mer følelse i det en sier, ved å tale i et lavere toneleie, ved å tale i et høyere toneleie, ved å tale langsomt og dvelende, ved å øke tempoet, ved å pausere før eller etter en uttalelse (eller på begge steder) og ved å benytte gester og mimikk.

⁷ Til å begynne med bør du først og fremst konsentrere deg om å legge trykket på de rette ordene og om å legge tilstrekkelig trykk på de ordene som overbringer tanken. Når du forbereder deg til en opplesning, bør du derfor understreke nøkkelordene. Hvis du taler uten manuskript, må du sette deg godt inn i tankene. Benytt deg av nøkkelord når du setter opp disposisjonen, og beton så disse ordene når du taler.

8, 9. Hvorfor er det så viktig at hovedtankene blir understreket?

⁸ Hovedtankene i talen betones. Det er denne siden av betoningen som oftest mangler i en tale. Når den mangler, er det ikke noen høydepunkter i talen. Det er ikke noe som blir framhevet i forhold til alt det andre. Når talen er slutt, er det ofte umulig å huske noe punkt som var spesielt fremtredende. Selv om en har forberedt hovedpunktene riktig for å framheve dem, kan det at en ikke understreker dem under framføringen, svekke dem i den grad at de ikke blir husket.

⁹ For å overvinne dette problemet må du først analysere stoffet omhyggelig. Hva er det viktigste punktet i talen? Hva er det nest viktigste punktet? Hvis du ble bedt om å uttrykke talens hovedpunkt i én eller to setninger, hva ville du da si? Dette er en av de beste måtene å identifisere hovedpunktene på. Når du er blitt klar over hva som er hovedpunktene i talen, bør du understreke dem i disposisjonen eller manuskriptet. Du kan så bygge opp til disse punktene som klimakser i talen. De utgjør høydepunktene i talen, og hvis stoffet er godt ordnet og du under framføringen understreker disse punktene sterkt, vil hovedtankene bli husket. Det er det som er hensikten med å framføre en tale.

**********

10—12. Forklar hva modulasjon er.

¹⁰ Det at du betoner ordene riktig, hjelper tilhørerne til å forstå det du sier, men den variasjon i betoningen som du får når du modulerer godt, gjør det lettere for tilhørerne å høre etter. Modulerer du godt når du tar del i felttjenesten, og når du framfører de taler som du har det privilegium å holde i menigheten?

¹¹ Modulasjon er en stadig forandring av tonehøyden, tempoet og styrken. Ved å modulere godt kan du holde tilhørernes interesse fangen og gi uttrykk for dine tanker og følelser. Det vil være best å benytte modulasjon som omfatter hele den fargeskala som ditt spesielle stoff tillater. I det høyere toneleie kan du vise iver, begeistring og sterk interesse. I det mellomste toneleie kan du gi uttrykk for en mer avdempet interesse, og i det dypere toneleie kan du tale alvorlig og høytidelig.

¹² Du må aldri virke teatralsk eller affektert ved å gå til ytterligheter i dine uttrykksmåter. Vår tale bør være livfull, ikke salvelsesfull og høytidelig i likhet med prestenes tale, og heller ikke hysterisk og voldsom i likhet med teltmøte-predikantenes tale. Hvis vi har den rette verdighet og har respekt for Rikets budskap, vil vi ikke benytte slike ukristne måter å tale på.

13, 14. Hva vil det si å variere styrken?

¹³ Varier styrken. Den enkleste måten å oppnå modulasjon på er kanskje å variere stemmestyrken. Dette er en av de måter du kan bygge opp til en klimaks og understreke hovedtankene på. Du vil imidlertid ikke alltid kunne framheve et punkt ved bare å øke stemmestyrken. I noen tilfelle vil det gjøre punktet mer fremtredende, men det at du bruker større styrke, kan føre til at du ikke oppnår din hensikt. Det kan være at et punkt krever mer varme og følelse, og ikke en livfull tone. I et slikt tilfelle bør du bruke mindre styrke og tale mer intenst. Det samme er tilfelle hvis du skal gi uttrykk for engstelse eller frykt.

¹⁴ Selv om det er viktig å variere styrken for å oppnå modulasjon, må du passe på at du ikke snakker så lavt at noen ikke hører hva du sier. Du bør heller ikke øke styrken så mye at det blir ubehagelig å høre på deg.

15—17. Hvordan bidrar variasjon i tempoet til å forbedre en tale?

¹⁵ Varier tempoet. Det er få nybegynnere som varierer tempoet når de taler fra plattformen. Vi varierer stadig tempoet i vår dagligtale, for ordene kommer da spontant etter hvert som vi kommer på dem eller har bruk for dem. Men en nybegynner vil vanligvis ikke gjøre dette på plattformen. Han forbereder sine ord og setninger altfor omhyggelig, og derfor kommer alle ordene i samme tempo. Noe som vil kunne hjelpe en til å overvinne denne svakheten, er å tale ut fra en disposisjon.

¹⁶ Størstedelen av talen bør framføres i et moderat tempo. Mindre betydningsfulle punkter, fortellende stoff, de fleste illustrasjoner og lignende kan framføres i et hurtigere tempo. Vektige argumenter, høydepunkter og hovedpunkter krever vanligvis et langsommere tempo. I noen tilfelle kan du til og med bruke et langsomt, dvelende tempo for å understreke noe særlig kraftig. Du kan også stoppe opp, gjøre en pause, noe som er en fullstendig forandring av tempoet.

¹⁷ Her er det på sin plass å komme med en advarsel. Snakk aldri så hurtig at du ikke klarer å uttale ordene tydelig. En utmerket øvelse er å lese høyt for deg selv så hurtig som mulig uten å snuble i ordene. Les det samme avsnittet om og om igjen og øk tempoet for hver gang uten å snuble i ordene eller artikulere dårlig. Prøv så å lese så sakte som mulig, idet du tre-kke-r u-t vo-ka-le-ne og ikke trekker ordene sammen. Les så skiftevis hurtig og langsomt inntil du mestrer dette fullstendig. Når du så taler, vil forandringen i tempoet komme automatisk, i samsvar med betydningen av det du sier.

18—20. Forklar hvordan en kan oppnå variasjon i tonehøyden.

¹⁸ Varier tonehøyden. Å forandre tonehøyden eller stemmehøyden er kanskje den vanskeligste måten å modulere på, det vil si å forandre den i nevneverdig grad. Vi understreker naturligvis til stadighet ord ved en stigning i tonen, noe som vanligvis ledsages av større styrke.

¹⁹ Det kreves imidlertid større forandring i tonehøyden enn dette hvis en skal få mest mulig ut av denne måten å modulere på. Prøv å lese høyt 1 Mosebok 18: 3—8 og 19: 6—9. Legg merke til den store variasjon av både tempo og tonehøyde disse versene krever. Vår begeistring blir ofte uttrykt i et høyere toneleie enn sorg og engstelse. Når du skal gi uttrykk for slike følelser, bør du derfor forandre tonehøyden.

²⁰ En av de viktigste årsaker til at noen har vanskeligheter med dette punktet, er at deres stemme ikke spenner over tilstrekkelig meget av toneskalaen. Hvis du har vanskeligheter med dette, bør du arbeide med det. Prøv en leseøvelse i likhet med den som er omtalt tidligere i denne leksjonen. I dette tilfellet må du imidlertid øve deg på å heve og senke tonen i stedet for å variere tempoet.

21—24. Hvorfor må modulasjonen passe til tanken eller følelsen?

²¹ Modulasjonen må passe til tanken eller følelsen. Av det vi hittil har sagt angående denne taleregenskapen, framgår det tydelig at en ikke skal variere stemmen bare for å oppnå variasjon. Dine uttrykksmidler må passe til den følelse som ligger i det du skal si. Hva er så grunnlaget for modulasjon? Jo, det er det stoffet du har forberedt deg til å redegjøre for. Hvis du bare argumenterer eller bare formaner i talen, vil det bli liten variasjon i din framføring. Analysér derfor disposisjonen etter at du har laget den, og forviss deg om at du har alt det som skal til for at det kan bli en variert og meningsfylt tale.

²² Undertiden hender det at du midt i en tale føler at du må forandre tempoet. Du merker at det går trått. Hva kan du da gjøre? Også i slike tilfelle er en heldigst stilt når en taler uten manuskript. Du kan da på stående fot forandre litt på stoffet. Hvordan kan du gjøre det? Jo, du kan for eksempel slutte å snakke og i stedet lese et skriftsted fra Bibelen. Eller du kan forandre noen uttalelser ved å forme dem som et spørsmål, som etterfølges av en pause for å understreke. Du kan kanskje flette inn en illustrasjon som passer til et punkt i disposisjonen din.

²³ Å bruke slike metoder under framføringen er naturligvis noe som bare erfarne talere er i stand til å gjøre. Men du kan gjøre det samme når du forbereder deg til å holde talen.

²⁴ Det sies at modulasjon er krydderet i en tale. Hvis din modulasjon er riktig, vil den sette den rette farge på talen, og det vil være en fornøyelse for tilhørerne å høre på deg.