Er du forberedt på å møte en medisinsk situasjon som utfordrer din tro?
Oppbevar disse opplysningene lett tilgjengelig, slik at du raskt finner dem når du trenger dem
1 Det er få som går og tenker på at de kan komme på sykehus i kveld eller i morgen. Men ’tid og uforutsett hendelse møter oss alle’. (Fork. 9: 11, NW) Skolemedisinsk behandling er kanskje ikke den form for helseomsorg du vanligvis foretrekker. Det er likevel fornuftig å tenke over hva du vil gjøre for å beskytte deg mot å få en uønsket blodoverføring dersom du i bevisstløs tilstand blir kjørt i all hast til et sykehus etter en ulykke. Ja, en ulykke eller en akutt forverret helsetilstand kan gjøre at du plutselig står midt oppe i en situasjon som utfordrer din kristne tro.
2 Sett at du av en eller annen grunn er innlagt på sykehus. Hva vil du da gjøre for å bevare din ulastelighet dersom du blir fortalt at en blodoverføring er det eneste som kan redde ditt liv? Kommer du uten videre til å godta at denne påstanden er riktig i ditt tilfelle? Er du fullstendig overbevist om at du ikke vil ta imot blod? Er du forberedt på å møte en medisinsk situasjon som utfordrer din tro, og på å ’holde deg borte fra blod’? — Apg. 15: 28, 29.
3 Det å nekte å ta imot en uønsket blodoverføring som forurenser deg åndelig sett, krever sterk overbevisning. En slik overbevisning må være basert på en klar forståelse av hva Bibelen sier om blod, ellers kan følelsene lett løpe av med deg, især hvis du blir presset av en som påstår at han vet mer om din situasjon enn du selv gjør. Er det mulig at du kan bli forledet til å tro at leger vet mer om blod enn Gud? Det er klart at du under slike omstendigheter vil ønske å være «fast besluttet» på å gjøre «det som er rett» i Jehovas øyne, uansett hva mennesker måtte mene. (5. Mos. 12: 23—25, NW) Men møter du denne utfordringen alene? — Fork. 4: 9—12.
SYKEHUSINFORMASJONSTJENESTEN, AVDELING FOR SYKEHUSINFORMASJON OG SYKEHUSKONTAKTUTVALGENE
4 For å kunne hjelpe brødrene når det oppstår problemer i forbindelse med blodoverføring, har Selskapets hovedkontor i Brooklyn opprettet en egen avdeling, Hospital Information Services (sykehusinformasjonstjenesten), som skal ta seg av slike spørsmål. Ved avdelingskontorene opprettes det nå en egen avdeling for sykehusinformasjon. Denne avdelingen fører tilsyn med og samarbeider nært med sykehuskontaktutvalgene, som er blitt opprettet i flere byer i landet. I USA er det blitt opprettet 100 sykehuskontaktutvalg, som til sammen består av over 600 eldste. Disse brødrene er blitt opplært med tanke på å gi hjelp når det oppstår spørsmål som har med blodoverføring å gjøre. I Norge er det nå blitt opprettet en avdeling for sykehusinformasjon ved avdelingskontoret, og det er også rundt omkring i landet blitt opprettet 12 sykehuskontaktutvalg med til sammen 55 eldste.
5 Sykehusinformasjonstjenesten har tilgang til over 3600 medisinske tidsskrifter fra hele verden. Disse tidsskriftene blir grundig undersøkt for å få informasjon om utbredelsen av og effektiviteten til mange forskjellige former for kirurgisk og medisinsk behandling uten bruk av blod. Sykehusinformasjonstjenesten sender kopier av medisinske artikler om de fremskritt som blir gjort på dette området, til de forskjellige lands avdeling for sykehusinformasjon. Derfra blir artiklene distribuert til sykehuskontaktutvalgene og til sykehus og leger som måtte være interessert. (Noen ganger har sykehusinformasjonstjenesten skaffet til veie tidsskriftartikler som har redegjort for hva som kan bli gjort uten å bruke blod, noe som har løst vanskelige situasjoner som har oppstått på sykehus.) Gjennom avdeling for sykehusinformasjon holder sykehusinformasjonstjenesten utvalgene orientert om rettsavgjørelser som har gått i vår favør, og som vil kunne gi advokater større innsikt i rettssaker som angår brødre andre steder i verden. Sykehusinformasjonstjenesten ved hovedkontoret og avdeling for sykehusinformasjon i de enkelte land fører kartotek over leger som er villige til å behandle Jehovas vitner uten å bruke blod. For tiden finnes det i USA oppført over 7500 samarbeidsvillige leger i dette kartoteket, som er en hjelp for utvalgene når det oppstår problemer i forbindelse med blodoverføring. Her i landet bygges det nå opp et tilsvarende kartotek.
6 Sykehusinformasjonstjenesten har det overordnede ansvar for de forskjellige lands avdeling for sykehusinformasjon og for sykehuskontaktutvalgenes opplæring og virksomhet. For å bedre kontakten med sykehusene i det området utvalget dekker, gir utvalgsmedlemmene med jevne mellomrom informative presentasjoner for grupper av sykehusleger. Under slike møter med legene prøver de også å få kjennskap til flere leger som er villige til å behandle oss uten bruk av blod. Disse brødrene står klar til å hjelpe deg. Men for å lette deres arbeid og for at de skal kunne arbeide så effektivt som mulig, er det noen viktige skritt du må ta på forhånd.
HVA KAN DU GJØRE PÅ FORHÅND?
7 For det første bør du forsikre deg om at alle døpte medlemmer av din familie har hvert sitt personlige eksemplar av Medisinsk dokument, og at det er korrekt utfylt — datert, underskrevet og bevitnet. Noen brødre som er blitt innlagt på sykehus, har opplevd at gyldigheten av deres udaterte og/eller ubevitnede eksemplar av Medisinsk dokument er blitt trukket i tvil. Har barn som ikke er døpt, hvert sitt korrekt utfylte eksemplar av det identitetskortet som skal beskytte dem? Hvordan kan sykehuspersonalet ellers vite hva som er ditt standpunkt til blod, og hvem de skal ringe til hvis barnet ditt blir brakt til sykehus i all hast?
8 Sørg derfor for at alle familiemedlemmer ALLTID bærer sitt kort på seg. Forviss deg hver dag om at barna har kortet på seg når de går på skolen, ja, ikke bare da, men også når de skal ut og leke. Vi må alle forvisse oss om at vi har kortet med oss når vi er på arbeid og på ferie, eller når vi er til stede på et kristent stevne. Glem det aldri!
9 Tenk over hva som vil skje hvis du blir brakt til mottagelsesavdelingen på et sykehus bevisstløs og/eller ute av stand til å gjøre rede for deg. Hvis du ikke har ditt medisinske dokument med deg, og det ikke er noen slektning eller eldste til stede som kan tale din sak, er det svært sannsynlig at du vil bli gitt blodoverføring hvis legene mener at du ’trenger blod’. Dessverre har noen av brødrene opplevd dette. Har vi derimot vårt medisinske dokument på oss, taler det vår sak; det uttrykker vår vilje.
10 Det er dette som er grunnen til at et medisinsk dokument er bedre enn et armbånd eller et halskjede med medisinske opplysninger på. På et armbånd og et halskjede er det ikke plass til noen redegjørelse for vårt bibelske standpunkt og heller ikke plass til underskrifter som bekrefter det som er skrevet. I en kanadisk rettsavgjørelse het det: «For de tilfelles skyld at [pasienten] skulle bli bevisstløs eller av andre grunner ikke skulle kunne gjøre rede for seg, har hun valgt det eneste middel som forteller leger og annet helsepersonell at hun ikke samtykker i å ta imot blodoverføring.» Ha derfor alltid ditt medisinske dokument på deg!
11 De to medisinske dokumentene vi nå har omtalt, er laget spesielt med tanke på øyeblikkelig behandling. Hvis du skal gjennomgå elektiv kirurgi (en operasjon som er planlagt i til dels god tid på forhånd), vil det derfor være forstandig å skrive et mer personlig og mer utførlig medisinsk dokument (basert på innholdet i kortet Medisinsk dokument). Dette dokumentet bør også inneholde slike detaljer som hvilken operasjon du skal gjennomgå, navnet på de legene du har med å gjøre, og hvilket sykehus du er på. Dette har du rett til å gjøre, og det vil bidra til å sikre at du får den behandling du har samtykt til. Selv om verken du eller legen regner med å støte på alvorlige problemer i forbindelse med behandlingen, er det forstandig å forklare at det du nå har skrevet ned, må tas hensyn til dersom en uventet situasjon skulle oppstå. — Ordsp. 22: 3.
12 Det er viktig at du i god tid før operasjonen snakker med dem blant sykehuspersonalet som har ansvaret for deg. Hvem bør du i hvert fall snakke med?
SNAKK MED MEDISINSK PERSONELL
13 KIRURGEN: Når det gjelder det vi her drøfter, må vi skyve menneskefrykt til side. (Ordsp. 29: 25) Hvis du virker usikker, vil noen kanskje trekke den slutning at du ikke er oppriktig. Når det er nødvendig å operere, enten elektivt eller som ledd i en øyeblikkelig behandling, er det noen viktige spørsmål som du eller en av dine nærmeste ikke må unnlate å stille til den legen som har ansvaret for operasjonen. Ett slikt viktig spørsmål er: «Vil pasientens ønsker bli respektert, slik at det ikke under noen omstendigheter blir gitt blod?» Hvis du ikke får et bekreftende svar på dette spørsmålet, er du ikke godt nok beskyttet.
14 Forklar tydelig og med sterk overbevisning hva du ønsker. Gjør det klart at du ønsker medisinsk behandling med alternativer til blodoverføring. Du bør rolig og tillitsfullt drøfte det utvidede medisinske dokument du har skrevet. Hvis kirurgen er uvillig til å etterkomme dine ønsker, vil du spare tid dersom du ber ham om å henvise deg til en annen blant avdelingens leger. Det er en del av jobben hans. Dersom han ikke er villig til det, kan du be om å få snakke med avdelingsoverlegen, som er avdelingens øverste medisinsk-faglige ansvarlige. Hvis heller ikke det gir resultater, vil det være naturlig å henvende seg til sjeflegen på sykehuset eller til fylkeslegen. Dersom det finnes et pasientombud på sykehuset, kan du kontakte ham før du henvender deg til sjeflegen. Finnes det et pasientombud et annet sted i fylket, kan han kontaktes før fylkeslegen bringes inn i bildet.
15 ANESTESILEGEN: DU MÅ IKKE UNNLATE Å SNAKKE MED ANESTESILEGEN før operasjonen. Hans oppgave er å holde deg i live mens kirurgen opererer. Det er han som bestemmer om det skal gis blod. Du er således ikke godt nok beskyttet når du bare har snakket med kirurgen. Du må også snakke med anestesilegen om ditt standpunkt og forklare for ham at dette er et alvorlig spørsmål for deg. Du må forvisse deg om at han vil respektere ditt standpunkt. — Jevnfør Lukas 18: 3—5.
16 Ved noen sykehus pleier anestesilegen å ha en kort samtale med pasienten ganske sent kvelden før operasjonen. Ved andre sykehus er det en sykepleier som har en slik samtale med pasienten. Uansett vil det være for sent hvis det viser seg at ingen anestesilege har sagt seg villig til å respektere ditt standpunkt med hensyn til blod. Be derfor inntrengende om at kirurgen er behjelpelig med å finne en samarbeidsvillig anestesilege som du kan snakke med i god tid før den elektive operasjonen. Da vil dere ha tid til å finne en annen lege dersom den første som kirurgen kontakter, ikke er villig til å respektere dine ønsker. La ikke noen overtale deg til å gå med på å bli operert uten at du har fått snakket med en anestesilege som lover å respektere ditt standpunkt.
17 Overfor de legene som vi nå har nevnt, må du gjøre klart ditt ufravikelige standpunkt: IKKE BLOD. Be om å få medisinsk behandling med alternativer til blodoverføring. Nevn for legene kjente alternativer til blodoverføring som kan benyttes i ditt tilfelle. Hvis de mener at disse alternativene ikke kan benyttes, kan du spørre om de vil lete i medisinsk litteratur for å finne andre alternativer. Du kan fortelle at du kan be de eldste i menigheten om å ta kontakt med det nærmeste sykehuskontaktutvalg, som kan sende legene aktuelle medisinske artikler.
BENYTT DEG AV DINE RETTIGHETER
18 Vær oppmerksom på de rettigheter du har som pasient. Pasientrettigheter er menneskerettigheter, og de gjelder selv om du blir innlagt på sykehus. Du må ikke fraskrive deg dine rettigheter for at du skal få behandling. La ingen fortelle deg noe annet.
19 En slik rettighet kalles gjerne retten til informert samtykke. Det innebærer at ingen kan gi deg noen medisinsk behandling som du ikke har gitt ditt samtykke til. Du kan til og med nekte enhver behandling hvis du ønsker det. Før du kan gi ditt samtykke til en behandling, må du få en tydelig redegjørelse for hva behandlingen går ut på, og hvilke risikomomenter som er inne i bildet. Deretter må du bli gjort kjent med hvilke alternative behandlingsmåter som finnes. Først etter at du har fått en slik informasjon, kan du velge hvilken behandling du vil ha.
20 For å bli sikker på hva du gir ditt samtykke til, MÅ DU stille gode spørsmål om alt du ikke forstår, især når legen eller sykepleieren benytter vanskelige ord eller medisinske uttrykk. Hvis en lege for eksempel sier at han har tenkt å gi deg «plasma», går du kanskje uten videre ut ifra at han mener en «plasmavolumekspander», noe han kanskje ikke hadde i tankene. Før du samtykker, kan du spørre: «Er det en blodkomponent?» Et lignende spørsmål bør du stille angående en hvilken som helst behandling legen nevner for deg: «Innebærer den behandlingsformen bruk av blodprodukter?» Hvis han forteller deg om noe medisinsk-teknisk utstyr han har tenkt å benytte, bør du spørre: «Blir blodet mitt lagret på noe tidspunkt i forbindelse med bruken av dette utstyret?»
21 Men hva om du har gjort alt det som er nevnt ovenfor, og du fremdeles ikke har møtt noen som er villig til å samarbeide? Du har tvert imot følt at du er blitt motarbeidet. Hva gjør du da? Da bør du ikke nøle med å spørre om hjelp. Noen har ventet for lenge før de har tilkalt hjelp, og dermed stått i fare for å miste livet.
VERDIFULL HJELP NÅR DU TRENGER DET
22 Merk deg følgende fremgangsmåte for hvordan du kan få den hjelp du trenger: 1) Så snart du eller en av dine nærmeste står overfor enten elektiv kirurgi eller øyeblikkelig kirurgisk behandling og det oppstår en vanskelig situasjon fordi legene vil bruke blod, eller 2) hvis din helsetilstand eller helsetilstanden til en av dine nærmeste forverres alvorlig, eller 3) hvis legen, sykepleieren eller andre sier at de har tenkt å få en rettskjennelse for å kunne gi blodoverføring til barnet ditt (eller til deg, dersom du er voksen), bør du:
23 TA KONTAKT MED DE ELDSTE I DIN MENIGHET hvis du ikke allerede har gjort det. (Spesielt av hensyn til vårt standpunkt til blod er det forstandig alltid å ta kontakt med de eldste før vi innlegges på sykehus.)
24 Hvis de eldste finner grunn til det, vil de i neste omgang HENVENDE SEG TIL DET SYKEHUSKONTAKTUTVALG SOM DEKKER DITT BOSTED. Hvis du vil, kan du be om at medlemmer av sykehuskontaktutvalget kommer til sykehuset for å hjelpe deg. (Jes. 32: 1, 2) Hvis den behandlende sykehuslege ikke er villig til å samarbeide, kan du henvende deg til avdelingsoverlegen for å få hjelp til å finne en annen blant avdelingens leger som er villig til å respektere ditt standpunkt. Du kan få råd med hensyn til dette av brødrene i sykehuskontaktutvalget.
25 De brødrene som er med i slike sykehuskontaktutvalg, vet også hvilke leger i nærheten som er villige til å samarbeide med Jehovas vitner. De kan sette deg i forbindelse med noen av dem og prøve å finne andre leger og sykehus i nærheten som er villige til å hjelpe. Hvis det ikke finnes noen i nærheten, vil brødrene henvende seg til et av de nærmeste sykehuskontaktutvalgene. Hvis heller ikke dette lykkes, vil de kontakte avdeling for sykehusinformasjon ved avdelingskontoret. Brødrene i sykehuskontaktutvalgene kan dessuten sette den legen eller de legene som behandler deg, i forbindelse med en samarbeidsvillig lege som kanskje kan gi råd om hva som kan gjøres uten bruk av blod. Brødrene i sykehuskontaktutvalgene har fått opplæring i å håndtere slike situasjoner.
26 Hvis du ber om det, vil sykehuskontaktutvalget også bistå deg eller en av dine slektninger i forbindelse med å legge fram problemet for en lege eller en høyere medisinsk-faglig ansvarlig person i eller utenfor sykehuset. Selvsagt kan disse brødrene ikke ta avgjørelser for deg, men de kan ofte hjelpe deg til å bli klar over Selskapets syn på forskjellige spørsmål og gjøre deg oppmerksom på hvilke medisinske og juridiske aspekter som er inne i bildet.
27 Det kan tenkes at det verken på avdelingen eller ellers på sykehuset finnes noen lege som er villig til å operere deg uten blod. Da bør du insistere på at muligheten for å bli operert på et annet sykehus blir vurdert. Hvis du vet om en samarbeidsvillig lege på et annet sykehus, er det riktig å be den behandlende lege henvise deg til det sykehuset. Hvis han ikke er villig til det, kan du gå videre som nevnt i avsnitt 14. Vent ikke for lenge med å ta disse skrittene!
FØLELSESLADEDE SPØRSMÅL VI BØR VÆRE OPPMERKSOM PÅ
28 Det er godt å ha kjennskap til visse spørsmål som leger og andre ofte stiller, og som ikke alltid blir stilt med de beste motiver. Det vanligste spørsmålet som stilles av leger (og av og til også av dommere), er:
• «Vil du heller dø (la ditt barn dø) enn å ta imot en ’livreddende blodoverføring’?»
29 Hvis du sier ja, vil det være korrekt i religiøs forstand. Men det svaret blir ofte misforstått, og noen ganger fører det i neste omgang til en rettskjennelse i vår disfavør. Du bør huske at du nå ikke deltar i forkynnelsesarbeidet, men snakker om nødvendig medisinsk behandling. Derfor bør du ta i betraktning hvem du snakker med, enten det er helsepersonell eller dommere. — Sal. 39: 2; Kol. 4: 5, 6.
30 I en leges eller en dommers ører kan «ja» bety at du vil gjøre deg til en martyr, og at du vil ofre barnet ditt for din tros skyld. I denne situasjonen hjelper det vanligvis ikke at du forteller dem om din sterke tro på oppstandelsen. De vil stemple deg som en religiøs fanatiker som ikke er i stand til å ta fornuftige avgjørelser når livet står på spill. Hvis det gjelder barn, vil de oppfatte deg som en far eller mor som forsømmer sin oppgave og nekter å ta imot «livreddende» medisinsk behandling.
31 Det er imidlertid IKKE slik at du nekter medisinsk behandling som sådan. Du er bare uenig med legen i HVA SLAGS behandling som skal gis i den aktuelle situasjon. Hvis dette aspektet kommer fram, vil det ofte forandre hele situasjonen både for dem og for deg. Dessuten villeder de deg når de får det til å virke som om blodoverføring er trygt og den ENESTE «livreddende» behandling. (Se brosjyren Hvordan kan blod redde ditt liv?, sidene 7—22.) Det er viktig at du gjør dette helt klart. Hvordan kan du gjøre det? Du kan svare:
• «Jeg ønsker ikke å dø. (Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal dø.) Hvis jeg hadde ønsket å dø (Hvis jeg hadde ønsket at barnet mitt skulle dø), ville jeg ha blitt hjemme. Men jeg er kommet til sykehuset for å få medisinsk behandling fordi jeg ønsker å leve (fordi jeg ønsker at barnet mitt skal leve). Det jeg ønsker i mitt tilfelle (mitt barns tilfelle), er medisinsk behandling med alternativer til blodoverføring. Det finnes tilgjengelige alternativer.»
32 Noen andre spørsmål som ofte blir stilt av leger og dommere, er:
• «Hva vil skje med deg hvis en rettskjennelse gir legene rett til å påtvinge deg blodoverføring? Vil du bli holdt ansvarlig?»
• «La oss tenke oss at du går med på å få blodoverføring, eller at du blir påtvunget blodoverføring. Hva vil da skje? Vil du bli utestengt fra ditt religionssamfunn, eller vil du kanskje ikke få evig liv? Hvordan vil menigheten betrakte deg?»
33 En søster fikk et slikt spørsmål av en dommer. Hun svarte at hun ikke ville være ansvarlig for dommerens avgjørelser. Det svaret hun gav, var på sett og vis korrekt, men dommeren oppfattet det slik at siden hun ikke ville bli holdt ansvarlig, kunne han påta seg ansvaret. Dermed avsa han en kjennelse som førte til at det ble gitt blodoverføring.
34 Det er viktig å ha klart for seg at slike spørsmål vanligvis blir stilt for å finne måter å omgå ditt avslag på, slik at legene kan gi deg blod likevel. La deg ikke lure! Hvordan kan du unngå det? Du kan svare:
• «Det å bli påtvunget en blodoverføring ville for meg i prinsippet være det samme som å bli voldtatt. Jeg ville måtte leve med de følelsesmessige og åndelige følgene som et slikt overgrep ville få, resten av livet. Jeg ville motsette meg en slik krenkelse av min egen kropp av alle krefter. Jeg ville gjøre alt som står i min makt for å få reist tiltale mot dem som hadde krenket meg, akkurat som jeg ville gjort hvis jeg var blitt voldtatt.»
35 Det må tegnes et klart og tydelig bilde av at påtvungen blodoverføring for oss er en frastøtende krenkelse av vårt legeme. Det er ikke noe uvesentlig spørsmål. Vær derfor urokkelig. Gjør det helt klart at du isteden ønsker medisinsk behandling med alternativer til blodoverføring.
HVA VIL DU GJØRE FOR Å VÆRE FORBEREDT?
36 Vi har nå sett på en del ting som du bør gjøre for å beskytte deg selv og din familie mot å bli gitt en uønsket blodoverføring. (Senere håper vi å kunne gi flere detaljer om hvordan problemer i forbindelse med spedbarn og barn kan løses.) Vi har også sett på hva Selskapet på en kjærlig måte har gjort og gjør for å kunne hjelpe brødre som har behov for hjelp. Hva må du så gjøre med disse opplysningene for å bli sikker på at du virkelig er forberedt på å møte medisinske situasjoner som utfordrer din tro?
Først drøfter og repeterer du med familien de punktene som er nevnt i denne artikkelen, for å finne fram til hva dere vil si og gjøre, spesielt i en situasjon hvor det er nødvendig med øyeblikkelig hjelp.
Sjekk deretter om du har de nødvendige dokumenter.
Be så til Jehova om at han må støtte deg i din faste beslutning om å ’holde deg borte fra blod’. Hvis vi adlyder Guds lov angående blod, vil vi ha hans gunst til evig tid. — Apg. 15: 29; Ordsp. 27: 11, 12.
[Ramme på side 5]
Hvis en medisinsk situasjon forverres i den grad at det kommer på tale med blodoverføring, bør du merke deg de fem punktene i denne rammen. De forteller deg hva du skal gjøre:
1. Ta kontakt med de eldste i din menighet og be om hjelp.
2. Be de eldste om å kontakte det nærmeste sykehuskontaktutvalg dersom det er nødvendig.
3. Sykehuskontaktutvalget kan bistå deg i samtaler med leger og andre.
4. Sykehuskontaktutvalget kan sette deg i forbindelse med andre leger. De kan eventuelt drøfte alternative behandlingsmåter med de legene som har ansvaret for ditt sykdomstilfelle.
5. Sykehuskontaktutvalget kan også hjelpe deg hvis du har behov for å bli overført til en institusjon som respekterer ditt standpunkt med hensyn til blod.