Vil du etterligne Guds barmhjertighet?

«Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn.» — EFESERNE 5: 1, NW.

1. Hva bør vi være oppmerksom på når det gjelder vår tendens til å etterligne andre?

DE FLESTE mennesker etterligner andre, noe som kan være gagnlig eller skadelig alt etter omstendighetene. De menneskene som vi omgås, og som vi gjerne etterligner, har en påviselig innvirkning på oss. Den skribenten som skrev ned Ordspråkene 13: 20 under inspirasjon, kom med denne advarselen: «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.» Guds Ord sier derfor med god grunn: «Ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud.» — 3. Johannes 11.

2. Hvem bør vi etterligne, og i hvilke henseender?

² I Bibelen finner vi utmerkede eksempler på menn og kvinner som vi kan etterligne. (1. Korinter 4: 16; 11: 1; Filipperne 3: 17) Men den vi først og fremst bør etterligne, er Gud. Etter at apostelen Paulus i Efeserne 4: 31 har nevnt hvilke egenskaper og handlinger vi bør unngå, kommer han med denne oppfordringen: «Vis medfølelse, så dere tilgir hverandre.» (Efeserne 4: 32) Denne oppfordringen ledet opp til følgende viktige formaning: «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet.» — Efeserne 5: 1, 2, NW.

3, 4. Hvilken beskrivelse har Gud gitt av seg selv, og hvorfor bør vi se nærmere på det at han er en rettferdig Gud?

³ Hvordan er Guds veier og egenskaper, som vi skal etterligne? Det er mange sider ved hans personlighet og handlemåte, slik det fremgår av den beskrivelsen han gav av seg selv da han talte til Moses: «[Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.» — 2. Mosebok 34: 6, 7.

⁴ Jehova «elsker rett og rettferd». Vi bør derfor absolutt lære å kjenne og etterligne denne siden ved hans personlighet. (Salme 33: 5; 37: 28) Han er Skaperen, han er også menneskenes høyeste Dommer og Lovgiver, og han øver derfor rettferdighet overfor alle. (Jesaja 33: 22, EN) Dette fremgår klart av hans krav om rettferdighet og hans håndhevelse av rettferdighet i Israels menighet og senere i den kristne menighet.

Guds rettferdighet er blitt håndhevet

5, 6. Hvordan ble rettferdighet håndhevet i Guds handlinger overfor Israel?

⁵ Da Gud valgte å gjøre Israel til sitt folk, spurte han om de ’ville lytte til hans ord og holde hans pakt’. Folket som da var samlet ved foten av Sinai-fjellet, svarte: «Alt det [Jehova] har sagt, vil vi gjøre.» (2. Mosebok 19: 3—8) For en alvorlig beslutning! Gjennom engler gav Gud israelittene omkring 600 lover, som de var forpliktet til å holde fordi de utgjorde et folk som var innviet til ham. Hva så hvis noen ikke gjorde det? En som var spesielt godt kjent med Guds lov, har uttalt: «Også det ord som var talt gjennom engler, var gyldig, slik at hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff [fikk en gjengjeldelse i samsvar med rettferdighet, NW].» — Hebreerne 2: 2.

⁶ Ja, en israelitt som ikke ville adlyde, ble møtt med «en gjengjeldelse i samsvar med rettferdighet» — ikke menneskers skrøpelige rettferdighet, men den rettferdighet som utgår fra vår Skaper. Gud fastsatte forskjellige straffereaksjoner for lovbrudd. Den alvorligste straffen var ’utryddelse’, henrettelse. Den ble anvendt ved grove forbrytelser, for eksempel avgudsdyrkelse, ekteskapsbrudd, incest, seksuell omgang med dyr, homoseksuelle handlinger, ofring av barn, mord og misbruk av blod. (3. Mosebok 17: 14; 18: 6—17, 21—29) Dessuten var det slik at enhver israelitt som forsettlig og uten å angre krenket en hvilken som helst av Guds lover, kunne bli «utryddet». (4. Mosebok 4: 15, 18; 15: 30, 31) Når Guds rettferdighet ble håndhevet på denne måten, kunne det lett få følbare virkninger for overtrederens etterkommere.

7. Hva var noen av følgene av at rettferdigheten ble håndhevet innen Guds folk i fortiden?

⁷ Slike straffer understreket hvor alvorlig det var å bryte Guds lov. Hvis for eksempel en sønn ble en drukkenbolt og en fråtser, skulle han føres fram for modne dommere. Hvis de fant at han var en overtreder som handlet forsettlig og uten å angre, skulle foreldrene bidra til at rettferdigheten ble håndhevet. (5. Mosebok 21: 18—21) De av oss som er foreldre, kan forestille seg at det ikke var lett å gjøre dette. Men Gud visste at det var nødvendig for at ikke ondskapen skulle spre seg blant sanne tilbedere. (Esekiel 33: 17—19) Dette ble forordnet av Ham som blir omtalt slik: «Rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5. Mosebok 32: 4.

8. Hva er det som viser at Gud også legger vekt på rettferdighet i sine handlinger overfor den kristne menighet?

⁸ Etter mange hundre års forløp forkastet Gud Israels folk og valgte seg ut den kristne menighet. Men Jehova forandret seg ikke. Han var fremdeles opptatt av rettferdighet og kunne fremdeles omtales som «en fortærende ild». (Hebreerne 12: 29; Lukas 18: 7, 8) Han sørget derfor fortsatt for å ha et middel til å inngi hele menigheten frykt for Gud ved å forlange at overtredere skulle ekskluderes. Innviede kristne som handlet galt og ikke angret, skulle utstøtes.

9. Hva er utstøtelse, og hva tjener det til?

⁹ Hva innebærer en utstøtelse? Dette blir anskueliggjort ved den måten et bestemt problem ble behandlet på i det første århundre. En av de kristne i Korint hadde et umoralsk forhold til sin fars kone uten å angre. Paulus gav da beskjed om at han skulle utelukkes fra menigheten. Dette måtte til for å beskytte Guds folks renhet, for «litt surdeig syrer hele deigen». Det at denne mannen ble utstøtt, forhindret at hans ondskap ble til vanære for Gud og hans folk. Den strenge tukten som en utstøtelse er, kunne kanskje også ryste ham så kraftig at han kom til fornuft igjen, og inngi ham og menigheten tilbørlig frykt for Gud. — 1. Korinter 5: 1—13; jevnfør 5. Mosebok 17: 2, 12, 13.

10. Hvordan skal Guds tjenere forholde seg når noen blir utstøtt?

¹⁰ Hvis en ond person blir utstøtt, forlanger Gud at de kristne «ikke skal omgås [vedkommende] . . . Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med».a Vedkommende blir derved avskåret fra å ha fellesskap, også selskapelig omgang, med lojale personer som respekterer Guds lov og ønsker å handle i samsvar med den. Noen av disse er kanskje slektninger utenfor den nærmeste familie og altså ikke medlemmer av samme husstand. Det kan være hardt for disse slektningene å følge denne guddommelige rettledningen, akkurat som det må ha vært tungt for hebraiske foreldre under Moseloven å være med på å henrette en ond sønn. Men Guds påbud er klart, og vi kan derfor stole på at det er rettferdig å foreta utstøtelser. — 1. Korinter 5: 1, 6—8, 11; Titus 3: 10, 11; 2. Johannes 9—11; se Vakttårnet for 15. november 1981, sidene 21—26; 15. april 1988, sidene 28—31.

11. Hvordan kunne forskjellige sider ved Guds personlighet komme til uttrykk i forbindelse med en utstøtelse?

¹¹ Men husk at vår Gud ikke bare er rettferdig. Han er også «langmodig og rik på miskunn; han tilgir synd og skyld». (4. Mosebok 14: 18) Hans Ord gjør det klart at en som er utstøtt, kan angre og søke Guds tilgivelse. Og hva så? Erfarne tilsynsmenn kan da ha et møte med vedkommende og under bønn overveie om hans atferd tyder på at han angrer på den urette handlingen som førte til at han ble utstøtt. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 26: 20.) I så fall kan han bli gjenopptatt i menigheten i samsvar med det som skjedde med den omtalte mannen i Korint ifølge 2. Korinter 2: 6—11. Noen utstøtte har kanskje vært borte fra Guds menighet i årevis. Kan noe gjøres for å hjelpe dem til å se hva veien tilbake består i?

Likevekt mellom rettferdighet og barmhjertighet

12, 13. Hvorfor er det ikke bare Guds rettferdighet vi må ta etter hvis vi ønsker å etterligne Ham?

¹² Det ovennevnte har særlig dreid seg om én blant de av Guds egenskaper som er nevnt i 2. Mosebok 34: 6, 7. Men disse versene peker ikke bare på Guds rettferdighet, og de som ønsker å etterligne ham, må ikke bare konsentrere seg om å håndheve rettferdighet. Hvis du skulle lage en modell av det templet Salomo bygde, ville du sikkert ikke konsentrere all din oppmerksomhet om en enkelt av templets søyler. (1. Kongebok 7: 15—22) Nei, for det ville neppe gi deg et balansert bilde av templets karakter og den rolle det spilte. Hvis vi ønsker å etterligne Gud, trenger vi likeledes å ta etter også andre av hans egenskaper og hans måter å handle på, for eksempel det at han er «barmhjertig og nådig . . . langmodig og rik på miskunn og sannhet», og det at han «lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld».

¹³ Barmhjertighet og vilje til å tilgi er fundamentale egenskaper hos Gud. Det fremgår av den måten han behandlet israelittene på. Rettferdighetens Gud fritok dem ikke for straff for gjentatte overtredelser, men likevel viste han at han var rik på barmhjertighet og tilgivelse. «Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. Barmhjertig og nådig er [Jehova], langmodig og rik på miskunn. Han anklager ikke for alltid og er ikke evig harm.» (Salme 103: 7—9; 106: 43—46) Ja, et tilbakeblikk på hans gjerninger gjennom flere hundre år bekrefter disse ordene. — Salme 86: 15; 145: 8, 9; Mika 7: 18, 19.

14. Hvordan viste Jesus at han etterlignet Guds barmhjertighet?

¹⁴ Ettersom Jesus Kristus er «avglansen av hans [Guds] herlighet og avbildet av hans vesen», var det å vente at han ville vise en lignende barmhjertighet og villighet til å tilgi. (Hebreerne 1: 3, EN) Den måten han behandlet andre på, viser at han gjorde nettopp det. (Matteus 20: 30—34) Også ved det han sa, fremhevet han betydningen av å vise barmhjertighet. Det kan vi lese om i Lukas, kapittel 15. De tre lignelsene i dette kapitlet viser at Jesus etterlignet Jehova, og vi kan høste viktig lærdom av dem.

Interesse for det som var kommet bort

15, 16. Hva fikk Jesus til å fortelle lignelsene i Lukas, kapittel 15?

¹⁵ Disse lignelsene vitner om Guds barmhjertige interesse for syndere og danner et harmonisk bilde som vi bør etterligne. Vær oppmerksom på bakgrunnen for at han fortalte disse lignelsene: «Tollerne og synderne [alle skatteoppkreverne og synderne, NW] holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: ’Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.’» — Lukas 15: 1, 2.

¹⁶ Alle parter som er nevnt her, var jøder. Fariseerne og de skriftlærde gav inntrykk av at de overholdt Moseloven til punkt og prikke, og at de derfor på en måte var rettferdige juridisk sett, og de var stolt av dette. Men Gud holdt ikke med dem i deres selvrettferdige holdning. (Lukas 16: 15) De ovennevnte tollerne eller skatteoppkreverne var sannsynligvis jøder som krevde inn avgifter for Romerriket. Mange av dem forlangte ublu summer av andre jøder, og av den grunn var skatteoppkreverne en foraktet gruppe mennesker. (Lukas 19: 2, 8) De ble betraktet på lik linje med «synderne», et uttrykk som blant annet ble brukt om umoralske mennesker, også skjøger. (Lukas 5: 27—32; Matteus 21: 32) Men Jesus stilte følgende spørsmål til de religiøse lederne som hadde beklaget seg:

17. Hva gjaldt den første av Jesu lignelser i Lukas, kapittel 15?

¹⁷ «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: ’Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.» Dette billedspråket var forståelig for de religiøse lederne, for sauer og gjetere var noe de så til stadighet. Den omsorgsfulle gjeteren lot 99 sauer bli tilbake på et kjent beite mens han gikk og lette etter en sau som hadde gått seg bort. Han gav seg ikke før han fant den, og han bar kjærlig den forskremte sauen tilbake til flokken. — Lukas 15: 4—7.

18. Hva gav grunn til glede ifølge den andre av Jesu lignelser i Lukas, kapittel 15?

¹⁸ Jesus kom også med en annen lignelse: «Eller om en kvinne har ti sølvmynter [drakmemynter, NW] og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ’Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet.’ På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.» (Lukas 15: 8—10) En drakme tilsvarte nesten en daglønn for en arbeider. Kvinnens mynt kan ha vært et arvestykke, eller den kan ha hørt med til et smykke. Da hun mistet mynten, lette hun grundig for å finne den, og da hun fant den, gledet hun seg sammen med sine venninner. Hva forteller dette oss om Gud?

Glede i himmelen — over hva?

19, 20. Hvem gjaldt Jesu to første lignelser i Lukas, kapittel 15, i første rekke, og hvilket viktig punkt fremgår av dem?

¹⁹ Disse to lignelsene kom som et svar på den kritikken som ble rettet mot Jesus, som noen måneder tidligere hadde fremstilt seg selv som «den gode hyrde» som skulle gi sitt liv for sauene sine. (Johannes 10: 11—15) Lignelsene dreide seg likevel ikke først og fremst om Jesus. Det som de skriftlærde og fariseerne trengte å bli gjort oppmerksom på, gjaldt Guds holdning og Guds gjerninger. Jesus sa derfor at det er glede i himmelen over en synder som vender om. Disse svært religiøse menneskene utgav seg for å tjene Jehova, men de etterlignet ham ikke. Jesu barmhjertige handlinger var derimot i samsvar med hans Fars vilje. — Lukas 18: 10—14; Johannes 8: 28, 29; 12: 47—50; 14: 7—11.

²⁰ Hvis det var glede over én av hundre, må det ha vært enda større glede over én mynt av ti. Også i vår tid kan vi forstå følelsene til den kvinnen som gledet seg over å finne mynten. Også i dette tilfellet dreier saken seg om himmelen, i og med at «Guds engler» gleder seg med Jehova «over én synder som vender om». Legg merke til det siste uttrykket, «vender om». Disse lignelsene handlet i virkeligheten om syndere som angrer og vender om. Og vi legger merke til at begge viser at det er på sin plass å glede seg over deres anger og omvendelse.

21. Hvilken lærdom bør vi trekke av Jesu lignelser i Lukas, kapittel 15?

²¹ De villfarne religiøse lederne som var så fornøyd med seg selv på grunn av sin overfladiske lydighet mot loven, overså at Gud er «barmhjertig og nådig», og at han «tilgir synd og skyld og brott». (2. Mosebok 34: 6, 7) Hvis de hadde etterlignet denne siden ved Guds handlemåte og personlighet, ville de ha satt pris på Jesu barmhjertighet overfor syndere som angret og vendte om. Hvordan er det med oss? Legger vi oss denne lærdommen på hjerte, og praktiserer vi den? La oss se på Jesu tredje lignelse.

Et eksempel på anger og barmhjertighet

22. Hva gjelder kort fortalt den tredje av Jesu lignelser i Lukas, kapittel 15?

²² Denne lignelsen kalles vanligvis lignelsen om den bortkomne sønnen. Men når du leser den, forstår du kanskje hvorfor mange tenker på den som en lignelse om farskjærlighet. Den handler om en familie hvor den yngste sønnen får utbetalt arven sin av faren. (Jevnfør 5. Mosebok 21: 17.) Sønnen drar til et land langt borte hvor han sløser bort alt i et vilt liv og deretter må arbeide som svinerøkter. Han synker så dypt at han til og med hungrer etter å spise svinefôret. Til slutt kommer han til sans og samling og bestemmer seg for å dra hjem for i det minste å arbeide som leiekar hos sin far. Da han nærmer seg hjemmet, går faren ham i møte og tar vel imot ham og holder til og med fest. Den eldste broren, som har vært hjemme og arbeidet hele tiden, gremmer seg over den barmhjertighet som blir lagt for dagen. Men faren sier at de bør glede seg fordi den sønnen som var død, nå lever. — Lukas 15: 11—32.

23. Hvilken lærdom bør vi trekke av lignelsen om den bortkomne sønnen?

²³ Noen av de skriftlærde og fariseerne kan ha følt at de ble sammenlignet med den eldste sønnen, mens synderne svarte til den yngste sønnen. Men forstod de hovedpoenget i lignelsen, og gjør vi det? Den kaster lys over en fremtredende egenskap hos vår barmhjertige, himmelske Far, nemlig hans vilje til å tilgi når en synder angrer oppriktig og vender om. Det burde ha fått tilhørerne til å reagere med glede over gjenløsningen av angrende syndere. Dette viser hvordan Gud ser på saken, og hvordan han handler, og de som etterligner ham, forsøker å gjøre det samme. — Jesaja 1: 16, 17; 55: 6, 7.

24, 25. Hvilke egenskaper hos Gud bør vi bestrebe oss på å etterligne?

²⁴ Det er tydelig at alle Guds veier er preget av rettferdighet, og de som ønsker å etterligne Jehova, setter derfor pris på og forsøker å jage etter rettferdighet. Men vår Gud lar likevel ikke en abstrakt eller streng rettferdighet være sin eneste beveggrunn. Hans barmhjertighet og hans kjærlighet er stor. Han viser dette ved å være villig til å tilgi på grunnlag av oppriktig anger. Det passer derfor godt at Paulus forbandt det å tilgi med det å etterligne Gud: «Bli . . . inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere. Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet.» — Efeserne 4: 32 til 5: 2, NW.

²⁵ Sanne kristne har lenge forsøkt å etterligne både Jehovas rettferdighet og hans barmhjertighet og villighet til å tilgi. Jo bedre vi lærer ham å kjenne, desto lettere burde det være for oss å etterligne ham i disse henseender. Hvordan kan vi gjøre dette i praksis overfor en som med rette har fått en alvorlig irettesettelse fordi han har fulgt en syndig handlemåte? Det skal vi se nærmere på.

[Fotnote]

Hva har du lært?

◻ Hvordan ble Guds rettferdighet håndhevet i Israels menighet, og hvordan blir den håndhevet i den kristne menighet?

◻ Hvorfor bør vi etterligne både Guds rettferdighet og hans barmhjertighet?

◻ Hva var foranledningen til at Jesus fortalte de tre lignelsene som står i Lukas, kapittel 15, og hvilken lærdom bør vi høste av dem?

[Bilde på sidene 16 og 17]

Er-Raha-sletten ved Sinai-fjellet (til venstre i bakgrunnen)

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 15]

Garo Nalbandian

[Bilderettigheter på side 18]

Garo Nalbandian