Spørrespalten

◼ Hva er den riktige framgangsmåten når en resolusjon skal legges fram for menigheten?

En resolusjon er nødvendig når det må treffes en avgjørelse i en viktig sak, for eksempel ved kjøp av eiendom, ved bygging eller ombygging av en Rikets sal, ved sending av spesielle bidrag til Selskapet eller i forbindelse med dekning av kretstilsynsmannens utgifter. Som regel er det best å legge fram en resolusjon for vedtak hver gang det blir bestemt hva midler som menigheten rår over, skal gå til.

Som et unntak kan det være at menigheten én gang beslutter å sende Selskapet et visst beløp hver måned i bidrag i tillegg til det som hver enkelt allerede gir til det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Det er heller ikke nødvendig med en resolusjon i forbindelse med alminnelige utgifter til Rikets sal, som utgifter til strøm og rengjøringsutstyr.

Når det oppstår et behov, bør eldsterådet drøfte saken inngående. Hvis de fleste er enige om at noe bør gjøres, bør en av de eldste, kanskje en av dem som er i tjenesteutvalget, utarbeide en skriftlig resolusjon som skal legges fram på tjenestemøtet.

Den eldste som fungerer som ordstyrer, bør komme med en kort, men klar redegjørelse for behovet og hva eldsterådet anbefaler at man gjør for å dekke det. Menigheten får så anledning til å stille relevante spørsmål. Hvis saken er komplisert, kan det være best å vente med stemmeavgivningen til neste tjenestemøte, så alle får tid til å tenke over saken. Selve stemmeavgivningen foregår ved håndsopprekning.

Det er bare innviede og døpte medlemmer av menigheten som er stemmeberettiget, med mindre det finnes lovbestemmelser som sier noe annet, noe som kan være tilfellet når det gjelder forretningsspørsmål eller lån til Rikets sal. Besøkende fra andre menigheter skal ikke delta.

Etter at resolusjonen er blitt vedtatt, bør den dateres og undertegnes og deretter oppbevares i menighetens arkiv.