Nå er tiden inne til å søke Jehova

«[Jehova] skuer fra himmelen ned på menneskene. Han vil se om det finnes noen forstandige, noen som søker [Jehova].» — SALME 14: 2.

1, 2. a) Hvordan betrakter mange den sanne Gud, Jehova? b) Hvordan vet vi at Jehova er klar over menneskenes likegyldighet?

DEN sanne Gud, Jehova, blir i dag fornektet av ateister, av agnostikere, av dem som dyrker falske guder, og av millioner som hevder at de tror på Gud, men som fornekter ham ved sine gjerninger. (Titus 1: 16) Mange tror i likhet med den tyske filosofen Nietzsche, som levde i forrige århundre, at «Gud er død». Er Jehova uvitende om denne likegyldigheten? Nei, for han fikk David til å skrive under inspirasjon: «Dåren sier i sitt hjerte: ’Det finnes ingen [Jehova].’ Deres gjerninger er onde og avskyelige; det er ikke én som gjør det gode.» — Salme 14: 1.

² David sa videre: «[Jehova] skuer fra himmelen ned på menneskene. Han vil se om det finnes noen forstandige, noen som søker [Jehova].» Ja, den suverene Herre er oppmerksom på dem som søker ham for å lære ham å kjenne og tjene ham. Det er viktig at vi nå oppriktig søker ham. Det vi velger å gjøre, vil bety enten evig liv eller evig tilintetgjørelse for oss. — Salme 14: 2; Matteus 25: 41, 46; Hebreerne 11: 6.

3. Hvilken mulighet står åpen?

³ På bakgrunn av dette forstår vi hvorfor det er så viktig at vi hjelper andre til å søke Jehova nå. Det er fortsatt millioner av mennesker som aldri har møtt et av Jehovas vitner, og som aldri har hørt «evangeliet om riket». Og vi vet ennå ikke hvor mye større den ’store skare’ vil bli før «den store trengsel» kommer. Men det er tydelig at det er flere som har mulighet til å søke og finne Jehova Gud i den nærmeste framtid, før det er for sent. Spørsmålet er nå: Hva kan vi gjøre for å hjelpe mange flere til å finne Gud? — Matteus 24: 14; Åpenbaringen 7: 9, 14.

4, 5. Hva foretrekker mange i sin søken etter en gud?

⁴ Mange i verden i dag er nok søkende, men hva søker de? Det er svært få som virkelig søker den eneste sanne Gud, Jehova. Atskillige foretrekker en gud som passer med deres personlige ønsker og fordommer. Som den amerikanske samfunnsforskeren George Gallup jr. sa: «Det er egentlig ikke så stor forskjell mellom kirkefolk og andre når det gjelder svindel, skattesnyteri og nasking, hovedsakelig fordi det finnes mye sosial religion.» Han tilføyer at «mange konstruerer simpelthen en religion som passer dem og stimulerer dem . . . Noen har kalt det religion à la carte».

⁵ Andre sier: «Min religion er god nok for meg.» De bør selvfølgelig heller spørre seg selv: «Er min religion god nok for Gud?» Innen kristenheten og hinduismen er det slik at flertallet er tilfreds med å dyrke gudebilder. De fleste såkalte kristne mener at en navnløs, treenig gud er bra nok for dem. Og de over 900 millioner muslimer tror på Allah. På den annen side er det millioner av ateister som sier at det ikke finnes noen Gud.

De som trenger hjelp

6. Hva har mange av Vakttårnets lesere erfart?

⁶ Hva så med dem av oss som er faste lesere av dette bladet? Vi har søkt den sanne Gud og har funnet ham. Vi har erfart sannheten i ordene i Jakob 4: 8 (NW): «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» Ved å komme sammen med den kristne menighet og bli en aktiv del av den har vi nærmet oss Gud, og vi har selv erfart at Jehova har nærmet seg oss. — Johannes 6: 44, 65.

7. Hvordan vet vi at det er mange som fortsatt er interessert i å bli aktive i sannheten?

⁷ Vi er imidlertid klar over at det fremdeles er mange som liker å komme sammen med Jehovas folk fra tid til annen, men som ennå ikke har tatt skritt for å nærme seg Jehova ved å innvie seg og la seg døpe. Hvordan vet vi det? I 1990 var det nesten ti millioner til stede ved høytiden til minne om Jesu død. Men hvor mange er det som aktivt forkynner det gode budskap om Riket? Litt over fire millioner. Det betyr at vi har omkring seks millioner som er velvillig innstilt overfor sannheten, og som iblant liker å komme sammen med oss, men som ennå ikke har begynt å anbefale sannhetens rene språk ved å forkynne det gode budskap om Riket. Det forekommer nok en gang iblant at mange står fram og snakker om Jehova og hans rikes styre. Men de har ennå ikke tydelig identifisert seg med Jehovas vitner. Vi ønsker å hjelpe disse også. — Sefanja 3: 9, NW; Markus 13: 10.

8, 9. a) Hva oppfordrer Jehova oss til å gjøre? b) Hvorfor er det uklokt å ignorere Jehovas råd?

⁸ Vi ønsker å oppfordre disse til å bli lykkelige, aktive vitner for Jehova i den avsluttende fasen av det store arbeidet som nå blir utført over hele verden. Legg merke til den kjærlige oppfordringen Jehova kommer med i Ordspråkene 1: 23: «Vend dere hit når jeg refser, så lar jeg min ånd strømme ut over dere og gir dere kjennskap til mine ord.» (Jevnfør Johannes 4: 14.) Det er oppmuntrende å vite at Jehova legger merke til at vi tar positive skritt for å identifisere oss med hans navn og tilbedelsen av ham. Vi ønsker avgjort ikke å bli regnet blant dem som blir omtalt i Ordspråkene 1: 24, 25: «Dere ville ikke høre når jeg ropte, og ingen enste at jeg rakte ut hånden; dere brydde dere ikke om mine råd og ville ikke vite av mine refsende ord.»

⁹ De som ikke bryr seg om Jehovas råd, som ignorerer hans oppfordring til å søke ham mens han er å finne, og utsetter avgjørelsen til de ser den store trengsel begynne, vil oppdage at de har ventet for lenge. En slik holdning vil vitne om mangel på tro og visdom og vil være en hån mot Jehovas nåde eller ufortjente godhet. — 2. Korinter 6: 1, 2.

10. Hvorfor er det farlig å være likegyldig?

¹⁰ Nødvendigheten av å handle øyeblikkelig kan illustreres på denne måten: Vil du vente med å følge legens gode råd til du har fått dobbeltsidig lungebetennelse? Eller vil du følge legens råd så snart du merker de første symptomene på sykdommen? Hvorfor da vente lenger med å skille deg fra Satans syke verden og stille deg på Jehovas og hans vitners side? Ordspråkene 1: 26—29 viser tydelig hva likegyldighet og forsømmelse vil føre til: «Derfor skal jeg le når ulykken rammer dere, og spotte når dere blir slått av redsel . . . Da roper de på meg, men jeg svarer ikke, de leter etter meg, men finner meg ikke. Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte [Jehova].» La oss ikke bli funnet i ferd med å ’lete etter Jehova’ først når det er for sent!

11. Hvilken hjelp er tilgjengelig for dem som søker Gud for å tjene ham?

¹¹ Noen av dette bladets lesere er kanskje i ferd med å søke den sanne Gud. Vi er glad for at dere fortsetter med å søke. Det er vår bønn at deres bibelkunnskap vil anspore dere til å ta ytterligere positive skritt for å stå fast for sannheten. Dere kan være forvisset om at hver eneste menighet av Jehovas vitner står rede til å hjelpe dere i deres søken. — Filipperne 2: 1—4.

Tid for nidkjærhet og handling

12, 13. Hvorfor trenger vi å ta bestemte skritt med hensyn til den sanne tilbedelse?

¹² Hvorfor er det så viktig at vi alle tar de nødvendige skritt for å identifisere oss med Jehova Gud og den sanne tilbedelse? Fordi begivenhetene i verden nærmer seg et klimaks. Historiens blad vender seg så raskt at folk ikke rekker å lese det som står på dem. Dette er ikke en tid da man kan tillate seg å sitte på gjerdet eller å være lunken. Jesus sa klart og tydelig: «Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.» Han sa også: «Den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars og de hellige englers herlighet.» — Matteus 12: 30; Lukas 9: 26.

¹³ Nå er det tid for nidkjærhet og handling! Vi vet hvilken vei begivenhetene går, og Harmageddon truer i horisonten. Vi vil derfor oppfordre alle til å søke Jehova nå, før hans «vredesdag», mens han er å finne. I den store trengsel vil det være for sent! — Sefanja 2: 2, 3; Romerne 13: 11, 12; Åpenbaringen 16: 14, 16.

14. Hvilke grunner har vi til å søke Gud?

¹⁴ Alle mennesker burde søke Guds gunst nå. Apostelen Paulus sa i Apostlenes gjerninger 17: 26—28: «[Gud] lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» Den siste setningen, «for det er i ham vi lever, beveger oss og er til», gir oss god grunn til å søke Gud. Takket være Jehovas ufortjente godhet lever vi i den smale, men livsviktige biosfæren her på den lille jordkloden. Bør vi ikke være takknemlige mot universets suverene Herre? Og bør vi ikke vise vår takknemlighet i praksis? — Apostlenes gjerninger 4: 24.

15. a) Hva mente historikeren Arnold Toynbee var formålet for en høyere religion? b) Hva må vi gjøre for å kunne herliggjøre Gud?

¹⁵ Historikeren Arnold Toynbee skrev en gang: «Det sanne formål for en høyere religion består i å innpode de åndelige bud og sannheter som er det vesentlige i religionen, i så mange sjeler som man kan nå, for at hver enkelt av disse sjelene derved kan bli i stand til å nå menneskets sanne mål. Menneskets sanne mål består i å lovprise Gud og fryde seg over Ham for evig.» (Historiesyn og religiøs tro, side 281) For å lovprise og herliggjøre Gud må vi først søke ham og tilegne oss nøyaktig kunnskap om ham og hans hensikter. Jesajas oppfordring er derfor i høyeste grad aktuell: «Søk [Jehova] mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til [Jehova], så vil han vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.» — Jesaja 55: 6, 7.

Hvilken praktisk hjelp kan vi tilby?

16. a) Hvilke utfordringer står den kristne menighet overfor? b) Hvordan kan vi i praksis hjelpe andre til å tjene Jehova?

¹⁶ De millioner interesserte som ennå ikke er aktive forkynnere, utgjør en utfordring til oss andre. Hva gjør vi i praksis som eldste, menighetstjenere, pionerer og menighetsforkynnere for å hjelpe disse som er velvillig innstilt overfor sannheten, så de aktivt kan utøve den sanne tilbedelse sammen med oss? Én ting vi kan gjøre for å yte praktisk hjelp der hvor det er behov for det, er å dra innom dem og ta dem med på møtene i Rikets sal, så de også regelmessig kan erfare Jehovas ånds virksomhet. Paulus’ oppfordring i Hebreerne 10: 24, 25 er like viktig i dag som den var den gangen: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» Vi oppfordrer alle som ønsker å erfare Jehovas velvilje, til å komme sammen med Jehovas vitner regelmessig i Rikets sal på sitt hjemsted.

17. Hvilke spørsmål trenger vi å svare på hvis vi skal kunne hjelpe dem som studerer Bibelen, til å gjøre fremskritt i sin søken etter Jehova?

¹⁷ Hvis vi studerer Bibelen med en som regelmessig overværer møtene, kan vi da hjelpe ham eller henne til å bli kvalifisert til å bli en forkynner av det gode budskap? (Se Organisert for å fullføre vår tjeneste, sidene 97—99.) Når vedkommende er blitt en udøpt forkynner, innbyr vi da ham eller henne til å bli med oss ut i det offentlige forkynnelsesarbeidet og til å bli med på studier og gjenbesøk? (Se Vakttårnet for 1. desember 1989, side 31.) Oppmuntrer vi med andre ord slike nye ved at vi så snart de er blitt kvalifisert til å delta i forkynnelsesarbeidet, lar dem selv se hvilke gode resultater dette arbeidet gir? — Matteus 28: 19, 20.

Jehova er vår søken verdig

18. Hvordan har Jehova vist menneskeheten barmhjertighet?

¹⁸ På grunn av Kristi Jesu gjenløsningsoffer laster ikke Jehova oss for våre tidligere synder og vår tidligere forsømmelse hvis vi angrer og viser tro. Legg merke til hva David sa: «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. Så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er [Jehova] barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» — Salme 103: 10—14; Hebreerne 10: 10, 12—14.

19. Hvilken oppmuntring er det for dem som har drevet bort fra sannheten?

¹⁹ Jehova er virkelig en kjærlig og barmhjertig Gud. Hvis vi ydmykt og angerfullt vender oss til ham, vil han tilgi og glemme. Han bærer ikke nag i det uendelige og straffer ikke syndere med evig pine i et brennende helvete. Nei, som Jehova sa: «Jeg, ja jeg, er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld; dine synder kommer jeg ikke mer i hu.» For en oppmuntring det bør være for dem som har drevet bort fra sannheten og har forsømt sitt forhold til Jehova! De blir også oppfordret til å søke Jehova nå og komme tilbake og aktivt slutte seg til det folket som bærer hans navn. — Jesaja 43: 25.

20, 21. a) Hvilket oppmuntrende eksempel har vi fra det gamle Juda? b) Hva måtte innbyggerne i Juda gjøre for å få Jehovas velsignelse?

²⁰ Hva dette angår, har vi et oppmuntrende eksempel i kong Asa i det gamle Juda. Han utryddet falsk tilbedelse i sitt rike, men det fantes likevel spor etter hedensk gudsdyrkelse. Beretningen i 2. Krønikebok 15: 2—4 forteller hva profeten Asarja sa til Asa som en påminnelse: «[Jehova] er med dere så sant dere holder dere til ham. Søker dere ham, lar han dere finne ham; men går dere bort fra ham, vil han vende seg bort fra dere. I lang tid hadde Israel ingen sann Gud . . . Men når de kom i nød, vendte de om til [Jehova], Israels Gud. De søkte ham, og han lot seg finne av dem.»

²¹ Jehova lekte ikke gjemsel med kong Asa, men ’lot seg finne av ham’. Hvordan reagerte kongen på dette budskapet? Versene 8 og 12 i det samme kapitlet svarer: «Da Asa hørte disse ord . . . , fikk han nytt mot og sørget for å få bort alle de avskyelige gudebildene i hele Juda . . . Han satte også i stand [Jehovas] alter som stod foran forhallen i templet. Og [Juda] gjorde den avtale at de skulle søke [Jehova], sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og hele sin sjel.» Ja, de søkte oppriktig Jehova «av hele sitt hjerte og hele sin sjel». Hva førte det til for folket? Vers 15 forteller: «Hele folket i Juda gledet seg over denne eden; for de hadde sverget den av hele sitt hjerte og søkt Herren med hele sin vilje. Derfor lot han seg finne av dem, og han gav dem ro på alle kanter.»

22. Hva oppmuntrer oss til nå å være aktive i tjenesten for Jehova?

²² Burde ikke dette oppmuntre oss alle til aktivt å gå inn for den rene tilbedelse av Jehova? Vi vet at muligheten til å lovprise Jehova står åpen for millioner av flere. Mange av dem er uten tvil i ferd med å foreta forandringer i sitt liv for å oppfylle de bibelske kravene til dem som skal tjene Jehova. Andre vokser i innsikt og tro, søker Jehova og vil snart bli ansporet til å gjøre andre igjen kjent med det rene språk ved å gi dem en grundig forståelse av sannheten om Jehova og hans rike. Og hvorfor er det så viktig at vi alle søker Jehova nå mens han er å finne? Fordi hans lovte, nye verden er nær! — Jesaja 65: 17—25; Lukas 21: 29—33; Romerne 10: 13—15.

Husker du?

◻ Hvem viser likegyldighet overfor den sanne Gud, Jehova?

◻ I hvilken grad virker religion ofte inn på folks oppførsel?

◻ Hvilken mulighet er det for at det skal bli flere aktive Jehovas vitner?

◻ Hvorfor er det nå tid for nidkjærhet og handling?

◻ Hvorfor er Jehova vår søken verdig?

[Bilde på side 10]

Mange venner av Jehovas vitner som overværer minnehøytiden, er mulige tjenere for Gud

Antall til stede på minnehøytiden i 1990: 9 950 058

Høydepunktet i antall forkynnere i 1990: 4 017 213

[Bilde på side 12]

På kong Asas tid vendte folket om til Jehova