Spørsmål fra leserne

◼ Hvorfor antydet Vakttårnet for 15. september 1988 at protestantismen har gjort seg uren i enda høyere grad enn katolisismen?

Dette ble sagt fordi det passer med både profetien og de faktiske forhold. I Esekiel, kapittel 23, blir de billedlige Ohola og Oholiba beskrevet som to umoralske søstre. Tistammeriket Israel ble fremstilt ved Ohola, mens Oholiba var et bilde på tostammeriket Juda. I sin omtale av disse symbolske kvinnene skrev Vakttårnet for 15. september 1988 på side 21:

«Oholiba (Juda) fulgte en enda syndigere handlemåte enn sin søster og erfarte derfor en nasjonal katastrofe under babylonernes angrep i 607 f.Kr. Hennes barn falt for sverd eller ble bortført som fanger, og hun selv ble vanæret blant nasjonene. I likhet med Ohola og Oholiba begår også kristenheten åndelig ekteskapsbrudd, som er en synd mot den Gud kristenheten hevder at den tilber. Protestantismen med dens mange trosretninger har gjort seg uren med verdens kommersielle og politiske makter i enda høyere grad enn sin eldre søster, katolisismen. Jehova vil derfor sørge for at hele kristenheten blir ødelagt.»

På kirkemøtet i Nikaia i år 325 e.Kr. og i tiden deretter sørget keiser Konstantin for at den hedenske romerske statskultus ble smeltet sammen med den frafalne kristendom, og derved ble han overhode for den nye katolske kirke. Den romersk-katolske kirke ble altså til i det fjerde århundre. Protestantismen oppstod ved reformasjonen i det 16. århundre. På samme måte som Ohola (Israel) var eldre enn Oholiba (Juda), betegnet derfor Vakttårnet med rette katolisismen som en eldre søster av protestantismen.

Men hvordan kan det sies at «protestantismen . . . har gjort seg uren med verdens kommersielle og politiske makter i enda høyere grad enn sin eldre søster, katolisismen»? Fordi de faktiske forhold passer med profetien, som sier: «Dette så hennes søster Oholiba. Likevel ble hun enda verre enn søsteren i sin elskovstrang og sitt utuktige liv.» — Esekiel 23: 11.

Som deler av Babylon den store, den falske religions verdensrike, har både katolisismen og protestantismen vært sterkt innblandet i det denne verdens kommersielle og politiske elementer foretar seg. (Åpenbaringen 17: 1—6; 18: 1—19) Det er nok så at et enkelt protestantisk kirkesamfunn kan ha mindre innflytelse enn den mektige romersk-katolske kirke. Men samlet overgår de mange protestantiske kirkesamfunn den ene katolske kirke i makt og innflytelse. Protestantismen har for eksempel stor innflytelse i enkelte mektige industriland, der noen protestantiske geistlige søker høye politiske embeter. Dette er derfor én måte protestantismen, med sine mange kirkesamfunn, har gjort seg uren på i enda høyere grad en katolisismen.

Men også på en annen måte har protestantismen vært «enda verre enn søsteren i sin elskovstrang» og vært enda mer klanderverdig enn katolisismen. På hvilken måte? Jo, ved reformasjonen fikk protestantismen i det minste et håp om og visse muligheter for større åndelig opplysning. Det var faktisk enkelte av reformatorene som gjorde seg oppriktige og bemerkelsesverdige anstrengelser i denne retning. Men da alt kom til alt, beholdt protestantene uforandret slike ubibelske læresetninger som treenighetslæren, læren om menneskesjelens udødelighet og læren om et brennende helvete. I likhet med katolikkene har de også gjort seg skyldig i å være med på å dyrke skapninger og på å sette menneskers tradisjoner foran Bibelens sannheter. — Matteus 15: 1—9; 23: 9, 10.

I denne forbindelse er det interessant å merke seg det som ble sagt i boken Det store Opgør, bind 1, i 1931. På side 310 het det i denne boken (utgitt av Selskapet Vakttårnet, men ikke lenger på lager) om Esekiel 23: 11—13: «Protestantismen oppstod ved at man så hvorledes katolisismen hadde besmittet seg ved forbindelse med verdens kommersielle og politiske makthavere, og protestantene gikk strengt i rette med katolikkene av den grunn. Men senere har protestantismen gjort seg skyldig i nøyaktig det samme selv, ja, har handlet enda verre. . . . De har begge handlet på samme måte, men den protestantiske kirke har hatt større lys enn den romerske og er derfor mer forkastelig.»

[Bilde på side 30]

Konstantin smeltet sammen frafallen kristendom med den hedenske romerske statskultus og ble dermed overhodet i den nye katolske kirke

[Rettigheter]

The Metropolitan Museum of Art, testamentarisk gave fra F. F. Thompson, 1926 (26.229)