Kunngjør Jehovas navn!
«La oss ved ham alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn.» — HEBREERNE 13: 15.
1. Hva oppfordret profeten Hosea sine landsmenn til å gjøre?
JEHOVAS profet Hosea hadde et livsviktig budskap til de øvrige israelittene. I det åttende århundre før vår tidsregning formante han de egensindige menneskene på den tiden til å angre og vende om. Han sa: «Kom med ydmyke ord og vend om til [Jehova]! Si til ham: Forlat all misgjerning og ta imot det gode vi kan yte — la oss betale med okser, med våre lepper.» (Hosea 14: 3, EN) Denne inntrengende oppfordringen i Hoseas profeti om at israelittene skulle komme til Jehova med sine leppers «okser», innebar at de skulle angre og vende om og frambære lovprisningsoffer for Gud.
2. Hva slags offer oppfordret apostelen Paulus de kristne til å frambære?
2 Jehovas vitner i vår tid frambærer også sine leppers «okser». De følger den formaningen apostelen Paulus kom med da han hentydet til disse ordene i Hoseas profeti og skrev: «La oss ved ham [Jesus Kristus] alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn.» (Hebreerne 13: 15) Guds tjenere lovpriser Jehova med glede, blant annet når de forkynner om Riket. — Matteus 24: 14.
3. Hvordan kan vi frambære et «lovprisningsoffer» for Jehova, og hvilke menneskers virksomhet skal vi nå se på?
3 Det å kunngjøre Jehovas navn offentlig er et ufortjent privilegium for ufullkomne mennesker. For en glede det er for oss å fortelle andre om vår Gud og derved bære fram for Jehova «et lovprisningsoffer», våre leppers «okser»! Vi som offentlig forkynner det gode budskap om Riket i vår tid, kan bli styrket ved å undersøke hva Bibelen forteller oss om Jehova Guds profeter og andre tjenere. Av deres livsløp kan vi lære mye som kan hjelpe oss til å finne glede i vår forkynnergjerning. — Romerne 15: 4.
Profetenes oppgave
4, 5. a) Hva betyr de ordene i den hebraiske og den greske grunnteksten som blir oversatt med «profet»? b) Hva er det som viser at profetene hadde en viktig oppgave i Guds ordning?
4 Jehovas profeter hadde det privilegium å kunngjøre hans budskap offentlig. Opprinnelsen til det hebraiske ordet for «profet» (na·viʼʹ) er uviss, men måten det blir anvendt på i Bibelen, viser at sanne profeter var talsmenn for Jehova, at de var Guds menn som kom med inspirerte budskaper. Det greske ordet som blir gjengitt med «profet» (pro·feʹtes), betyr bokstavelig «en som uttaler seg», en som sier noe «framfor» eller «foran» noen. En profet er en som forkynner budskaper som tilskrives en guddommelig kilde. Guds sanne profeter forutsa ofte, men ikke alltid, framtidige begivenheter.
5 Oppslagsverket M’Clintock and Strong’s Cyclopœdia sier om profetenes oppgave i Guds ordning: «Av og til ble de rådspurt . . . Men langt oftere følte de en indre tilskyndelse til å henvende seg til folk uten å være rådspurt, og de var ikke redde for å stå fram på steder hvor deres nærvær kanskje vakte vrede og skrekk.» (Bind VIII, side 640) La oss se på noen eksempler som viser hva som fikk profetene til å opptre så fryktløst.
Følelser og motivasjon
6, 7. Hva sa Jehova at hans profet Esekiel skulle spise, og hvilken virkning hadde dette?
6 Før Jerusalem ble ødelagt i 607 f.v.t., talte Jehova til de landflyktige jødene i Babylon gjennom sin profet Esekiel. Jehova sa til ham: «Menneske, ét det du finner her! Ét denne bokrullen! Gå så og tal til Israels ætt!» Esekiel adlød. Han sa: «Jeg åpnet munnen, og han lot meg ete bokrullen. ’Menneske,’ sa han, ’mett din mage og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.’ Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning.» — Esekiel 3: 1—3.
7 Kroppen vår tar til seg næringsstoffer fra den maten vi spiser, og disse næringsstoffene blir på en måte en del av oss. Den bokrullen Esekiel spiste — Jehovas budskap som profeten skulle kunngjøre — skulle likeledes bli en del av ham og virke på hans følelser. Guds ord virket så ansporende på Esekiels innerste følelser at det var en glede for ham å kunngjøre dem offentlig. Hvis du er et vitne for Jehova, finner du da glede i å kunngjøre Guds budskap offentlig?
8, 9. Hva ansporet Amos til å profetere?
8 Tenk også på profeten Amos. Han levde i det niende århundre før vår tidsregning og var en av de første hebraiske profetene som skrev en bibelsk bok som fikk hans eget navn. I likhet med Esekiel var Amos en åpenhjertig forkynner av Jehovas ord. Ja, uttrykket «så sier [Jehova]» eller «derfor sier [Jehova]» forekommer hele 11 ganger i den boken som bærer hans navn. (Amos 1: 3, 6, 9, 11, 13; 2: 1, 4, 6; 3: 12; 5: 4; 7: 17) Amos følte at det var nødvendig å kunngjøre Guds ord offentlig.
9 Som Guds profet reagerte Amos positivt på Guds kunngjøringer ved å handle resolutt. Gjennom Amos sa Gud: «Når løven brøler, hvem må ikke da bli redd? Når Herren [Jehova] har talt, hvem må ikke da profetere?» (Amos 3: 8) Profeten fikk en uimotståelig motivasjon til å kunngjøre Jehovas budskap.
10. Hvordan reagerer Jehovas tjenere i vår tid når de møter motgang i forkynnelsesarbeidet?
10 I likhet med en løve brøler Jehova ut domsbudskaper mot den nåværende, onde verdens ordning. I likhet med Amos føler Jehovas tjenere i vår tid at de er nødt til å kunngjøre Guds ord offentlig. Selv når de blir truet av motstandere, følger de apostlene Peter og Johannes’ eksempel. De erklærte bestemt: «Vi for vår del kan ikke holde opp med å tale om de ting vi har sett og hørt.» Apostlene slo også fast: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 4: 20; 5: 29) Hvordan er det med oss? Vi gjør vel i å granske våre egne følelser angående det å kunngjøre Jehovas navn offentlig.
«Av hjertets overflod»
11. Hva bør få oss til å holde ut i arbeidet med å kunngjøre Jehovas navn offentlig?
11 Det kan ikke herske noen tvil om at Jehovas profeter var takknemlige for sine privilegier. En lignende takknemlighet mot Jehova bør få oss til å komme med en offentlig kunngjøring av hans navn. Salme 145: 1, 2 sier: «Jeg vil lovsynge deg, min Gud og konge, og velsigne ditt navn til evig tid. Jeg vil love deg hver eneste dag og prise ditt navn til evig tid.» Er disse ordene også et uttrykk for din holdning? Et regelmessig studium av Bibelen hjelper oss til å få en dypere verdsettelse av det Jehova har gjort, gjør og vil gjøre for oss. Og når vi studerer Bibelen sammen som en familie, merker vi sikkert at Guds Ord utfolder kraft og får oss til å ønske å snakke om ham og hans hensikter. (Hebreerne 4: 12) For å bli effektive til å kunngjøre Jehovas navn offentlig, må vi også gjøre god bruk av de kristne publikasjonene som Jehova Gud har skaffet til veie gjennom den salvede «tro og kloke slave». — Matteus 24: 45—47.
12. Hvordan kan kristne møter og meditasjon hjelpe oss til å forkynne offentlig?
12 Hvis vi skal kunne lovprise Jehova av et takknemlig hjerte, må vi regelmessig overvære kristne møter. Alle Jehovas tjenere bør gi akt på apostelen Paulus’ formaning: «La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.» (Hebreerne 10: 24, 25) Er du regelmessig til stede på kristne møter? Snakker du ofte om de bibelske sannhetene og de fine opplevelsene og de gode nyhetene om framgangen i den teokratiske virksomhet som du hører om på Guds folks møter? Hvis du er tilbakeholdende med å uttale deg om Jehova og hans hensikter, bør du ta deg tid til å meditere over hans Ord, så hans tanker kan trenge dypt ned i ditt hjerte. (Salme 77: 13, NW; 143: 5) Ja, både kristne møter og det at du regelmessig mediterer over Guds Ord, bør hjelpe deg til å verdsette det store privilegium det er å komme med en offentlig kunngjøring om Jehovas navn.
13. Hvordan ’bringer vi fram det som er godt’, fra vårt hjerte?
13 Med hjertet fylt av takknemlighet mot Jehova bringer vi fram det som er godt. «Et godt menneske bringer fram det som er godt, fra sitt hjertes gode forråd,» sa Jesus, «men et ondt menneske bringer fram det som er ondt, fra sitt onde forråd; for av hjertets overflod taler hans munn.» (Lukas 6: 45) Kan vi ’bringe fram det som er godt’, på noen bedre måte enn ved å kunngjøre Jehovas navn og fortelle om hans hensikter til våre naboer og våre slektninger — ja, til alle vi treffer?
Resultater av den offentlige kunngjøringen
14. a) Hva kan den som forkynner, og den som hører på Rikets budskap, få erfare? b) Hva blir utrettet ved det arbeid som består i å forkynne om Riket?
14 Guds profeter fant glede i sin tjeneste, og det de sa, var til gagn for mottagelige tilhørere. På samme måte er den offentlige kunngjøringen av Rikets budskap også til stor glede for dem som forkynner det. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Den er også til stort gagn for dem som hører på og setter pris på det de hører. Det å ta imot det gode budskap hjelper folk til å overvinne depresjon eller til å mestre sin depresjon. De som har mistet noen som står dem nær, gleder seg over utsikten til en oppstandelse. De som er avhengige av nikotin, heroin og andre vanedannende stoffer, slipper fri fra sitt slaveri under disse stoffene. Mange blir bygd opp i moralsk henseende, og alle som tar imot Bibelens sannhet, oppnår åndelig frihet. (Johannes 5: 28, 29; 8: 32) Det at Riket blir gjort kjent som menneskenes eneste håp, tjener også som en advarsel til de onde, mens det vekker glede hos de oppriktige. På den måten blir menneskene skilt i to grupper, en som skal gå bort til «evig avskjærelse», og en som skal få «evig liv» når Guds dom over denne onde verden blir fullbyrdet. (Matteus 24: 14; 25: 31—46; Esekiel 33: 1—9; 1. Timoteus 2: 3, 4) Vårt forkynnelsesarbeid er en redningsaksjon som det aldri har vært maken til, den mest omfattende offentlige forkynnelse som noen gang er blitt eller vil bli utført på jorden.
15. Hva kan gjøres for å hjelpe dem i vårt distrikt som kan komme til å fortjene det?
15 Som Jehovas vitner i denne tiden tjener vi med glede og i lydighet som slaver for vår himmelske Far. (Romerne 12: 11) Det er en glede for oss å sette av tid til å delta regelmessig i forkynnelsen av det gode budskap offentlig og fra hus til hus. (Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20) Rapporter som kommer inn fra hele verden, viser at det fremdeles finnes folk i våre distrikter som fortjener å få besøk. Etter hvert som forholdene i verden forandrer seg, blir folk berørt av det på forskjellige måter. Mange er helt uventet blitt flyktninger, utlendinger i et fremmed land. Kanskje det befinner seg noen slike i det distriktet hvor vi forkynner. La oss i så fall gjøre hva vi kan, for å hjelpe dem i åndelig forstand når vi er opptatt i «det hellige arbeid med Guds gode budskap». (Romerne 15: 16) Noen kristne har lært seg et nytt språk for å kunne forkynne det gode budskap om Riket for slike mennesker.
16. Hva kan hjelpe oss til å holde ut i arbeidet med å kunngjøre Jehovas navn?
16 Mange av Guds profeter fikk svært vanskelige oppdrag. Det var ikke lett for dem å forkynne budskaper fra Gud for uimottagelige mennesker. Det er heller ikke alle som nå er innviet til Jehova, som finner det lett å forkynne Hans navn offentlig, spesielt i distrikter hvor folk flest er avvisende. Men hvis vi har den tryggheten som vi får ved å studere Guds Ord under bønn, og ved at vi blir styrket av Jehova, kan vi holde ut i arbeidet med å forkynne Rikets budskap. (Filipperne 4: 13; Åpenbaringen 14: 6) Hva kan vi ellers i denne forbindelse lære av Jehovas profeter og hans andre tjenere i fortiden?
Samarbeid i felttjenesten
17. Hvilke bibelske eksempler kan vi nevne på tjenere for Gud som hadde et gagnlig samarbeid i tjenesten?
17 Da Guds profet Moses utførte sitt oppdrag, fikk han til å begynne med hjelp av sin eldre bror, Aron. Jehova sa til Moses: «[Aron] skal tale til folket for deg. Slik skal han være munn for deg.» (2. Mosebok 4: 16) Tenk også på hvordan det var på profetene Elias og Elisjas tid, da «profetdisiplene» var i virksomhet. Disse «profetdisiplene» var tydeligvis grupper av Guds tjenere som arbeidet sammen, og som utvilsomt hadde glede av å være sammen. (2. Kongebok 2: 3—5; 4: 38; jevnfør 1. Samuelsbok 10: 5, 10.) Moses og Aron og «profetdisiplene» var riktignok ikke opptatt med å forkynne det gode budskap om Riket, men det fellesskapet de hadde, var iallfall til gagn for dem. Da Jesus Kristus flere hundre år senere sendte ut 70 disipler i tjenesten, sendte han dem ut «to og to», og de hadde utvilsomt gagn av det fellesskapet dette gav dem. — Lukas 10: 1—16; jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 10, 11; 20: 20.
18. Hvordan har samarbeid i tjenesten vært nyttig i vår tid?
18 I 1953 fikk Jehovas vitner i stand et samarbeidsprogram som gikk ut på at Rikets forkynnere skulle gå sammen i felttjenesten. Dette ble naturligvis ikke gjort bare med tanke på at de skulle ha selskap i tjenesten. Hensikten med dette opplæringsprogrammet var å gjøre Guds tjenere bedre skikket til å undervise andre og forkynne det gode budskap. Med dette i tankene gikk mer erfarne Rikets forkynnere sammen med nyere forkynnere i tjenesten. Denne opplæringen i tjenesten fra hus til hus har vært meget nyttig og har hjulpet Jehovas folk til å bli dyktigere til å kunngjøre hans navn offentlig. (1. Timoteus 4: 16) I dag kan det også av hensyn til forkynnernes sikkerhet være tilrådelig at de arbeider sammen «to og to» i tjenesten, særlig i visse områder.
19. Hva bør vi huske angående det å sette seg personlige mål i tjenesten?
19 Enten du arbeider sammen med en medtroende i tjenesten eller du går til en dør alene, bør du anstrenge deg for å nå et personlig mål eller oppnå en bestemt hensikt. Målet bør være realistisk og innen rekkevidde. Trenger du hjelp til å tilpasse den innledningen du bruker, slik at den vekker interesse hos folk i ditt distrikt? I så fall kan du kanskje gå sammen med en pioner, en heltidsforkynner, eller en forkynner som kanskje er spesielt flink til å benytte gode innledninger. Den du går sammen med, kan kanskje hjelpe deg med å forberede og benytte de innledningene som er foreslått i Vår tjeneste for Riket eller i boken Resonner ut fra skriftene. Hør godt etter hvordan din medarbeider ordlegger seg i forkynnelsen fra hus til hus. Forsøk å gjøre det på en lignende måte selv inntil du mestrer denne siden ved din tjeneste.
20, 21. Hvordan kan det å samarbeide i felttjenesten bli til særlig stor nytte?
20 Trenger du hjelp til å foreta effektive gjenbesøk med tanke på å starte et hjemmebibelstudium? Kanskje din bokstudieleder kan hjelpe deg med å få i stand et samarbeid i felttjenesten med en Rikets forkynner som har vært ganske flink til å starte bibelstudier. Vær ikke en passiv ledsager når dere foretar gjenbesøk sammen. Etter at din medarbeider har vist hvordan han eller hun griper saken an ved et besøk, vil du kanskje finne det vel verdt å komme med en lignende presentasjon på neste gjenbesøk. Din medarbeider vil kunne bistå deg når du gjør det, og gi gode råd etterpå. — Jevnfør Galaterne 6: 6.
21 En slik kjærlig støtte fra en medarbeider i felttjenesten kan hjelpe deg til å nå dine mål i tjenesten. Denne hjelpen og din egen dype verdsettelse av den kjærlige godhet Jehova viser ved å la deg få det privilegium å utføre denne gjerningen, vil bidra til at du blir enda dyktigere til å forkynne om Riket. Måtte du også verdsette det privilegium å prise Jehova ved at du alltid taler vel om ham og regelmessig kunngjør hans navn offentlig. — Salme 145: 1, 2, 9—13.
22. Hvilke spørsmål vil vi finne svar på i vårt neste studium?
22 Som Jehovas vitner oppsøker vi folk gang på gang i vår tjeneste fra hus til hus. Mange hører på det gode budskap med stor verdsettelse. Men noen stiller seg kanskje avvisende til å høre på Rikets budskap. Hva bør vi da gjøre? Hvordan kan vi vise utholdenhet i den gjerningen Jehova har satt sitt folk til å utføre? Hvilke bibelske eksempler kan være til hjelp og veiledning for oss? Disse spørsmålene vil bli besvart i den neste artikkelen.
Fikk du tak i disse punktene?
◻ Hva sa både Hosea og apostelen Paulus om det å frambære offer for Gud?
◻ Hva ansporet Esekiel og Amos til å profetere?
◻ Hvordan bør vi se på vårt arbeid med å forkynne om Riket?
◻ Hvordan kan det være nyttig å samarbeide i felttjenesten?
[Bilde på side 13]
Målbevisst samarbeid kan hjelpe oss til å forbedre vår tjeneste