Pionerene er til velsignelse og blir velsignet
«PIONERTJENESTEN er mye mer verd enn en lysende verdslig karriere. Ingenting gir større tilfredshet enn å hjelpe andre til å lære Jehova og hans sannhet å kjenne.» Det sa en kristen kvinne som har valgt pionertjenesten — å forkynne om Riket på heltid — som sin karriere, eller livsgjerning. Hvilken annen karriere kan bringe en slik lykke?
Pionertjenesten er både et opphøyd mål og et dyrebart privilegium. Hvordan kan en slå inn på en slik kurs i livet? Og hvordan kan en holde ut i pionertjenesten lenge nok til å høste de velsignelsene den bringer?
To faktorer er avgjørende. For det første må forholdene ligge til rette. Mange har en livssituasjon som gjør det helt umulig for dem å være pionerer. For det andre må en ha de rette åndelige kvalifikasjoner og en rett åndelig innstilling. Alle bør selvfølgelig arbeide for å framelske modne kristne egenskaper, uansett om deres nåværende situasjon gir dem anledning til å være pionerer eller ikke.
Hvorfor noen er pionerer
Hvilke kvalifikasjoner må en ha for å kunne lykkes som pioner? Det er naturligvis viktig å være en dyktig forkynner. Pionerene må vite hvordan de skal presentere det gode budskap for fremmede, foreta gjenbesøk hos interesserte og lede hjemmebibelstudier. En pioner som ikke behersker dette, kan lett bli motløs. Men også andre faktorer er av stor betydning.
Alt som har med vår tilbedelse å gjøre, er knyttet til vårt forhold til Jehova og hans organisasjon. Det gjelder også pionertjenesten. En ung pioner som heter Rado, sa: «For de unge er det ikke noe som er bedre enn å tenke på Jehova og vandre på sannhetens vei.» Ja, gjennom pionertjenesten kan de unge på en fin måte vise at de har kjærlighet til Jehova og står i et nært forhold til ham. — Forkynneren 12: 1.
Kunnskap og forstand er også uunnværlig. (Filipperne 1: 9—11) Dette er i virkeligheten det drivstoff som holder din åndelige motor i gang. Et regelmessig personlig studium er av avgjørende betydning hvis vi skal unngå å «kjøre tom» i åndelig forstand og miste vår entusiasme og faste overbevisning. Den kunnskapen vi tilegner oss, bør naturligvis også virke inn på hjertet, ikke bare på intellektet. (Ordspråkene 2: 2, EN) I tillegg til personlig studium må vi derfor ha tid til å be og meditere, slik at den kunnskapen vi får, trenger ned i hjertet. Da vil vi ønske å være pionerer, hvis vår situasjon tillater det. — Jevnfør Esra 7: 10.
Å ta opp pionertjenesten krever også at en har en selvoppofrende ånd. En ung mann som heter Ron, hadde planer om å begynne som pioner. Han ventet bare på at forholdene skulle bli lagt til rette, slik at han kunne gå i gang. Nærmere bestemt ville han ha en jobb som gjorde at han kunne være pioner og samtidig unne seg litt luksus. Da han nevnte dette for en moden søster, sa hun noe som rystet ham: «Jehova velsigner gjerninger, ikke løfter.» Ron fant en jobb som var dårligere betalt, men som gav ham tid til å være pioner. Å anvende Matteus 6: 25—34 vil hjelpe en til å klare seg med en lavere inntekt.
Å være villig til ydmykt å følge gode forslag kan hjelpe oss til å begynne i pionertjenesten. Tidlig i sitt kristne liv framelsket Hanna et ønske om å bli pioner. Men hun ble ikke pioner så lenge hun hadde små barn å ta seg av, og senere ble hun oppslukt av en yrkeskarriere. God veiledning fra årvåkne eldste fikk henne imidlertid til å gi avkall på sin interessante verdslige karriere og ta opp pionertjenesten. Hanna erfarer nå stor glede ved å føre andre fram til innvielse og ved å hjelpe uvirksomme.
Takknemlighet for hva sannheten har gjort i ens liv kan også være en spore til å begynne som pioner. Tenk på det som skjedde med en kvinne som var sterkt deprimert. Ekteskapet var i ferd med å gå i oppløsning. Men situasjonen forandret seg dramatisk da hun lærte sannheten i Guds Ord og anvendte den i praksis. Opprømt over hva sannheten hadde gjort for henne, fant hun ut at den beste måten å vise verdsettelse på var å begynne som pioner og hjelpe andre. Det gjorde hun, og nå erfarer hun velsignelser i form av mange bibelstudier og et lykkelig familieliv.
Andre kan hjelpe
Pionerer avler ofte flere pionerer. Rado, som er nevnt tidligere, var seks år da to pionerer begynte å studere Bibelen sammen med foreldrene hans. Mens han ennå var svært ung, var han regelmessig med disse heltidsforkynnerne ut i felttjenesten. Rado ble selv alminnelig pioner da han var 17 år. En annen ung mann, Arno, ble oppdratt i et kristent hjem, men ble åndelig svak. Senere gikk han inn for å gjenvinne sin åndelige styrke, og nå sier han: «Jeg fikk mye oppmuntring fra pionerene. Jeg var mye sammen med dem, spesielt i skoleferiene, og noen ganger rapporterte jeg hele 60 timer i måneden i felttjenesten. Derfra var skrittet til å bli alminnelig pioner [som innebærer å bruke 90 timer i måneden] ikke så stort.» Slike ungdommer er i høy grad blitt hjulpet av å meditere over veiledningen i 1. Korinter 7: 29—31 om ikke å bruke verden fullt ut.
Pionerånden slår lettere rot i et hjem hvor åndelige interesser settes på førsteplassen og foreldrene oppmuntrer barna til å begynne i heltidstjenesten. Philo, som vokste opp i et slikt hjem, forteller: «Mange rådet meg til å utdanne meg videre, til å arbeide for en verdslig framtid. Men foreldrene mine hjalp meg til å treffe et klokere valg. De sa at hvis jeg virkelig ønsket å bygge for framtiden, burde jeg prioritere det å utvikle et nært forhold til Jehova.»
Også en ung kvinne som heter Thamar, gir foreldrenes eksempel og anstrengelser æren for at hun tok opp pionertjenesten. Hun sier: «Jeg kan ikke si nøyaktig når jeg fikk et åndelig syn på livet, men jeg vet at det ikke er medfødt. Det at foreldrene mine alltid har tatt del i felttjenesten regelmessig og overvært møtene, og også deres dype kjærlighet til sannheten, har i høy grad hjulpet meg til å utvikle en åndelig innstilling.»
Hvordan du kan holde ut
Etter at en har begynt i pionertjenesten, må en holde ut for fullt ut å kunne høste velsignelsene av dette forstandige valget i livet. Det kan gis mange praktiske råd i den forbindelse. Pionerene gjør for eksempel vel i å lære seg å planlegge tiden, slik at den blir mest mulig produktiv. Men det viktigste er fortsatt ens forhold til Jehova og hans organisasjon.
Dette er knyttet til at en gjør god bruk av bønn. «Da jeg kom i sannheten, hadde jeg svært lyst til å bli pioner,» sier Cor. Hans far forlangte imidlertid at han først måtte gjennomgå et kurs ved en landbrukshøyskole. Deretter begynte Cor som pioner. Senere giftet han seg, og hans kone sluttet seg til ham i pionertjenesten. Så ble hun gravid, og Cor måtte ta stilling til om han skulle fortsette i pionertjenesten eller ikke. «Jeg bad ofte til Jehova og la fram for ham mitt inderlige ønske om å fortsette som pioner,» sier Cor. Til slutt fant han et arbeid som gjorde at han kunne være pioner samtidig som han forsørget familien.
Å være tilfreds med det en trenger til livets opphold, er en annen faktor som kan hjelpe en til å holde ut i pionertjenesten. Apostelen Paulus skrev: «La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting. For han har sagt: ’Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.’» (Hebreerne 13: 5) Å være «tilfreds med de nåværende ting» har hjulpet Harry og Irene til å fortsette som pionerer. Irene, som er blind, har vært pioner i åtte år. «Vi har aldri betraktet vår økonomiske situasjon som et problem,» sier hun. «Vi har bare sørget for ikke å påta oss unødige økonomiske byrder. Vi har alltid beregnet omkostningene. Vi har bestandig levd enkelt, men har likevel hatt mange gleder, og vi er blitt rikt velsignet.»
Mange gleder og velsignelser
Thamar kan se tilbake på over ni år i pionertjenesten, og hun sier: «Du blir svært nær knyttet til Jehova; det er som om han faktisk holder deg i hånden.» (Salme 73: 23) Hun har også møtt enkelte prøvelser. «Mine egne og andres ufullkommenheter plaget meg av og til,» forteller Thamar. «Dessuten pleide jeg å se på brødre og søstre som hadde valgt en mer givende livsstil materielt sett, noe som virket ganske forlokkende når jeg var ute og trasket i regnet og kulden. Men innerst inne ville jeg aldri bytte. Hva annet enn pionertjenesten kan gi en slik glede, en slik åndelig tilfredshet og slike velsignelser?» Verdsetter du høyt slike gleder og velsignelser?
Fordi pionerene bruker mye tid i den kristne tjeneste, kan de hjelpe mange til å få kunnskap om Bibelens sannhet. Harry og Irene, som er nevnt tidligere, sier: «Det finnes mange privilegier i Jehovas organisasjon, men det å hjelpe nyinteresserte til å gå framover og bli tjenere for Jehova er det største av dem alle.»
En annen pioner uttrykte det på en god måte da han sa: «Ordene i Ordspråkene 10: 22 [NW] har vist seg å være sanne i mitt tilfelle: ’Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.’ Gang på gang har jeg erfart sannheten i dette skriftstedet i de årene jeg har tjent Jehova.»
Dere foreldre, gir dere barna et ønske om å bli pionerer? Dere pionerer, går dere inn for å vekke dette ønsket hos andre? Dere eldste, støtter dere pionerene i menigheten, og bidrar dere til å bygge opp pionerånden i andre? Måtte flere og flere av Jehovas tjenere bli tilskyndt til å trakte etter de rike velsignelsene en får når en er opptatt i pionertjenesten.