Forkynnelse for «alle nasjonene»

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» — MATTEUS 24: 14.

1. Hvorfor må Jesu ord i Matteus 24: 14 ha kommet som en overraskelse på hans etterfølgere?

DET Jesus sa her, må ha kommet som en stor overraskelse på hans jødiske disipler. Den tanken at helligede jøder skulle gå ut og snakke med ’urene’ hedninger, «folk av nasjonene», virket både fremmed og frastøtende på en jøde.a En pliktoppfyllende jøde kunne ikke tenke seg å gå inn i et hedensk hjem. Disse jødiske disiplene hadde fremdeles mye å lære om Jesus, hans kjærlighet og hans oppdrag. Og de hadde fremdeles mye å lære om Jehovas upartiskhet. — Apostlenes gjerninger 10: 28, 34, 35, 45.

2. a) Hvor omfattende har Jehovas vitners forkynnelse vært? b) Hvilke tre viktige faktorer har bidratt til Jehovas vitners framgang?

² Jehovas vitner har forkynt det gode budskap blant nasjonene, også i vår tids Israel, og de forkynner nå i flere land enn noen gang før. Nå i 1994 er det over fire og en halv million vitner som forkynner i omkring 230 land. De leder cirka fire og en halv million hjemmebibelstudier med interesserte mennesker. Dette skjer til tross for at de blir møtt med fordommer over hele verden. Disse fordommene skyldes ofte uvitenhet om vitnenes lære og deres motiver. Det som ble sagt om de første kristne, kan også sies om dem: «Om denne sekten vet vi i sannhet at den blir motsagt overalt.» (Apostlenes gjerninger 28: 22) Hva kommer det så av at deres tjeneste gir så gode resultater? Det er minst tre faktorer som bidrar til deres framgang — det at de lar seg lede av Jehovas ånd, det at de etterligner de praktiske framgangsmåtene Kristus fulgte, og det at de bruker de rette midler for å oppnå en virkningsfull kommunikasjon.

Jehovas ånd og det gode budskap

3. Hvorfor kan vi ikke rose oss av det som er blitt utrettet?

³ Roser Jehovas vitner seg av sin framgang, som om den skyldtes spesielle evner hos dem selv? Nei, for følgende ord av Jesus får sin anvendelse på dem: «Slik skal også dere, når dere har gjort alt det dere er pålagt, si: ’Vi er udugelige slaver. Det vi har gjort, er det vi var skyldige å gjøre.’» (Lukas 17: 10) Som innviede, døpte kristne har Jehovas vitner frivillig påtatt seg det ansvar å tjene Gud uansett hvordan deres personlige situasjon er. For noen betyr dette heltidstjeneste som misjonærer eller som frivillige arbeidere på avdelingskontorer og trykkerier hvor det blir framstilt kristne publikasjoner. Andre ledes av sin kristne tjenestevillighet til å delta i byggearbeid på religiøse bygninger, til heltidsforkynnelse som pionerer eller til deltidsforkynnelse av det gode budskap i lokale menigheter. Ingen av oss har noen grunn til å rose oss selv fordi vi gjør vår plikt, ’det vi er skyldige å gjøre’. — Lukas 17: 10; 1. Korinter 9: 16.

4. Hvordan er den verdensomfattende motstanden mot den kristne tjeneste blitt overvunnet?

⁴ Den framgang vi har, kan tilskrives Jehovas ånd, hans virksomme kraft. Følgende uttalelse av profeten Sakarja har like stor gyldighet i vår tid som på hans tid: «Dette er [Jehovas] ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], Allhærs Gud.» Den verdensomfattende motstanden mot Jehovas vitners forkynnelsesarbeid er derfor blitt overvunnet ved hjelp av Jehovas ledelse og beskyttelse, ikke ved menneskelig innsats. — Sakarja 4: 6.

5. Hva har Jehova gjort for at budskapet om Riket skal bli utbredt?

⁵ Når det gjelder dem som er lydhøre overfor Rikets budskap, sa Jesus: «Det står skrevet i Profetene: ’Og de skal alle være lært av Jehova.’ Enhver som har hørt av Faderen og har lært, kommer til meg. . . . Ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.» (Johannes 6: 45, 65) Jehova kan se hva som bor i folks hjerte og sinn, og han kjenner dem som sannsynligvis vil reagere positivt på hans kjærlighet, selv om de kanskje ennå ikke kjenner ham. Han benytter også sine engler til å lede denne enestående tjenesten. Johannes fikk i et syn se englenes medvirkning og skrev: «Jeg så en annen engel fly i midthimmelen, og han hadde et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk.» — Åpenbaringen 14: 6.

Klar over sitt åndelige behov

6. Hvilken holdning må et menneske ha for å kunne reagere positivt på det gode budskap?

⁶ En annen faktor som spiller inn når Jehova gir et menneske anledning til å ta imot det gode budskap, er den som Jesus nevnte: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» (Matteus 5: 3) En som er selvtilfreds, eller en som ikke søker sannheten, vil ikke være klar over at han har et åndelig behov. Han eller hun tenker bare i materialistiske eller kjødelige baner. Selvtilfredsheten blir en hindring. Når vi går fra hus til hus og opplever at mange av dem vi treffer, avviser budskapet, må vi derfor ta i betraktning alle de forskjellige grunnene folk kan ha for å reagere som de gjør.

7. Hva er grunnen til at mange ikke er lydhøre for sannheten?

⁷ Mange avslår å høre på fordi de tviholder på den religionen de har fått i arv, og ikke er åpne for å utveksle tanker. Andre har søkt hen til en religion som passer deres personlighet — noen liker mystisisme, noen foretrekker det som appellerer til følelsene, og noen er hovedsakelig interessert i de sosiale aktivitetene i sitt kirkesamfunn. Mange i vår tid har valgt en livsstil som er i strid med Guds normer. Kanskje de lever et umoralsk liv, og at det er derfor de sier: «Jeg er ikke interessert.» Andre, som påberoper seg en høy utdannelse og sier at de er vitenskapelig anlagt, avviser Bibelen fordi de mener at den er for enkel. — 1. Korinter 6: 9—11; 2. Korinter 4: 3, 4.

8. Hvorfor bør ikke vår iver bli mindre selv om vi blir avvist? (Johannes 15: 18—20)

⁸ Burde det at de fleste er avvisende, svekke vår tro og vår iver i den livreddende tjenesten? Vi kan finne trøst i det Paulus skrev til romerne: «Hva så? Om noen ikke gav uttrykk for tro, vil da deres mangel på tro kunne gjøre Guds trofasthet virkningsløs? Måtte det aldri skje! Men la Gud bli funnet sannferdig, selv om hvert menneske blir funnet å være en løgner, slik som det står skrevet: ’Så det kan bli vist at du er rettferdig i dine ord og kan vinne når du blir dømt.’» — Romerne 3: 3, 4.

9, 10. Hvilke eksempler har vi på at motstand er blitt overvunnet i mange land?

⁹ Det kan være oppmuntrende å tenke på de mange land rundt omkring i verden hvor det tidligere har vært svært liten respons, men hvor forholdene i tidens løp har snudd helt om. Jehova og englene har visst at det har vært mennesker med et godt hjerte å finne — men Jehovas vitner har måttet være iherdige og utholdende i sin tjeneste. Tenk for eksempel på enkelte land hvor katolisismen lot til å utgjøre en uoverstigelig hindring for 50 år siden — Argentina, Brasil, Colombia, Irland, Italia, Mexico, Portugal og Spania. Det var få Jehovas vitner i 1943, bare 126 000 i hele verden, og 72 000 av dem befant seg i USA. Den uvitenhet og de fordommer Jehovas vitner ble møtt med, fortonte seg som en uoverstigelig mur. Men i dag har noen av de beste resultatene i forkynnelsesarbeidet vist seg i disse landene. Det samme kan sies om mange av de tidligere kommunistiske landene. Det at 7402 mennesker ble døpt på et stevne i Kiev i Ukraina i 1993, er en bekreftelse på det.

¹⁰ Hvilke metoder har Jehovas vitner benyttet for å overbringe det gode budskap til sine medmennesker? Har de brukt materielle lokkemidler for å få folk til å omvende seg, slik noen har påstått? Har de oppsøkt bare fattige og uskolerte mennesker, slik andre har hevdet?

Virkningsfulle metoder

11. Hvilket fint eksempel har Jesus gitt oss ved sin tjeneste? (Se Johannes 4: 6—26.)

¹¹ Jesus og hans disipler fastla det mønster som Jehovas vitner fremdeles følger når de skal gjøre disipler. Jesus gikk hvor som helst hvor det var mennesker å treffe, både rike og fattige — til private hjem, til offentlige steder, til strandbredder, til fjellskråninger og til synagoger. — Matteus 5: 1, 2; 8: 14; Markus 1: 16; Lukas 4: 15.

12, 13. a) Hvordan har Paulus vært et eksempel for de kristne? b) Hvordan har Jehovas vitner fulgt Paulus’ eksempel?

¹² Paulus kunne med rette si om sin egen tjeneste: «Dere vet godt hvordan jeg fra den første dagen jeg kom til distriktet Asia, var hos dere hele tiden og tjente som en slave for Herren . . . mens jeg ikke unnlot å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller å undervise dere offentlig og fra hus til hus.» — Apostlenes gjerninger 20: 18—20.

¹³ Jehovas vitner er kjent over hele verden for å følge samme mønster som apostlene og forkynne fra hus til hus. De går ikke inn for en kostbar og overfladisk og upersonlig TV-forkynnelse, men oppsøker folk, både rike og fattige, og møter dem ansikt til ansikt. De prøver å få i gang samtaler om Gud og hans Ord.b De forsøker ikke å gjøre folk til «riskristne» ved å lokke med materielle gaver. Når folk er villig til å snakke med dem, peker de på at den eneste virkelige løsningen på menneskenes problemer er Guds rikes styre, som skal forandre forholdene her på jorden til det bedre. — Jesaja 65: 17, 21—25; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4.

14. a) Hvordan har mange misjonærer og pionerer lagt et solid grunnlag? b) Hva kan vi lære av Jehovas vitners erfaringer i Japan?

¹⁴ Misjonærer og pionerer har gjort en banebrytende innsats for at arbeidet skal bli utført i så mange land som mulig. De har lagt en grunnvoll, og så har lokale forkynnere tatt ledelsen. Forkynnelsesarbeidet har fortsatt og er blitt utført på en velorganisert måte, uten at det har vært behov for et stort antall utenlandske Jehovas vitner. Et utmerket eksempel i så henseende er Japan. I slutten av 1940-årene var det hovedsakelig australske og britiske misjonærer som reiste dit, studerte språket, tilpasset seg de nokså kummerlige forholdene i etterkrigstiden og begynte å gå fra hus til hus og forkynne. Under den annen verdenskrig hadde Jehovas vitner i Japan vært rammet av forbud og forfølgelse. Da misjonærene kom, fant de derfor bare en håndfull aktive japanske vitner. Men nå er de over 187 000 fordelt på over 3000 menigheter! Hva var hemmeligheten ved at de så snart oppnådde så gode resultater? En misjonær som har tjent i Japan i over 25 år, sier: «Det var veldig viktig å lære å samtale med folk. Når vi kunne språket deres, kunne vi identifisere oss med dem og forstå og sette pris på deres levemåte. Vi måtte vise at vi elsket japanerne. Vi forsøkte ydmykt å bli en del av lokalsamfunnet, men selvfølgelig uten å gå på akkord med våre kristne verdier.»

Kristen oppførsel er også et vitnesbyrd

15. Hvordan har Jehovas vitner vist kristen oppførsel?

¹⁵ Det er ikke bare det bibelske budskapet som har gjort inntrykk på folk. De har også sett kristendommen i praksis. De har lagt merke til Jehovas vitners kjærlighet, harmoni og enhet selv under de verste prøvelser, for eksempel under borgerkriger, stammekonflikter og etniske stridigheter. Jehovas vitner har holdt fast ved en klar kristen nøytralitet i alle konflikter og oppfylt Jesu ord: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre; at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 34, 35.

16. Hvilken opplevelse er et eksempel på kristen kjærlighet i praksis?

¹⁶ Et eksempel på nestekjærlighet ble nevnt av en eldre mann som skrev til en lokalavis om «herr og fru Godhjerta». Han fortalte at naboene hans hadde vært snille mot ham da hans kone lå for døden. Han skrev videre: «Etter at hun gikk bort . . . har de vært enestående. Siden det skjedde, har de ’adoptert’ meg . . . og tatt seg av alle slags daglige gjøremål og hjulpet til med å løse problemene til en 74 år gammel pensjonist. Det som gjør det hele desto mer usedvanlig, er at de er svarte, mens jeg er hvit. De er Jehovas vitner, mens jeg er en frafallen katolikk.»

17. Hvilken handlemåte bør vi unngå?

¹⁷ Dette viser at vi kan avlegge et vitnesbyrd på mange måter, også ved vår daglige oppførsel. Ja, hvis vår oppførsel ikke er kristen, vil vår tjeneste være fariseisk og uten virkning. Vi ønsker ikke å være som dem Jesus sa følgende om: «Alt det de sier dere, skal dere derfor gjøre og holde, men gjør ikke etter deres gjerninger, for de sier det, men gjør det ikke.» — Matteus 22: 37—39; 23: 3.

Slaveklassen tilveiebringer de rette hjelpemidler

18. Hvilken mulighet har vi til å benytte oss av bibelsk litteratur for å hjelpe oppriktige mennesker?

¹⁸ Noe annet som har hatt stor betydning for at det gode budskap skulle bli forkynt for alle nasjonene, er all den bibelske litteraturen som Selskapet Vakttårnet har framstilt. Vi har bøker, brosjyrer, traktater og blad som kan tilfredsstille nesten alle oppriktige, vitebegjærlige menneskers behov. Hvis vi treffer en muslim, en hindu, en buddhist, en taoist eller en jøde, kan vi bruke boken Menneskets søken etter Gud eller et bredt utvalg av traktater og brosjyrer for å få i gang en samtale og kanskje et bibelstudium. Hvis en evolusjonist spør om skapelsen, kan vi bruke boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? Hvis noen unge spør om hva meningen med livet er, kan vi henvise til boken De unge spør — tilfredsstillende svar. Hvis noen har store personlige problemer på grunn av depresjon, utmattelse, voldtekt eller skilsmisse, har vi blad hvor slike spørsmål er blitt behandlet på en måte som kan være til praktisk hjelp. Ja, den trofaste slave-klasse som Jesus profeterte om, fyller sin oppgave ved å tilveiebringe «mat i rette tid». — Matteus 24: 45—47.

19, 20. Hvordan har Rikets arbeid skutt fart i Albania?

¹⁹ For at nasjonene skal bli nådd, har det vært nødvendig å utgi denne litteraturen på mange språk. Hvordan har det vært mulig å oversette Bibelen og bibelsk litteratur til over 200 språk? Det som har skjedd i Albania, kan tjene til å belyse hvordan den tro og kloke slave har kunnet utbre det gode budskap trass i store vanskeligheter og uten en gjentagelse av det som skjedde på pinsedagen, da de første kristne på et øyeblikk ble i stand til å meddele seg på andre språk. — Apostlenes gjerninger 2: 1—11.

²⁰ For noen ganske få år siden ble Albania fremdeles betraktet som det eneste virkelig ateistiske kommunistland. Det amerikanske tidsskriftet National Geographic skrev i 1980: «Albania forbyr [religion], idet landet i 1967 utropte seg til ’den første ateistiske stat i verden’. . . . Albanias nye generasjon kjenner bare ateismen.» Men nå har kommunismen falt, og albanere som er klar over sitt åndelige behov, reagerer positivt på Jehovas vitners forkynnelse. I 1992 ble det dannet en liten oversettergruppe i Tirana. Den består av unge Jehovas vitner som foruten albansk også kan italiensk og engelsk. Kvalifiserte brødre fra andre land kom på besøk og lærte dem å bruke bærbare datamaskiner til å skrive inn teksten på albansk. De begynte med å oversette traktater og bladet Vakttårnet. Etter hvert som de har fått mer erfaring, har de også begynt å oversette andre verdifulle bibelske publikasjoner. For tiden er det omkring 200 aktive Jehovas vitner i dette lille landet (med en befolkning på 3 262 000), og 1984 overvar minnehøytiden i 1994.

Vi har alle et ansvar

21. Hva slags tid lever vi i?

²¹ Verdensbegivenhetene nærmer seg et klimaks. Kriminalitet og vold tiltar, stadig flere blir drept og voldtatt i lokale kriger, den slappe moralen gir stadig flere frukter i form av seksuelt overførte sykdommer, respekten for lovlige myndigheter avtar, og verden later til å bli stadig mer anarkistisk og umulig å styre. Vi befinner oss i en periode som svarer til tiden før vannflommen, slik den er beskrevet i 1. Mosebok: «[Jehova] så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. Da angret [Jehova] at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.» — 1. Mosebok 6: 5, 6; Matteus 24: 37—39.

22. Hvilket kristent ansvar har alle Jehovas vitner?

²² Jehova kommer til å gripe inn, akkurat som han gjorde på Noahs tid. Men i sin rettferdighet og kjærlighet vil han at det gode budskap og advarselsbudskapet først skal bli forkynt for alle nasjonene. (Markus 13: 10) I denne henseende har Jehovas vitner et ansvar — de må finne dem som er verdige til å få Guds fred, og de må undervise dem i de fredens veier han anviser. Snart, når Guds tid er inne til det, vil forkynnelsesoppdraget være fullført på en tilfredsstillende måte. «Så skal enden komme.» — Matteus 10: 12, 13; 24: 14; 28: 19, 20.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvilken framgang har Jehovas vitner i vår tid hatt i sin tjeneste?

◻ Hvorfor avviser mange det kristne budskap?

◻ Hvilken apostolisk forkynnelsesmetode benytter Jehovas vitner?

◻ Hvilke hjelpemidler har vi til å kunne utføre en effektiv tjeneste?

◻ Hva må vi alle gjøre, ifølge Markus 13: 10?

[Ramme på side 19]

LAND AKTIVE FORKYNNERE I 1943 I 1993

Argentina 374 102 043

Brasil 430 366 297

Chile 72 44 668

Colombia ?? 60 854

Filippinene Ingen rapport under krigen 116 576

Frankrike Ingen rapport under krigen 122 254

Irland 150? 4 224

Italia Ingen rapport under krigen 201 440

Mexico 1 565 380 201

Peru Ingen rapportert virksomhet 45 363

Polen Ingen rapport under krigen 113 551

Portugal Ingen rapportert virksomhet 41 842

Spania Ingen rapportert virksomhet 97 595

Uruguay 22 9 144

Venezuela Ingen rapportert virksomhet 64 081

[Bilde på side 17]

Jehovas vitner øker i antall i mange katolske land, for eksempel i Spania

[Bilder på side 18]

Jehovas vitner er i virksomhet i land over hele verden