Hva Bibelen sier
Er det galt å konkurrere?
TO ELDRE menn sitter og spiller dam i en park en solskinnsdag. I nærheten høres ropene fra barn som leker sisten, og ikke langt borte er noen ungdommer ivrig opptatt med å spille basketball. Ja, hver dag finner unge og gamle rundt oss glede i forskjellige former for lek og sport. De fleste som er med på en lek eller utøver en idrett, prøver ivrig å gjøre sitt beste. Det gjør kanskje du også.
Men kan man si at det er galt med slike vennskapelige former for konkurranse? Mange er klar over apostelen Paulus’ formaning i Galaterne 5: 26, hvor han sier at de kristne ikke bør ’egge hverandre til konkurranse’. Vil det med tanke på dette være upassende for kristne å delta i forskjellige former for lek og sport som inneholder et visst konkurransemoment?
For å si det enkelt: Nei, det er det ikke. Hvorfor ikke? La oss ta et kort tilbakeblikk på hva historien sier om forskjellige former for lek og sport, før vi besvarer dette spørsmålet.
Hva historien forteller
Allerede i gammel tid var man opptatt av leker og sport, og slik har det vært opp gjennom hele historien — også blant Guds folk. Ordet «ball» forekommer til og med i Bibelen. Jesaja 22: 18 forteller at Jehova Gud fordømmer de onde og sier: ’Han ruller dem sammen og kaster dem som en ball.’ Noen av de ballene som blir brukt i vår tid — for eksempel golfballer og de ballene som brukes i baseball — blir fremdeles framstilt ved at råmaterialene blir rullet tett sammen. For at denne illustrasjonen skulle passe til tilhørerne, må de som levde på den tiden, ha brukt baller.
Dessuten forteller Bibelen at patriarken Jakob en gang kjempet med en engel. Ifølge beretningen virker det som om Jakob hadde en viss erfaring med å kjempe eller bryte med andre, for kampen var ikke fort unnagjort, men varte i timevis. (1. Mosebok 32: 24—26) Enkelte fagfolk mener også at beretningen interessant nok tyder på at Jakob hadde kjennskap til forskjellige brytegrep. Israelittene drev sannsynligvis også på med bueskyting — en annen sport som krever øvelse og dyktighet. (1. Samuelsbok 20: 20; Klagesangene 3: 12) Fortidens menn trente også på å løpe. — 2. Samuelsbok 18: 23—27; 1. Krønikebok 12: 8.
Det var tydeligvis populært med spill og leker som engasjerte sinnet — for eksempel det å framsette gåter. Det mest kjente eksemplet er kanskje Samsons gåter til filisterne. — Dommerne 14: 12—18.
I De kristne greske skrifter blir forskjellige former for sport av og til brukt for å illustrere visse sider ved en kristen levemåte. I 1. Korinter 9: 24, 25 henviser Paulus for eksempel til det harde treningsopplegget til en idrettsutøver og bruker det som en illustrasjon for å vise at de kristne må legge selvkontroll og utholdenhet for dagen. Det er også åpenbart at Jehova nedla en viss sans for lek i mye av sitt skaperverk, for både mennesker og dyr tar seg tid til å leke. — Job 40: 15; Sakarja 8: 5; jevnfør Hebreerne 12: 1.
Når konkurranseånden overdrives
Hva var det da apostelen Paulus mente da han sa til sine medkristne at de ikke måtte ’egge hverandre til konkurranse’? (Galaterne 5: 26) Svaret framgår av sammenhengen. Like før formaner Paulus de kristne til ikke å «bli selvopptatte» eller, slik andre bibeloversettelser sier det, ikke bli «stolte» eller «innbilske», «ikke være drevet av tom ærgjerrighet» eller «ha lyst til tom ære». Idrettsutøverne på Paulus’ tid var svært opptatt av å oppnå ære og berømmelse.
Slik er det også i vår tid. Verden er fylt av selvopptatte mennesker, og stadig flere idrettsfolk svulmer av stolthet og fokuserer på seg selv og sine evner. Noen går så langt at de nedvurderer andre. Det blir mer og mer vanlig å håne andre eller å komme med forskjellige anklager og nedsettende bemerkninger om dem. Alt dette ’egger til konkurranse’ og fører til det Paulus kom inn på i slutten av Galaterne 5: 26, nemlig misunnelse.
I verste fall kan overdreven konkurranseånd føre til slåssing og til og med død. Tenk over møtet mellom Sauls menn og Davids menn ved Gibeon, da Abner og Joab ble enige om å la ’de unge mennene komme fram og drive idrett for dem’. (2. Samuelsbok 2: 14—32, Tanakh) Det virker som om dette skulle være en eller annen slags brytekamp. Uansett hva slags konkurranse det var, utartet det snart til et blodig slag.
Et likevektig syn
Sport og lek bør være avkoblende — ikke nedslående. Det kan vi oppnå ved å ha det rette syn på tingene og huske at vår verdi i Guds og våre medmenneskers øyne ikke avhenger av hvor flinke vi er i forskjellige leker og sportsgrener.
Det ville være dumt av oss å føle at vi er andre overlegen på grunn av våre fysiske og mentale evner. La oss derfor unngå den upassende, verdslige tendensen til å henlede oppmerksomheten på oss selv, slik at vi vekker misunnelse hos andre. Kjærligheten skryter ikke. (1. Korinter 13: 4; 1. Peter 2: 1) Og selv om det er rimelig at vi blir entusiastiske eller kommer med spontane gledesutbrudd, eller at lagkamerater gratulerer hverandre, vil vi ikke la følelsene løpe løpsk og vise oss fram.
Vi vil aldri bedømme andre mennesker etter deres evner innen lek og sport. Vi vil heller ikke nedvurdere oss selv fordi vi ikke er så flinke. Betyr det at det er galt å holde regnskap med hvor godt vi gjør noe, hvor mange poeng vi får, eller hvor fort vi løper? Ikke nødvendigvis. Men vi bør huske hvor uvesentlig enhver lek eller idrett egentlig er — folks sanne egenverd avhenger ikke av hvor flinke de er i forskjellige sportsgrener. I lagspill er det noen ganger slik at man jevnlig forandrer sammensetningen av lagene, slik at det ikke alltid er det samme laget som vinner.
De kristne bør også ha i tankene at selv om sport og lek er nevnt i Bibelen, så forekommer det bare sporadisk der. Det vil være feil å trekke den slutning at bare det at sport er nevnt i Bibelen, innebærer at Bibelen stiller seg velvillig til enhver form for sport. (Sammenlign 1. Korinter 9: 26 med Salme 11: 5.) Paulus sa dessuten at «kroppslig øving er nyttig til litt; men gudhengivenheten er nyttig til alt». — 1. Timoteus 4: 8.
Forskjellige former for lek og sport er underholdende og avkoblende når de blir holdt på sin rette plass. Bibelen fordømmer ikke all konkurranse, men den fordømmer konkurranse som egger til selvopptatthet, fiendskap, griskhet, misunnelse eller vold.