Sannheten om løgnen

«DIN løgner!» Er en slik anklage noen gang blitt slynget mot deg? I så fall vet du hvilken virkning slike ord kan ha.

Et dyrebart forhold kan bli ødelagt av løgn, like lett som en kostbar urne kan bli knust hvis den blir mistet i gulvet. Med tiden klarer en kanskje å reparere skaden, men forholdet blir trolig aldri helt det samme.

Boken Hvite løgner — svarte løgner sier: «De som får vite at man har løyet for dem . . .  er forsiktige med nye kontakter. De ser tilbake på sine gamle overbevisninger og handlinger i lys av den løgnen som de har gjennomskuet.» Etter avsløringen kan det snike seg inn mistenksomhet og tvil i et forhold som en gang var preget av åpen kommunikasjon og full tillit, og det tærer på forholdet.

På bakgrunn av alle de negative følelsene som er knyttet til det å lyve, kan vi spørre: Hva er egentlig løgnens opphav?

Den første løgn

Da Jehova Gud skapte det første menneskepar, Adam og Eva, gav ham dem et vakkert hjem, en hage. Bedrag og svik var ukjente begreper der. Det var et paradis!

Men en tid etter at Eva var blitt skapt, kom Satan Djevelen til henne med et fristende tilbud. Han sa at hvis hun spiste av «frukten på det treet» som Gud hadde sagt at de ikke måtte spise av, kom hun ikke til å dø, slik Gud hadde sagt. Nei, hun kom til å «bli som Gud og kjenne godt og ondt». (1. Mosebok 2: 17; 3: 1—5) Eva trodde Satan. Hun tok frukten, spiste den og gav så noe av den til sin mann. Men Adam og Eva ble ikke som Gud, slik Satan hadde lovt; de ble ulydige syndere, «fordervelsens slaver». (2. Peter 2: 19) Og Satan, som fortalte den første løgn, ble «løgnens far». (Johannes 8: 44) Disse tre synderne fikk erfare at det ikke lønner seg å lyve eller å stole på en løgn.

Dødbringende virkninger

Jehova Gud ville at alle hans skapninger, både i himmelen og på jorden, skulle vite at forsettlig ulydighet ikke forblir ustraffet. Han gikk hurtig til handling ved å dømme den opprørske åndeskapningen til å leve resten av livet utenfor Jehovas hellige organisasjon. Jehova kommer dessuten til å sørge for at Satan blir fullstendig tilintetgjort. Det kommer til å skje når Guds lovte «ætt» knuser hans hode. — 1. Mosebok 3: 14, 15; Galaterne 3: 16.

Adam og Eva ble vist bort fra Edens hage. Gud uttalte denne dommen over Adam: «I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» Med tiden døde både Adam og Eva, slik Gud hadde forutsagt. — 1. Mosebok 3: 19.

Som Adams etterkommere er hele menneskeslekten «solgt under synden». Alle mennesker har arvet ufullkommenhet, som fører til døden. (Romerne 5: 12; 6: 23; 7: 14) Så forferdelige følgene av den første løgnen har vært! — Romerne 8: 22.

En inngrodd vane

Ettersom Satan og de englene som sluttet seg til ham i opprøret mot Gud, ikke er blitt tilintetgjort ennå, bør det ikke overraske oss at de får mennesker til å ’tale løgn’. (1. Timoteus 4: 1—3) Å lyve er derfor en inngrodd vane blant menneskene. «Å lyve er nå blitt så alminnelig at samfunnet stort sett ikke reagerer på løgn,» skrev avisen The Los Angeles Times. Mange forbinder løgn med politikk og politikere, men visste du at noen av de mest beryktede løgnere er religiøse ledere?

Jesu religiøse motstandere spredte løgner om ham da han tjente her på jorden. (Johannes 8: 48, 54, 55) Han fordømte dem offentlig ved å si: «Dere er av deres far Djevelen, og dere vil gjøre etter deres fars ønsker. . . . Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens far.» — Johannes 8: 44.

Husker du de løgnene som ble satt ut da Jesu grav ble funnet tom etter hans oppstandelse? Bibelen forteller at overprestene gav «soldatene et tilstrekkelig antall sølvstykker og sa: ’Si: «Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov»’». Denne løgnen ble spredt vidt og bredt, og mange trodde på den. Så onde de religiøse lederne var! — Matteus 28: 11—15.

Religiøse løgner i vår tid

Vet du om en utbredt løgn som religiøse ledere i vår tid forfekter? Den ligner den løgnen Satan fortalte Eva: «Dere skal visselig ikke dø.» (1. Mosebok 3: 4) Men Eva døde, og hun vendte tilbake til jorden og ble til støv, som hun var dannet av.

Var det slik at hun bare tilsynelatende døde, mens hun i virkeligheten levde videre i en annen skikkelse? Er døden bare døren til et annet liv? Bibelen sier ikke noe som tyder på at en eller annen bevisst del av Eva levde videre. Sjelen hennes levde ikke videre. Hun hadde syndet ved å være ulydig mot Gud, og Bibelen sier: «Den sjel som synder — den skal dø.» (Esekiel 18: 4) I likhet med sin mann ble Eva skapt som en levende sjel, og da hun døde, opphørte hennes liv som en sjel. (1. Mosebok 2: 7) Bibelen sier om de dødes tilstand: «De døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Hva er det så kirkesamfunnene lærer?

Mange kirkesamfunn lærer at mennesket har en udødelig sjel, og at den ved døden blir frigjort for å leve et nytt liv — enten i lykksalighet eller i pine. The Catholic Encyclopedia sier for eksempel: «Den katolske kirkes lære omfatter uttrykkelig læren om helvetes evige pinsler, som ingen kan fornekte eller dra i tvil uten å vise seg som kjetter.» — Bind 7, side 209, 1913-utgaven.

Hvor fjernt er ikke dette fra Bibelens klare lære! Bibelen lærer at når et menneske dør, «vender [han] tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne». (Salme 146: 4) Ifølge Bibelen kan altså de døde ikke føle noen smerte, for de er uten bevissthet og vet ikke noe som helst. Bibelen sier derfor: «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol, det sted som du går til.» — Forkynneren 9: 10.

Nødvendig å være på vakt

Som vi har sett, var det mange som ble ført på villspor av prestenes løgner på Jesu tid. Også i vår tid kan vi risikere å bli ført bak lyset av de religiøse ledernes falske lære. De har «byttet Guds sannhet bort mot løgnen», og de fremmer slike falske læresetninger som læren om menneskesjelens udødelighet og læren om at menneskesjeler blir pint i et brennende helvete. — Romerne 1: 25.

Det er dessuten ikke uvanlig at religionssamfunn i vår tid sidestiller tradisjon og filosofi med Bibelens sannhet. (Kolosserne 2: 8) Guds morallover — deriblant lover som gjelder ærlighet og kjønnsmoral — blir dermed betraktet som relative, ikke absolutte. Resultatet blir beskrevet i bladet Time: «Løgner florerer i samfunnet der hvor det er tvil og usikkerhet, når folk ikke lenger forstår, eller enes om, hvilke regler som gjelder deres atferd overfor hverandre.» — Jevnfør Jesaja 59: 14, 15; Jeremia 9: 5.

Når man er omgitt av mennesker som ikke setter sannhet særlig høyt, er det vanskelig å adlyde Guds ord om ikke å lyve. Hva kan hjelpe oss til alltid å være sannferdige?

Ta standpunkt for sannheten

Det at vi ønsker å bringe ære til vår Skaper, gir oss den aller beste motivasjon for å tale sannhet. Bibelen omtaler ham som «sannhetens Gud». (Salme 31: 5) Så hvis vi ønsker å behage vår Skaper, som hater «en falsk tunge», vil vi bli ansporet til å etterligne ham. (Ordspråkene 6: 17) Hvordan kan vi gjøre det?

Når vi oppriktig studerer Guds Ord, kan det gi oss den moralske styrke vi trenger for å ’tale sannhet, enhver med vår neste’. (Efeserne 4: 25) Men det er ikke nok bare å vite hva Gud krever av oss. Hvis vi i likhet med mange i verden i dag har pleid å ta lett på sannheten, må vi gå inn for å gjøre en forandring. Vi trenger kanskje å gjøre som apostelen Paulus, og være strenge med oss selv. «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave,» skrev Paulus. — 1. Korinter 9: 27.

Bønn vil dessuten hjelpe oss til alltid å tale sant. Når vi bønnfaller Jehova om hjelp, kan vi ha den «kraft som er over det normale». (2. Korinter 4: 7) Ja, vi kan bli nødt til å kjempe en hard kamp for å ha «sannhets leppe» og kvitte oss med «falskhets tunge». (Ordspråkene 12: 19) Men det lar seg gjøre med Jehovas hjelp. — Filipperne 4: 13.

Husk alltid at det er Satan Djevelen som får det til å se ut som om det er helt normalt å lyve. Han førte den første kvinne, Eva, bak lyset og fortalte henne en ondsinnet løgn. Men vi er fullt på det rene med hvilke katastrofale følger Satans løgn fikk. Menneskeslekten har vært hjemsøkt av umåtelige lidelser på grunn av én selvisk løgn og tre selviske personer — Adam, Eva og Satan.

Ja, sannheten om løgnen er at den kan sammenlignes med en dødelig gift. Heldigvis er det noe vi kan gjøre. Vi kan slutte å lyve og i all evighet få nyte godt av Jehovas gunst, for han er en Gud som er «rik på kjærlig godhet og sannhet». — 2. Mosebok 34: 6.

[Uthevet tekst på side 19]

Løgn er som en dødelig gift

[Bilde på side 17]

Virkningene av løgn kan sammenlignes med det som skjer når en urne blir knust