Jehova — en hersker som viser medynk

OPP gjennom historien har mange menneskelige herskere utøvd makt på en hardhjertet måte og ført mange lidelser over sine undersåtter. Men Jehova utgjør en sterk kontrast til dem. Han utvalgte en nasjon — Israel — som han hersket over og viste medynk.

Mens israelittene fortsatt var slaver i det gamle Egypt, hørte Jehova deres rop om hjelp. «I all deres trengsel var det en trengsel for ham. . . . Det var han som i sin kjærlighet og i sin medynk kjøpte dem tilbake.» (Jesaja 63: 9) Jehova utfridde Israel, gav dem mat på mirakuløst vis og førte dem inn i et land som han gav dem i eie.

Jehovas medfølelse kom også til uttrykk i de lovene han gav denne nasjonen. Han befalte israelittene å vise medynk med foreldreløse, enker og fastboende utlendinger. De skulle heller ikke på en urettferdig måte dra fordel av de uføres situasjon.

Loven krevde at det skulle vises medynk med de nødstilte. De fattige kunne foreta etterhøst. Gjeld ble ettergitt i sabbatsåret (hvert sjuende år). All odelsjord som hadde vært solgt, skulle gis tilbake i jubelåret (hvert 50. år). Boken Ancient Israel—Its Life and Institutions sier: «I Israel fantes det egentlig aldri samfunnsklasser i den moderne betydning av ordet.» «I den første tiden etter at israelittene hadde bosatt seg i landet, hadde de alle mer eller mindre den samme levestandard.» — 3. Mosebok 25: 10; 5. Mosebok 15: 12—14; 24: 17—22; 27: 18.

De etterligner Jehova

Guds tjenere ønsker å etterligne den medynk Jehova viser. Opp gjennom historien har nye konger ofte drept medlemmer av det forhenværende kongehuset. Men det gjorde ikke Jehovas tjener David. Etter at kong Saul var død, beskyttet David Mefibosjet, som var sønnesønn av Saul og dermed hans arving. «Kongen følte medynk med Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn.» — 2. Samuelsbok 21: 7.

Ikke noe menneske har etterlignet den medynk Jehova viser, slik som Jesus gjorde. Det var gudlignende medynk som drev ham til å utføre mange av sine mirakler. Ved en anledning var det en spedalsk som bønnfalt ham: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus hadde medlidenhet med ham og sa: «Jeg vil. Bli ren.» (Markus 1: 40—42) Ved en annen anledning var det store folkemengder som fulgte etter Jesus. Midt i all støyen viste Jesus to blinde menn oppmerksomhet. De ropte: «Herre, ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn! . . . Grepet av medlidenhet rørte Jesus ved øynene deres, og straks fikk de synet.» — Matteus 20: 29—34.

Det at Jesus var omgitt av store folkemengder, hindret ham ikke i å føle medynk med andre. «Jeg føler medlidenhet med folkemengden,» sa han ved en anledning fordi de ikke hadde spist på lenge. Han mettet dem derfor på mirakuløst vis. (Markus 8: 1—8) Mens Jesus reiste rundt, underviste han ikke bare folkemengden, men han var også oppmerksom på deres fysiske behov. (Matteus 9: 35, 36) En gang, etter en slik reise, hadde Jesus og disiplene hans ikke engang tid til å spise. Beretningen i Bibelen sier: «Så drog de av sted i båten til et øde sted, hvor de kunne være for seg selv. Men folk så dem dra, og mange fikk vite det, og fra alle byene strømmet de sammen dit til fots og kom før dem. Da han så kom fram, så han en stor folkemengde, men han fikk medlidenhet med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mange ting.» — Markus 6: 31—34.

Det var ikke bare det at menneskene var syke og fattige som fylte Jesus med medynk, men også deres åndelige tilstand. Deres ledere hadde utnyttet dem, så Jesus «fikk medlidenhet med dem». Det greske ordet for «fikk medlidenhet med» sikter til det «å føle et sug i innvollene». Jesus var virkelig en medfølende mann.

Medynk i en ond verden

Jesus Kristus er nå kongen i Jehovas himmelske rike. Jehova hersker i dag over sitt folk med medynk, akkurat som han gjorde i det gamle Israel. «’De skal visselig bli mine,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’på den dag da jeg frambringer en spesiell eiendom. Og jeg vil vise medynk med dem.’» — Malaki 3: 17.

De som ønsker at Jehova skal ha medynk med dem, må etterligne hans veier. Vi lever riktignok i en verden hvor folk er mer interessert i å bevare sin egen livsstil enn i å hjelpe dem som er i nød. Maktmennesker søker ofte å oppnå profitt på bekostning av arbeidernes og forbrukernes sikkerhet. I 2. Timoteus 3: 1—4 beskriver Bibelen på en nøyaktig måte de moralske forhold i vår tid som har gjort så mange menneskers hjerter ufølsomme.

Likevel kan vi finne anledninger til å vise medynk eller medfølelse. Kan vi tilby oss å hjelpe våre naboer? Er det noen syke vi kan besøke? Kan vi oppmuntre dem som er nedtrykte, i samsvar med rådet: «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler, støtt de svake»? — 1. Tessaloniker 5: 14.

Medfølelse vil også hjelpe oss til å unngå å reagere på en streng måte når andre begår feil. Vi får følgende formaning: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap. Men bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» — Efeserne 4: 31, 32.

Medfølelse vil hjelpe oss til å unngå tendensen til å misbruke makt. Bibelen sier: «Ikle dere medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet.» (Kolosserne 3: 12) Ydmykhet hjelper oss til å sette oss inn i situasjonen til dem som er underlagt vår myndighet. Det å være medfølende innebærer å være ydmyk og rimelig i stedet for å være vanskelig å gjøre til lags. Effektivitet utgjør ingen unnskyldning for å behandle mennesker som om de skulle være deler på en maskin. Og i familien bør medfølende ektemenn huske at deres kone er et «svakere kar». (1. Peter 3: 7) Jesu eksempel når det gjelder å vise medfølelse, kan hjelpe oss til dette.

Siden Jesus hadde så stor medfølelse med menneskene da han var på jorden, kan vi være sikker på at han er og vil fortsette å være en hersker som viser medynk. Salme 72 profeterer om ham: «Måtte han dømme folkets nødstilte, måtte han frelse den fattiges sønner, og måtte han knuse bedrageren. Og han skal ha undersåtter fra hav til hav og fra Elven til jordens ender. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse.» — Salme 72: 4, 8, 13.

Guds Ord forutsier: «Med rettferdighet skal han dømme de ringe, og med rettskaffenhet skal han irettesette til gagn for de saktmodige på jorden. . . . han [skal] volde den ondes død.» Etter å ha beskrevet hvordan til og med onde, dyrlignende mennesker vil forandre seg, sier profetien videre: «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» (Jesaja 11: 4—9) Denne profetien lover intet mindre enn et verdensomspennende samfunn av mennesker som kjenner Jehova og etterligner hans veier.