Spørsmål fra leserne
Hvis en kristen er syk eller ute på reise og derfor ikke er i stand til å overvære feiringen av minnehøytiden, bør han da feire den en måned senere?
I det gamle Israel ble påsken feiret årlig den 14. dagen i den første måneden, nisan (eller abib). Men i 4. Mosebok 9: 10, 11 finner vi en spesiell bestemmelse angående påskefeiringen. Der står det: «Tal til israelittene og si: Om noen av dere eller av etterkommerne deres er blitt urene ved å komme nær lik, eller om de er på lang reise, skal de likevel holde påske for [Jehova]. Den fjortende dagen i den andre måneden [ijjar, eller siv], i skumringen, skal de feire den. De skal spise påskelammet med usyret brød og bitre urter til.»
Legg merke til at dette ikke fastsatte to alternative tidspunkter for feiringen av påsken (den 14. nisan eller den 14. siv), som enhver israelitt eller husstand fritt kunne velge mellom, avhengig av hva som passet best for dem. Ordningen med å spise påskemåltidet i den andre måneden var en begrenset ordning. Den var et unntak fra loven som gjaldt israelitter som var seremonielt urene den 14. nisan, eller som befant seg langt fra det stedet der den årlige høytiden ble feiret.
Det finnes bare én nedskrevet beretning om hvordan det ble gjort bruk av denne ordningen i større målestokk. Det var da den trofaste kong Hiskia gjeninnførte feiringen av de usyrede brøds høytid. Det ble ikke tid nok til å gjøre ferdig alle forberedelsene til å feire høytiden den første måneden (prestene var ikke ferdige, og folket var ikke samlet), og derfor ble høytiden feiret den 14. dagen i den andre måneden. — 2. Krønikebok 29: 17; 30: 1—5.
Bortsett fra under slike spesielle omstendigheter feiret jødene påsken på det tidspunkt Gud hadde foreskrevet. (2. Mosebok 12: 17—20, 41, 42; 3. Mosebok 23: 5) Jesus og hans disipler feiret påsken slik Loven krevde, og var nøye med tidspunktet for feiringen. Lukas sier: «Så kom de usyrede brøds dag, da påskeofferet skulle slaktes; og han sendte Peter og Johannes av sted og sa: ’Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.’» — Lukas 22: 7, 8.
Ved den anledningen innstiftet Jesus den årlige feiringen av det de kristne kjenner som Herrens aftensmåltid. Verdien av at alle kristne er til stede ved denne høytiden, kan ikke understrekes sterkt nok. For Jehovas vitner er dette den viktigste begivenheten i året. Jesus understreket dette da han sa: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19) Derfor bør alle Jehovas vitner flere måneder i forveien sørge for at de ikke har noen andre avtaler den dagen. Herrens aftensmåltid vil neste gang bli feiret tirsdag den 6. april 1993 etter solnedgang.
En sjelden gang kan uforutsette ting, for eksempel sykdom eller komplikasjoner under en reise, hindre en kristen i å overvære minnehøytiden som planlagt. Hva bør gjøres i en slik situasjon?
Under feiringen blir usyret brød og rødvin sendt rundt, og de som er blitt salvet med Guds hellige ånd og kalt til et himmelsk liv, forsyner seg av disse symbolene. (Matteus 26: 26—29; Lukas 22: 28—30) Hvis en som hvert år har forsynt seg av symbolene, ligger syk hjemme eller på sykehus, kan de eldste i den lokale menighet ordne det slik at en av dem tar med seg noe av brødet og vinen til den syke, leser de aktuelle skriftstedene og serverer symbolene. Hvis en salvet kristen er bortreist fra den menigheten han tilhører, bør han ordne seg slik at han kan komme sammen med menigheten på det stedet han befinner seg den dagen.
I betraktning av dette vil det bare være under helt eksepsjonelle omstendigheter at en salvet kristen vil måtte feire Herrens aftensmåltid 30 dager (en månemåned) senere, i samsvar med påbudet i 4. Mosebok 9: 10, 11 og eksemplet i 2. Krønikebok 30: 1—3, 15.
De som tilhører Jesu «andre sauer», og som har håp om å leve evig på en paradisisk jord, har ikke fått befaling om å forsyne seg av brødet og vinen. (Johannes 10: 16) Det er viktig for dem å overvære den årlige høytiden, men de forsyner seg ikke av symbolene. Så hvis en av dem er syk eller på reise og derfor ikke er sammen med noen menighet den kvelden, kan han eller hun lese de aktuelle skriftstedene (deriblant beretningen om hvordan Jesus innstiftet høytiden) og be om Jehovas velsignelse over dette verdensomfattende arrangementet. Men i et slikt tilfelle er det ikke nødvendig å holde et spesielt møte eller ha en spesiell bibelsk drøftelse en måned senere.