Hva Bibelen sier

Kan fattigdom rettferdiggjøre tyveri?

«Fattigdom er en stor fiende av menneskenes lykke; fattigdommen berøver folk friheten og gjør det umulig å legge visse gode egenskaper for dagen og ytterst vanskelig å praktisere andre.» — Samuel Johnson, forfatter på 1700-tallet.

DEN romerske statsmannen Magnus Aurelius Cassiodorus sa: «Fattigdom er kriminalitetens mor.» Disse synspunktene antyder at noen forbrytelser er en naturlig følge av fattigdom. Mange i dag vil nok si seg enige i det, spesielt hvis forbrytelsen består i å stjele.

Den oppfatning at undertrykkelse og fattigdom rettferdiggjør det å stjele, er svært utbredt. Tenk bare på de berømte engelske balladene fra 1300-tallet om Robin Hood. De beskriver en legendarisk fredløs som stjal fra de rike og delte ut byttet til de fattige. Han har i mange århundrer blitt betraktet som en helt.

Det er uten tvil mange i dag som lever under svært vanskelige økonomiske forhold. Verdensbanken rapporterte nylig at det er 1,3 milliarder mennesker som har cirka sju kroner pr. dag å leve for. En annen undersøkelse viser at 70 prosent av filippinerne betrakter seg selv som fattige. I Brasil tjener de rikeste 20 prosentene av befolkningen 32 ganger mer enn de fattigste 20 prosentene. Slike forhold kan gjøre noen mennesker så frustrert at de tyr til ethvert middel, til og med tyveri, for å få dekket sine daglige behov.

Bibelen fordømmer klart det å stjele. Det åttende av De ti bud sier: «Du skal ikke stjele.» (2. Mosebok 20: 15) Likevel er det mange som hevder at de tror på Bibelen, men som er tilbøyelig til å rettferdiggjøre det å stjele hvis tyven er drevet til det på grunn av uheldige økonomiske omstendigheter.

Dette kan få en til å spørre: Kan fattigdom virkelig rettferdiggjøre tyveri? Hva kan en person gjøre hvis han er i økonomisk nød? Hva om han har syke eller sultne barn å dra omsorg for? Ville Jehova Gud tillate tyveri i slike tilfeller, spesielt hvis det man har tatt, tilhører noen som kanskje ikke engang har bruk for det?

Hva mener Gud?

Fordi Jesus gjenspeilte sin Fars personlighet, kan hans eksempel hjelpe oss til å forstå Guds synspunkt. (Johannes 12: 49) Mens han var på jorden, viste han stor medlidenhet med de nødstilte. Bibelen sier at «da han så folkeskarene, følte han medlidenhet med dem». (Matteus 9: 36) Likevel så han ikke under noen omstendigheter gjennom fingrene med det å stjele. På samme måte er det med Gud. Selv om han har omsorg for de fattige, mener han ikke at fattigdom kan rettferdiggjøre det å stjele. I Jesaja 61: 8 viser Bibelen oss at Gud «hater ran sammen med urettferdighet». Og apostelen Paulus sier rett ut at tyver ikke skal arve Guds rike. Så det er ingen tvil om hvilket syn Gud har på dette. — 1. Korinter 6: 10.

Ordspråkene 6: 30 sier imidlertid at «folk forakter ikke en tyv for at han stjeler for å fylle sin sjel når han er sulten». Unnskylder denne uttalelsen det å stjele? Overhodet ikke. Sammenhengen viser at Gud holder tyven ansvarlig for det gale han har gjort. Det etterfølgende verset sier: «Men når han blir grepet, skal han godtgjøre det med sju ganger så mye; alle verdisakene i sitt hus skal han gi.» — Ordspråkene 6: 31.

En tyv som stjeler fordi han er sulten, er kanskje ikke like klanderverdig som en som stjeler på grunn av grådighet eller et ønske om å skade noen. Likevel bør de som ønsker å oppnå Guds godkjennelse ikke gjøre seg skyldig i noen form for tyveri. Selv i tilfeller av ekstrem fattigdom vil det å stjele mishage Gud. Ordspråkene 30: 8, 9 sier det på denne måten: «La meg fortære den mat som tilkommer meg, . . . slik at jeg ikke blir fattig og likefram stjeler og angriper min Guds navn.» Ja, en tyv fører skam over Guds navn. Fordi tyveri vitner om mangel på kjærlighet, er det en synd, uansett om denne uretten blir begått mot fattig eller rik. For dem som elsker Gud og sine medmennesker, kan ikke tyveri rettferdiggjøres. — Matteus 22: 39; Romerne 13: 9, 10.

Det argumentet at en person som er ugunstig stilt, har rett til å stjele, er ikke logisk. Å si det ville være omtrent det samme som å si at en idrettsmann som har en svak kroppsbygning, har rett til å ta stimulerende midler for å vinne. Selv om han skulle vinne, har han gått uhederlig fram. Andre vil med rette føle at han har tatt fra dem seieren på en uærlig måte. Slik er det også med tyven. Han tar det som tilhører andre, på uærlig vis. Hans uheldige livssituasjon rettferdiggjør ikke hans uhederlige framgangsmåte.

Enhver tyv som ønsker å ha Guds godkjennelse, må angre sin handlemåte. Bibelen formaner: «Tyven skal ikke lenger stjele, men han skal i stedet arbeide hardt og utføre godt arbeid med sine hender.» (Efeserne 4: 28) Tidligere tyver som angrer oppriktig, kan være forvisset om at Jehova vil tilgi dem. — Esekiel 33: 14—16.

Hva kan de fattige gjøre?

Bibelen lover: «Jehova skal ikke la den rettferdiges sjel sulte, men de ondes begjær skal han støte bort.» (Ordspråkene 10: 3) Gud vil ikke hjelpe dem som med vilje bryter hans lov for å tilfredsstille sine egne begjær. Men han har medlidenhet med dem som oppriktig anstrenger seg for å adlyde ham, og han vil velsigne de anstrengelser de gjør seg, for å skaffe seg det de trenger. — Salme 37: 25.

Millioner har allerede erfart at når de følger gudgitte prinsipper, vil deres livssituasjon forbedre seg. For eksempel kan det å anvende Bibelens råd om å være flittig og å unngå dårlige vaner som spill om penger, drukkenskap, røyking og narkotikamisbruk, hjelpe dem til å skaffe seg mer av det de virkelig trenger. (Galaterne 5: 19—21) Dette krever at de viser tro, og de som har gjort det, har erfart at «Jehova er god», og at han virkelig hjelper dem som stoler på ham. — Salme 34: 8.

[Bilderettigheter på side 18]

Robin Hood: General Research Division/The New York Public Library/Astor, Lenox and Tilden Foundations