Alle må avlegge regnskap overfor Gud
«Hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» — ROMERNE 14: 12.
1. På hvilken måte var Adam og Evas frihet begrenset?
JEHOVA GUD skapte våre første foreldre, Adam og Eva, med en fri vilje. Selv om de stod under englene, var de fornuftutstyrte skapninger som var i stand til å treffe forstandige avgjørelser. (Salme 8: 4, 5) Men denne gudgitte friheten betydde ikke at de selv kunne bestemme hva som var rett, og hva som var galt. De måtte avlegge regnskap overfor sin Skaper, og det samme har vært tilfellet med alle deres etterkommere.
2. Hvem skal Jehova snart kreve til regnskap, og hvorfor?
2 Nå som vi nærmer oss det avsluttende klimakset på denne tingenes ordning, har Jehova til hensikt å holde regnskap på jorden. (Jevnfør Romerne 9: 28.) Han skal snart kreve ugudelige mennesker til regnskap fordi de har utplyndret jordens ressurser og utslettet menneskeliv, og spesielt fordi de har forfulgt hans tjenere. — Åpenbaringen 6: 10; 11: 18.
3. Hvilke spørsmål skal vi se på?
3 I betraktning av dette tankevekkende framtidsperspektivet er det til gagn for oss å reflektere over Jehovas rettferdige handlemåte overfor sine skapninger i tidligere tider. Hvordan kan Bibelen hjelpe oss personlig til å bli godkjent av vår Skaper når vi avlegger regnskap overfor ham? Hvilke eksempler kan være til nytte for oss, og hvilke må vi unngå å følge?
Englene må avlegge regnskap
4. Hvordan vet vi at englene må avlegge regnskap overfor Jehova for sine handlinger?
4 Jehovas åndeskapninger i himmelen må avlegge regnskap overfor ham, akkurat som vi må. Før vannflommen på Noahs tid var det noen engler som viste ulydighet ved å materialisere seg for å ha kjønnslig omgang med kvinner. Som skapninger med en fri vilje var de i stand til å treffe denne avgjørelsen, men Gud krevde dem til regnskap. Da de ulydige englene vendte tilbake til åndeverdenen, tillot ikke Jehova at de fikk tilbake sin opprinnelige stilling. Disippelen Judas forteller at de er blitt «holdt i forvaring med evige lenker under tykt mørke til dommen på den store dag». — Judas 6.
5. Hvilket fall har Satan og hans demoner erfart, og hvordan vil regnskapet for deres opprør bli gjort opp?
5 De ulydige englene, eller demonene, har Satan Djevelen som sin hersker. (Matteus 12: 24—26) Denne onde engelen gjorde opprør mot sin Skaper og drog rettmessigheten av Jehovas overherredømme i tvil. Han forledet våre første foreldre til å synde, og det førte til at de til slutt døde. (1. Mosebok 3: 1—7, 17—19) Selv om Jehova midlertidig lot Satan få adgang til de himmelske sfærer etterpå, forutsa den bibelske boken Åpenbaringen at når Guds tid var inne, skulle Satan bli kastet ned til jordens nærhet. Kjensgjerningene viser at dette fant sted like etter at Jesus Kristus hadde fått kongemakt i 1914. Med tiden kommer Djevelen og hans demoner til å bli tilintetgjort for evig. Da vil stridsspørsmålet om overherredømmet være endelig avgjort, og opprørerne vil ha fått sin velfortjente straff. — Job 1: 6—12; 2: 1—7; Åpenbaringen 12: 7—9; 20: 10.
Guds Sønn må avlegge regnskap
6. Hvordan ser Jesus på det at han må avlegge regnskap overfor sin Far?
6 For et godt eksempel Guds Sønn, Jesus Kristus, har foregått med! Som et fullkomment menneske på linje med Adam frydet Jesus seg over å gjøre Guds vilje. Han gledet seg også over å avlegge regnskap for hvordan han rettet seg etter Jehovas lov. Salmisten profeterte treffende om ham: «Å gjøre din vilje, min Gud, har vært min lyst, og din lov er i mitt indre.» — Salme 40: 8; Hebreerne 10: 6—9.
7. Hvorfor kunne Jesus kvelden før han døde, si det som står i Johannes 17: 4, 5?
7 Til tross for at Jesus ble utsatt for hatefull motstand, gjorde han Guds vilje og bevarte sin ulastelighet helt til døden på en torturpæl. På den måten betalte han den prisen som skulle til for å løskjøpe menneskene fra de dødelige følgene av Adams synd. (Matteus 20: 28) Kvelden før han døde, kunne han derfor tillitsfullt be: «Jeg har herliggjort deg på jorden, idet jeg har fullført den gjerning du har gitt meg å gjøre. Og nå, herliggjør du meg, Far, ved din side med den herlighet jeg hadde ved din side før verden var til.» (Johannes 17: 4, 5) Jesus kunne si dette til sin himmelske Far fordi han bestod prøven og ble godkjent av Gud da han avla regnskap.
8. a) Hvordan viste Paulus at vi må avlegge regnskap for oss selv overfor Jehova Gud? b) Hva vil hjelpe oss til å bli godkjent av Gud?
8 I motsetning til det fullkomne mennesket Jesus Kristus er vi ufullkomne. Likevel må vi avlegge regnskap overfor Gud. Apostelen Paulus sa: «Hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du også ned på din bror? Vi skal jo alle stå for Guds dommersete; for det står skrevet: ’«Så sant jeg lever,» sier Jehova, «for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal åpent anerkjenne Gud.»’ Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» (Romerne 14: 10—12) For at vi skal kunne gjøre det og bli godkjent av Jehova, har han gitt oss både en samvittighet og sitt inspirerte Ord, Bibelen, slik at vi kan bli ledet til å si og gjøre det som er rett. (Romerne 2: 14, 15; 2. Timoteus 3: 16, 17) Når vi drar full nytte av Jehovas åndelige foranstaltninger og følger vår samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, oppnår vi å bli godkjent av Gud. (Matteus 24: 45—47) Jehovas hellige ånd, hans virksomme kraft, gir oss ytterligere styrke og rettledning. Ved at vi følger den rettledning vi får gjennom den hellige ånd og vår kristne samvittighet, viser vi at vi ikke ’ringeakter Gud’, som krever oss til regnskap for alle våre handlinger. — 1. Tessaloniker 4: 3—8; 1. Peter 3: 16, 21.
Nasjoner må stå til regnskap
9. Hvem var edomittene, og hva skjedde med dem som følge av det de gjorde mot israelittene?
9 Jehova krever nasjoner til regnskap. (Jeremia 25: 12—14; Sefanja 3: 6, 7) Tenk på det gamle riket Edom, som lå sør for Dødehavet og nord for Akababukta. Edomittene var et semittisk folk som var nær beslektet med israelittene. Men selv om det var Abrahams sønnesønn Esau som var edomittenes stamfar, fikk ikke israelittene lov til å reise gjennom Edom ved å bruke «kongeveien» da de var på vei til det lovte land. (4. Mosebok 20: 14—21) I århundrenes løp utviklet Edoms fiendtlige innstilling overfor Israel seg til et uforsonlig hat. Til slutt måtte edomittene stå til regnskap for den misgjerning de begikk ved å oppfordre babylonerne til å ødelegge Jerusalem, noe babylonerne gjorde i år 607 f.v.t. (Salme 137: 7) I det sjette århundre før vår tidsregning ble Edom erobret av babylonske hærstyrker under kong Nabonid, og landet ble lagt øde, slik Jehova hadde bestemt. — Jeremia 49: 20; Obadja 9—11.
10. Hvordan oppførte moabittene seg overfor israelittene, og hvordan krevde Gud dem til regnskap?
10 Det gikk ikke bedre med Moab. Det moabittiske riket lå nord for Edom og øst for Dødehavet. I tiden før israelittene gikk inn i det lovte land, unnlot moabittene å vise dem gjestfrihet; det var tydeligvis bare for å oppnå økonomisk vinning at de forsynte dem med brød og vann. (5. Mosebok 23: 3, 4) Moabs konge Balak leide profeten Bileam til å forbanne Israel, og moabittiske kvinner lokket israelittiske menn til å drive utukt og avgudsdyrkelse. (4. Mosebok 22: 2—8; 25: 1—9) Men Jehova lot ikke Moabs hat til Israel passere ubemerket. Som forutsagt ble Moab lagt øde av babylonerne. (Jeremia 9: 25, 26; Sefanja 2: 8—11) Ja, Gud krevde Moab til regnskap.
11. Hvilke byer delte Moab og Ammon skjebne med, og hva viser Bibelens profetier med hensyn til den nåværende onde tingenes ordning?
11 I tillegg til Moab måtte også Ammon stå til regnskap overfor Gud. Jehova hadde forutsagt: «Moab [skal] bli akkurat som Sodoma, og Ammons sønner som Gomorra, et sted som er tatt i eie av nesler, og en saltgrop og en ødslig ødemark, endog til uavgrenset tid.» (Sefanja 2: 9) Landene Moab og Ammon ble lagt øde, i likhet med byene Sodoma og Gomorra, som var blitt utslettet av Gud. Ifølge den geologiske forening i London mener forskerne å ha funnet ut at Sodoma og Gomorra lå på østkysten av Dødehavet. Et hvilket som helst pålitelig vitnesbyrd i denne forbindelse som måtte dukke opp siden, kan bare underbygge de bibelske profetiene som viser at også den nåværende onde tingenes ordning skal bli krevd til regnskap av Jehova Gud. — 2. Peter 3: 6—12.
12. Hva var blitt forutsagt med hensyn til en jødisk rest selv om Israel måtte stå til regnskap overfor Gud for sine synder?
12 Selv om israelittene var blitt høyt begunstiget av Jehova, måtte de stå til regnskap overfor Gud for sine synder. Da Jesus Kristus kom til nasjonen Israel, ble han avvist av flertallet. Det var bare en rest som viste tro og ble hans etterfølgere. Paulus anvendte visse profetier på denne jødiske resten da han skrev: «Jesaja [roper] om Israel: ’Selv om tallet på Israels sønner skulle være som havets sand, er det resten som skal bli frelst. For Jehova skal holde regnskap på jorden, idet han avslutter det og avkorter det.’ Og som Jesaja forut hadde sagt: ’Hvis ikke hærstyrkenes Jehova hadde latt en ætt bli igjen til oss, ville vi ha blitt som Sodoma, og vi ville ha blitt gjort lik Gomorra.’» (Romerne 9: 27—29; Jesaja 1: 9; 10: 22, 23) Paulus henviste til de 7000 mennene på Elias tid som ikke hadde bøyd kne for Ba’al, og så sa han: «Slik har det da også i den nåværende tidsperiode stått fram en rest i samsvar med en utvelgelse som skyldes ufortjent godhet.» (Romerne 11: 5) Denne resten bestod av enkeltpersoner som hver for seg måtte avlegge regnskap overfor Gud.
Eksempler på enkeltpersoner som måtte avlegge regnskap
13. Hva skjedde med Kain da Gud krevde ham til regnskap fordi han hadde myrdet sin bror Abel?
13 Bibelen forteller om mange enkeltpersoner som måtte avlegge regnskap overfor Jehova Gud. Tenk for eksempel på Adams førstefødte sønn, Kain. Både han og hans bror Abel frambar ofre for Jehova. Abels offer var antagelig for Gud, men det var ikke Kains offer. Da Kain ble krevd til regnskap fordi han brutalt hadde myrdet sin bror, sa han følelseskaldt til Gud: «Er jeg min brors vokter?» På grunn av sin synd ble han forvist til «Flyktningland, øst for Eden». Han viste ingen tegn på oppriktig anger over sin forbrytelse; det var bare den rettmessige straffen han beklaget seg over. — 1. Mosebok 4: 3—16.
14. Hvordan viste det som skjedde med øverstepresten Eli og hans sønner, at enkeltpersoner må avlegge regnskap overfor Gud?
14 At enkeltpersoner må avlegge regnskap overfor Gud, ble også vist ved det som skjedde med Israels øversteprest Eli. Sønnene hans, Hofni og Pinehas, tjente som prester, men «gjorde seg skyldig i urettferdighet overfor mennesker og respektløshet overfor Gud, og de avholdt seg ikke fra noen slags ondskap,» sier historieskriveren Josefus. De var «udugelige menn» som ikke anerkjente Jehova, hadde en vanhellig oppførsel og gjorde seg skyldig i grov umoral. (1. Samuelsbok 1: 3; 2: 12—17, 22—25) Som deres far og som Israels øversteprest var det Elis plikt å straffe dem, men han irettesatte dem bare på en mild måte. Han ’fortsatte å ære sine sønner mer enn Jehova’. (1. Samuelsbok 2: 29) Elis hus ble derfor rammet av gjengjeldelse. Begge sønnene døde på samme dag som sin far, og deres prestelige slektslinje gikk til slutt fullstendig til grunne. På den måten ble regnskapet gjort opp. — 1. Samuelsbok 3: 13, 14; 4: 11, 17, 18.
15. Hvorfor ble kong Sauls sønn Jonatan lønnet?
15 Et helt annet eksempel har vi i kong Sauls sønn Jonatan. Kort tid etter at David hadde drept Goliat, ’ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel’, og de sluttet en vennskapspakt. (1. Samuelsbok 18: 1, 3) Jonatan forstod sannsynligvis at Guds ånd hadde forlatt Saul, men hans egen nidkjærhet for den sanne tilbedelse forble like sterk. (1. Samuelsbok 16: 14) Han vaklet aldri i sin verdsettelse av Davids gudgitte myndighet. Han var klar over at han måtte avlegge regnskap overfor Gud, og Jehova lønnet ham for hans rettskafne handlemåte ved å sørge for at hans slektslinje bestod gjennom mange generasjoner. — 1. Krønikebok 8: 33—40.
Å avlegge regnskap i den kristne menighet
16. Hvem var Titus, og hvilken stilling hadde han innfor Gud?
16 De kristne greske skrifter taler vel om mange trofaste menn og kvinner som avla regnskap for seg selv. Ett eksempel var grekeren Titus. Man antar at han ble en kristen under Paulus’ første misjonsreise til Kypros. Ettersom jøder og proselytter fra Kypros kan ha vært i Jerusalem i forbindelse med pinsen i år 33, kom muligens kristendommen til øya kort tid etter. (Apostlenes gjerninger 11: 19) Titus viste seg uansett å være en av Paulus’ trofaste medarbeidere. Han reiste sammen med Paulus og Barnabas til Jerusalem omkring år 49, da det viktige stridsspørsmålet om omskjærelsen ble avgjort. Det at Titus var uomskåret, gav tyngde til det synet Paulus hevdet, nemlig at hedninger som omvendte seg til kristendommen, ikke behøvde å holde Moseloven. (Galaterne 2: 1—3) Titus’ fine tjeneste er godt bevitnet i Bibelen, og Paulus sendte til og med et guddommelig inspirert brev til ham. (2. Korinter 7: 6; Titus 1: 1—4) Etter alt å dømme fortsatte han å avlegge regnskap for seg selv overfor Gud og ha hans godkjennelse helt til han avsluttet sitt jordiske livsløp.
17. Hvilket forhold stod Timoteus i til Gud, og hvilken virkning kan hans eksempel ha på oss?
17 Timoteus var en annen nidkjær kristen som avla regnskap for seg selv overfor Jehova Gud og stod i et godt forhold til ham. Selv om han hadde visse helseproblemer, viste han «tro uten hykleri» og ’tjente som en slave sammen med Paulus for å fremme det gode budskap’. Paulus kunne derfor si til sine trosfeller i Filippi: «Jeg har ingen som har et slikt sinnelag som [Timoteus], ingen som så oppriktig vil ha omsorg for det som angår dere.» (2. Timoteus 1: 5; Filipperne 2: 20, 22; 1. Timoteus 5: 23) Trass i menneskelige skrøpeligheter og andre prøvelser kan også vi vise tro uten hykleri og ha Guds godkjennelse når vi avlegger regnskap for oss selv overfor ham.
18. Hvem var Lydia, og hvilken innstilling hadde hun?
18 Lydia var en gudfryktig kvinne som avla regnskap for seg selv overfor Gud, og som tydeligvis hadde hans godkjennelse. Hun og hennes husstand var blant de første i Europa som tok imot kristendommen; det skjedde som følge av Paulus’ virksomhet i Filippi omkring år 50. Lydia var fra byen Tyatira og var trolig en jødisk proselytt, men det var kanskje få jøder og ingen synagoge i Filippi. Hun og andre gudfryktige kvinner hadde kommet sammen ved en elv da Paulus talte til dem. Resultatet var at Lydia ble en kristen og overtalte Paulus og hans reisefeller til å bo hos henne. (Apostlenes gjerninger 16: 12—15) Den gjestfriheten Lydia viste, er fremdeles et kjennetegn på de sanne kristne.
19. På grunnlag av hvilke gode gjerninger stod Dorkas i et godt forhold til Gud?
19 Dorkas var en annen kvinne som avla regnskap for seg selv overfor Jehova Gud og stod i et godt forhold til ham. Da hun døde, drog Peter til Joppe etter anmodning fra de disiplene som bodde der. De to mennene som hadde hentet ham, «førte . . . ham opp i rommet ovenpå; og alle enkene trådte gråtende fram for ham og viste fram mange underkledninger og ytterkledninger av dem som Dorkas pleide å lage mens hun var blant dem». Dorkas ble vekket til live igjen. Men skal vi huske henne bare for hennes edelmodige innstilling? Nei. Hun var en disippel og tok uten tvil del i det arbeidet som bestod i å gjøre flere disipler. Kristne kvinner i dag er på lignende måte ’rike på gode gjerninger og barmhjertighetsgaver’. De gleder seg også over å ha en aktiv andel i å forkynne det gode budskap om Riket og gjøre disipler. — Apostlenes gjerninger 9: 36—42; Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
20. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?
20 Bibelen viser tydelig at både nasjoner og enkeltpersoner må avlegge regnskap overfor Den Suverene Herre Jehova. (Sefanja 1: 7) Hvis vi har innviet oss til Gud, kan vi derfor spørre oss selv: «Hvordan ser jeg på mine gudgitte privilegier og forpliktelser? Hvilken stilling står jeg i når jeg avlegger regnskap for meg selv overfor Jehova Gud og Jesus Kristus?»
Hva svarer du?
◻ Hvordan vil du bevise at englene og Guds Sønn må avlegge regnskap overfor Jehova?
◻ Hvilke bibelske eksempler viser at Gud krever nasjoner til regnskap?
◻ Hva sier Bibelen om det at enkeltpersoner må avlegge regnskap overfor Gud?
◻ Hvem var noen av de enkeltpersonene som ifølge Bibelen ble godkjent av Jehova Gud da de avla regnskap for seg selv overfor ham?
[Bilde på side 10]
Jesus Kristus avla regnskap for seg selv overfor sin himmelske Far og ble godkjent av ham
[Bilde på side 15]
I likhet med Dorkas står kristne kvinner i dag i et godt forhold til Jehova Gud når de avlegger regnskap for seg selv overfor ham
[Bilderettigheter på side 13]
Abels død/The Doré Bible Illustrations/Dover Publications, Inc.