Filip — en nidkjær evangelist

BIBELEN forteller om mange menn og kvinner som hadde en tro som det er verdt å etterligne. Tenk på Filip, en kristen misjonær i det første århundre. Han var ikke en apostel, men ble likevel i stor utstrekning brukt i forkynnelsen av budskapet om Riket. Ja, Filip ble kjent som «evangelisten». (Apostlenes gjerninger 21: 8) Hvorfor fikk Filip en slik betegnelse? Og hva kan vi lære av ham?

Filip dukker opp i den bibelske beretningen rett etter pinsedagen i år 33. På den tiden begynte de gresktalende jøder å murre mot de hebraisktalende jøder; de hevdet at deres enker ble oversett ved den daglige matutdelingen. Apostlene utnevnte ’sju menn som hadde godt vitnesbyrd’, til å ta seg av denne oppgaven. Filip var en av dem som ble valgt ut. — Apostlenes gjerninger 6: 1—6.

Disse sju hadde «godt vitnesbyrd». Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 sier at de hadde «godt ord på seg». Ja, da de ble utnevnt, var de allerede kjent for å være åndelige menn med evne til å tenke praktisk. Slik er det også med dem som tjener som kristne tilsynsmenn i dag. Det blir ikke foretatt en forhastet utnevnelse av slike menn. (1. Timoteus 5: 22) De må ha «godt vitnesbyrd fra utenforstående», og blant medkristne bør de være kjent for å være rimelige og sunne i sinnet. — 1. Timoteus 3: 2, 3, 7; Filipperne 4: 5.

Det er tydelig at Filip tok hånd om sin oppgave i Jerusalem på en god måte. Men det brøt snart ut stor forfølgelse mot Kristi etterfølgere, og de ble spredt omkring. I likhet med andre drog Filip fra byen, men han var ikke ferdig med sin forkynnergjerning. Kort tid etter var han travelt opptatt med å forkynne i et nytt distrikt, nemlig i Samaria. — Apostlenes gjerninger 8: 1—5.

Nye distrikter åpnes

Jesus forutsa at hans disipler skulle forkynne «både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden». (Apostlenes gjerninger 1: 8) Når Filip forkynte i Samaria, var han med på å oppfylle disse profetiske ordene. Jødene så vanligvis ned på samaritanene. Men Filip forhåndsdømte dem ikke, og denne upartiskheten ble velsignet. Ja, mange samaritaner ble døpt. Én av dem var Simon, som tidligere hadde vært magiker. — Apostlenes gjerninger 8: 6—13.

Senere ledet Jehovas engel Filip til å dra til den ørkenveien som gikk fra Jerusalem til Gaza. Der så Filip en vogn, og i den satt en etiopisk embetsmann som leste høyt fra Jesajas profeti. Filip løp bort til vognen og innledet en samtale. Etiopieren var proselytt og hadde en viss kunnskap om Gud og Skriftene, men innrømmet likevel ydmykt at han trengte hjelp til å forstå det han leste. Så han bad Filip om å stige opp i vognen og sette seg hos ham. Etter at Filip hadde forkynt for ham, kom de til et vann. «Hva hindrer meg i å bli døpt?» spurte etiopieren. Filip døpte ham der og da, og etiopieren drog videre på sin vei og frydet seg. Sannsynligvis forkynte denne nye disippelen det gode budskap i sitt hjemland. — Apostlenes gjerninger 8: 26—39.

Hva kan vi lære av Filips forkynnelse for den etiopiske embetsmannen og samaritanene? Jo, at vi aldri må gå ut fra at personer med en bestemt sosial status eller av en bestemt nasjonalitet eller folkegruppe ikke er interessert i det gode budskap. Vi bør i stedet forkynne budskapet om Riket for «alle slags mennesker». (1. Korinter 9: 19—23) Hvis vi stiller oss til rådighet ved å forkynne for alle, kan Jehova bruke oss i arbeidet med å gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene» før enden på denne onde ordning kommer. — Matteus 28: 19, 20.

Filips ytterligere privilegier

Etter at Filip hadde forkynt for den etiopiske embetsmannen, forkynte han i Asjdod, «og han drog gjennom området og fortsatte å forkynne det gode budskap for alle byene inntil han kom til Cæsarea». (Apostlenes gjerninger 8: 40) I det første århundre bodde det mange ikke-jøder i disse to byene. På vei nordover til Cæsarea forkynte Filip sannsynligvis i slike framstående jødiske sentre som Lydda og Joppe. Kanskje var det derfor man senere kunne finne disipler i disse områdene. — Apostlenes gjerninger 9: 32—43.

Siste gang Filip blir omtalt, er cirka 20 år senere. Paulus gikk i land ved Ptolema’is på slutten av sin tredje misjonsreise. Hans reisefelle Lukas sier: «Neste dag drog vi av sted og kom til Cæsarea, og vi gikk inn i huset til evangelisten Filip.» Nå hadde Filip «fire døtre, jomfruer, som profeterte». — Apostlenes gjerninger 21: 8, 9.

Filip hadde tydeligvis slått seg ned i Cæsarea. Men han hadde ikke mistet sin misjonærånd, for Lukas kaller ham «evangelisten». Denne betegnelsen brukes ofte om en som forlater sitt hjem for å forkynne det gode budskap på steder hvor det ikke er blitt forkynt tidligere. Det at Filips fire døtre profeterte, tyder på at de fulgte i sin nidkjære fars fotspor.

Kristne foreldre i dag bør ha i tankene at barna er deres viktigste disipler. Noen foreldre har kanskje vært nødt til å gi avkall på visse teokratiske privilegier på grunn av familieforpliktelser, men i likhet med Filip kan de fortsette å være helhjertete tjenere for Gud og eksemplariske foreldre. — Efeserne 6: 4.

Da Paulus og hans reisefeller kom på besøk, fikk Filips familie en fin anledning til å vise gjestfrihet. Forestill deg den utveksling av oppmuntring! Kanskje det var ved denne anledningen Lukas samlet de opplysningene om Filips virksomhet som senere ble tatt med i Apostlenes gjerninger, kapitlene 6 og 8.

Jehova Gud brukte Filip i stor utstrekning til å fremme Rikets interesser. Filips nidkjærhet gjorde ham i stand til å utbre det gode budskap i nye distrikter og å skape en god åndelig atmosfære i hjemmet. Har du lyst til å få del i lignende privilegier og velsignelser? Da bør du etterligne de egenskapene som evangelisten Filip la for dagen.