Hvordan Bibelen er blitt overlevert til oss — Tredje del

BURMA, 1824 — kongens konstabler har nettopp ransaket hjemmet til misjonærene Adoniram og Ann Judson og tatt med seg alt de tror er av verdi. Men de har ikke funnet det mest dyrebare klenodiet — et manuskript som Ann hadde gravd ned under huset. Manuskriptet er en oversettelse av en del av Bibelen. Adoniram, oversetteren, ligger i lenker i et moskitobefengt fengsel, anklaget for spionasje. Nå står manuskriptet i fare for å bli ødelagt av fuktighet. Hvordan kan det reddes? Ann syr det inn i en hard pute som hun overleverer til mannen sin i fengselet. Puten blir tatt vare på, og innholdet blir en del av den første burmesiske bibeloversettelsen.

Bibelen har vært innblandet i mange slike dramatiske hendelser i historiens løp. I tidligere numre har vi tatt for oss oversetting og distribusjon av Bibelen fra dens fullførelse og fram til begynnelsen av 1600-tallet. Hvordan har det gått med Bibelen siden den gang? Ville den noen gang bli tilgjengelig for alle mennesker? Hvilken rolle har Selskapet Vakttårnet spilt?

Misjonærer og bibelselskaper

I mange land fikk bibellesningen et stort oppsving på 1600- og 1700-tallet. Særlig i England fikk Bibelen stor betydning i denne perioden. Fortellinger og læresetninger fra Bibelen satte faktisk sitt preg på tankegangen til omtrent alle i hele landet, fra kongen til ploggutten. Men Bibelens påvirkningskraft strakte seg lenger. England var på den tiden en sjøfarende handels- og kolonimakt, og en del engelskmenn tok Bibelen med seg når de var ute på reise. Det la grunnlaget for en utvidet bibelkampanje.

Mot slutten av 1700-tallet inspirerte Bibelen noen av innbyggerne i England til å tenke på de åndelige behovene til den innfødte befolkningen i det vidstrakte britiske imperiet. Men det var ikke alle som var like opptatt av dette. Mange kirkefolk trodde på predestinasjonslæren, og derfor mente de at det var Guds vilje at noen mennesker ikke skulle bli frelst. Da den vordende misjonæren William Carey holdt en flammende tale for å få støtte til misjonsvirksomhet i India, ble han irettesatt av en av tilhørerne, som sa: «Sitt ned, unge mann; når Gud får lyst til å omvende hedningene, vil han gjøre det uten din hjelp!» Carey seilte likevel av sted til India i 1793. Imponerende nok oversatte han med tiden hele Bibelen eller deler av den til 35 indiske språk.

Misjonærene innså at det viktigste hjelpemidlet deres var Bibelen på folks eget språk. Men hvem skulle skaffe dem bibler? Faktisk var det en 16-årig walisisk pike, Mary Jones, som uten å vite det gav støtet til en bevegelse som skulle komme til å distribuere bibler over hele verden. I 1800 gikk Mary barbent fire mil for å kjøpe en walisisk bibel av en prest. Hun hadde spart penger til dette i seks år, og da hun fikk vite at alle biblene var blitt solgt, begynte hun fortvilt å gråte. Dypt rørt gav presten henne en av sine egne bibler.

Etterpå begynte presten å tenke på de mange andre som trengte bibler, og han drøftet problemet med venner i London. Resultatet var at det britiske bibelselskap ble opprettet i 1804. Formålsparagrafen var enkel: Å skaffe folk rimelige bibler på deres eget språk, trykt «uten noter eller kommentarer». Ved å sløyfe kommentarene i margen håpet selskapets grunnleggere å unngå strid om læresetninger. Likevel skulle det vise seg at det britiske bibelselskap flere ganger ble splittet på grunn av tvister som gjaldt apokryfene, dåp ved neddukking og treenighetslæren.

Den første begeistringen spredte seg raskt, og i 1813 var det blitt opprettet lignende bibelselskaper i Tyskland, Nederland, Danmark og Russland. Med tiden fikk også andre land sine bibelselskaper. Da de første bibelselskapene formulerte sine mål, trodde de at størstedelen av verdens befolkning bare brukte noen få hovedspråk. De drømte ikke om at det fantes tusenvis av språk! Forholdsvis få oversettere kunne hebraisk og gresk så de kunne oversette direkte til et lokalt språk. Når det britiske bibelselskap finansierte oversettelser, baserte derfor oversetterne seg ofte på den engelske King James Version.

De prøvelsene én oversetter gjennomgikk

Mye av Bibelen består av fortellinger og illustrasjoner som er basert på dagligdagse forhold. Det gjør den lettere å oversette enn om den skulle ha vært skrevet i abstrakte, filosofiske vendinger. Men som en kunne vente, førte misjonærenes oversettelsesarbeid i den første tiden til forvirrende og noen ganger humoristiske gjengivelser. En av oversettelsene gav for eksempel befolkningen i en del av India den tanke at Gud er et blåfarget vesen. Det ordet som ble brukt for «himmelsk» i uttrykket «himmelske Far», betydde «å ha himmelens farge»!

I 1819 skrev Adoniram Judson dette om de hindringene en oversetter møtte: ’Når vi skal lære et språk som tales av et folk på den andre siden av jorden, et folk som har uttrykksmåter som følgelig er helt fremmede for oss, og bokstavene og ordene ikke har noen som helst likhet med bokstavene og ordene i noe språk vi har støtt på; når vi ikke har noen ordbok eller tolk og må forstå litt av språket før vi kan nyttiggjøre oss den hjelpen en innfødt lærer kan gi oss — da betyr det arbeid!’ Og arbeidet til slike oversettere som Judson gjorde Bibelen tilgjengelig for mange flere. — Se diagrammet på side 12.

Ann Judson hjalp mannen sin i det vanskelige oversettelsesarbeidet. Men ekteparet Judson møtte mer enn rent språklige vanskeligheter. Da kongens konstabler kastet Adoniram i fengsel, ventet Ann barn. I 21 måneder oppsøkte hun modig fiendtlig innstilte embetsmenn for å be om benådning for mannen sin. Denne prøvelsen kombinert med sykdom fikk alvorlige følger for henne. Kort tid etter at Adoniram var blitt løslatt, døde hans tapre kone og deres lille datter av en febersykdom. Han var sønderknust. Men han vendte seg til Gud for å finne styrke og fortsatte oversettelsesarbeidet, slik at Bibelen på burmesisk ble fullført i 1835. I mellomtiden var andre lumske angrep mot Bibelen under oppseiling.

Bibelen blir omgitt av strid

På 1800-tallet var det stor sosial og politisk uro, og noen ganger spilte Bibelen en sentral rolle. For eksempel ble det russiske bibelselskap til å begynne med støttet av tsaren og den russisk-ortodokse kirke, men senere bestemte de seg for å oppløse og forby det. (Da var tusenvis av bibler allerede blitt brent et år tidligere av motstandere av dette bibelselskapet.) Det ortodokse presteskapet forsøkte nå nidkjært å gjøre slutt på det arbeidet de første kristne hadde påbegynt med så stor iver — å gi Bibelen universell utbredelse. Ortodokse ledere på 1800-tallet hevdet hardnakket at Bibelen truet både kirkens og statens autoritet. Ironisk nok kom den framvoksende revolusjonære politiske bevegelsen til å betrakte Bibelen, ikke som en trussel mot myndighetene, men tvert imot som et våpen som kirken og staten brukte for å undertrykke massene. Bibelen kom under dobbelt ild!

I de etterfølgende årene ble Bibelen også utsatt for «intellektuelle» angrep. I 1831 la Charles Darwin ut på en ekspedisjon som tilskyndte ham til å lansere sin evolusjonsteori. I 1848 utgav Marx og Engels Det kommunistiske manifest, der de framstilte kristendommen som et redskap for undertrykkelse. Det var også i denne perioden at talsmenn for historisk-kritisk bibelforskning reiste tvil om Bibelens ekthet og om bibelske personer virkelig har levd — til og med om Jesus selv virkelig har levd! Men noen tenkende mennesker gjennomskuet svakhetene i teorier som forkastet Gud og Bibelen, og de gikk inn for å bekrefte Bibelens pålitelighet gjennom vitenskapelig arbeid. En av disse var Constantin von Tischendorf, en dyktig tysk språkforsker.

Nye oppdagelser kaster lys over den bibelske tekst

Tischendorf reiste rundt i Midtøsten og lette etter gamle bibelhåndskrifter i håp om å finne så tydelige vitnesbyrd om Bibelens opprinnelige tekst at ordlyden ble hevet over enhver tvil. I 1859, samme år som Darwin utgav Artenes opprinnelse, fant Tischendorf det som var det eldste kjente komplette eksemplaret av De kristne greske skrifter, i et munkekloster ved foten av Sinai-fjellet. Det er blitt kjent som Codex Sinaiticus og ble trolig skrevet omkring 50 år før Hieronymus fullførte den latinske Vulgata. Selv om det fortsatt blir diskutert om det var riktig å fjerne denne kodeksen fra munkeklostret, sørget Tischendorf for å offentliggjøre den og dermed gjøre den tilgjengelig for forskere.a

Fordi Sinaiticus var blant de eldste håndskriftene på grunnspråket, viste dette håndskriftet ikke bare at De greske skrifter var blitt bevart praktisk talt uendret, men det hjalp også forskerne til å avdekke feil som hadde sneket seg inn i senere håndskrifter. I en omtale av Jesus i 1. Timoteus 3: 16 har for eksempel Sinaiticus denne ordlyden: «Han ble tilkjennegitt i kjød.» I stedet for «han» stod det i de fleste av datidens kjente håndskrifter en forkortelse for «Gud», fordi det var blitt foretatt en liten forandring i det greske ordet for «han». Sinaiticus ble imidlertid laget mange år før noe som helst gresk håndskrift med gjengivelsen «Gud». Altså viste det nyoppdagede håndskriftet at teksten var blitt forandret på et senere tidspunkt, tydeligvis for å støtte treenighetslæren.

Siden Tischendorfs tid er det blitt oppdaget enda flere håndskrifter. I dag finnes det til sammen omkring 6000 kjente håndskrifter til De hebraiske skrifter og over 13 000 til De greske skrifter. Et sammenlignende studium av disse har resultert i en pålitelig grunntekst. Som teologen F. F. Bruce sier det: «Avvikende lesemåter . . . berører ingen vesentlige punkter som gjelder historiske fakta eller den kristne tro og levemåte.» Arbeidet med å oversette Bibelen til mange flere språk har fortsatt. Men hvordan kunne den økte kunnskapen om grunnteksten komme folk til gode?

Selskapet Vakttårnet og Bibelen

I 1881 opprettet en liten, men oppriktig gruppe av bibellærere og bibelstudenter det som senere ble kjent som Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap). Til å begynne med distribuerte de bibler som var framstilt av andre bibelselskaper, deriblant Tischendorfs utgave av De greske skrifter. Men i 1890 engasjerte de seg direkte i bibelproduksjon ved å finansiere den første av en rekke bibelutgaver. I 1926 begynte Selskapet å trykke bibler på sine egne presser. Men det ble stadig tydeligere at det var behov for en oppdatert oversettelse av Bibelen. Kunne den kunnskapen som var blitt åpenbart gjennom oppdagelsene og forskningen i løpet av forrige århundre, bli innlemmet i en forståelig og rimelig bibel? Med dette som mål gikk noen av Selskapets medarbeidere i 1946 i gang med å lage en ny oversettelse av Skriftene.

Én oversettelse, mange språk

Det ble nedsatt en oversettelseskomité bestående av erfarne salvede kristne som skulle utarbeide New World Translation of the Holy Scriptures (Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter) på engelsk. Denne oversettelsen ble utgitt i seks bind, som ble frigitt fra 1950 til 1960, med De kristne greske skrifter som første bind. Siden 1963 er den blitt oversatt til 27 andre språk, og enda flere oversettelser er under arbeid. Målene for utgavene på andre språk har vært de samme som for den engelske utgaven. For det første skal oversettelsen være nøyaktig og ligge så nær opp til de opprinnelige tankene som mulig. Meningen må ikke fordreies for at den skal stemme med en bestemt læremessig oppfatning. For det andre skal oversettelsen være konsekvent; man skal holde seg til én gjengivelse av hvert hovedord så langt det er rimelig ut fra sammenhengen. En slik framgangsmåte hjelper leserne til å se hvordan bibelskribentene brukte bestemte ord. For det tredje skal oversettelsen være så bokstavelig som mulig uten at det blir vanskelig å få tak i meningen. En bokstavelig gjengivelse gir leseren bedre kjennskap til særtrekkene ved grunnspråkene og den tankegangen som er knyttet til disse språkene. Og for det fjerde skal oversettelsen være lett å lese og forstå for vanlige mennesker.

Den nokså bokstavelige stilen i den engelske New World Translation gjør det lettere å oversette den til andre språk. I den forbindelse bruker Selskapets oversettelsesgrupper for tiden avansert dataverktøy for å få fortgang i arbeidet og gjøre oversettelsene mer nøyaktige. Dette systemet hjelper oversetterne til å lage lister over det lokale språkets gjengivelser av hvert hovedord. Det hjelper dem også til å studere engelske gjengivelser av hvert hebraisk og gresk ord i Bibelen.

Det er betydelige fordeler forbundet med å oversette fra engelsk i stedet for å gå tilbake til hebraisk og gresk. I tillegg til at det tar kortere tid, fører det til større likhet mellom uttrykksmåtene på de forskjellige språkene. Hvorfor det? Fordi det er mye lettere å oversette nøyaktig fra ett moderne språk til et annet enn å oversette fra et gammelt språk til forskjellige moderne språk. Oversettere kan jo rådføre seg med innfødte brukere av moderne språk, men ikke med folk som talte språk som ble brukt for flere tusen år siden.

Et godt budskap for alle nasjoner

Mye mer kunne ha vært skrevet om besluttsomme menn og kvinner som har vært med på å gjøre Bibelen til den desidert mest utbredte bok på jorden. I århundrenes løp er det blitt trykt minst fire milliarder eksemplarer av hele Bibelen eller deler av den. Den er blitt oversatt til over to tusen språk, som blir talt av godt over 90 prosent av verdens befolkning.

Bibelen har forutsagt at budskapet om Guds rike skulle bli forkynt over hele verden i vår tid. Med tanke på det har Jehova Gud helt tydelig spilt en aktiv rolle i det arbeidet som har ført til at Bibelen nå har nesten universell utbredelse. (Matteus 13: 47, 48; 24: 14) Fryktløse bibeloversettere og bibelutgivere i tidligere tider har risikert nesten alt for å gi oss tilgang til Guds Ord — den eneste kilde til åndelig lys i en moralsk formørket verden. Måtte deres eksempel anspore deg til å lese, leve etter og forkynne dette Ordet med den samme overbevisning som de hadde. Ja, dra hver dag full nytte av den pålitelige bibelen du har fått til rådighet. — Jesaja 40: 6—8.

[Fotnote]

[Oversikt på side 12]

Økning i antall bibeloversettelser

(Se den trykte publikasjonen)

Antall

språk

1 En gruppe jøder begynner å oversette De hebraiske skrifter til gresk ca. 280 f.v.t.

12 Hieronymus fullfører den latinske Vulgata ca. 400 e.v.t.

35 Gutenberg fullfører sin første bibel ca. 1455

81 Det britiske bibelselskap blir opprettet 1804

Anslag over antall språk i det enkelte år

522

1900

600

700

800

900

1049

1950

1100

1200

1300

1471

1970

2123

1996

2200

2300

2400

[Rettigheter]

Kilder: Christianity Today, United Bible Society

[Bilderettigheter på side 9]

Mountain High Maps® Copyright © 1995 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 8]

Judson ble bundet og kastet i fengsel

[Rettigheter]

Fra boken Judson the Hero of Burma av Jesse Page

[Bilder på side 10]

Tischendorf reddet et verdifullt håndskrift i dette munkeklostret ved foten av Sinai-fjellet

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.