Spørrespalten

◼ Hvordan kan en som har vært uvirksom i lang tid, bli hjulpet til å bli kvalifisert som forkynner av det gode budskap igjen?

Når en som har vært uvirksom, viser at han har et inderlig ønske om å tjene Jehova, er det noe som gir grunn til stor glede. (Luk. 15: 4—6) Sannsynligvis var det motstand fra andre, livets påkjenninger, fornøyelser eller materielle ting som fortrengte personlig studium, møtedeltagelse og felttjeneste. Hvordan kan man best gi personlig hjelp, så han gjør åndelige framskritt?

Vi bør alle ta initiativet til å forsikre vedkommende om vår oppriktige kristne kjærlighet til ham. De eldste vil være snare til å vurdere hvilke konkrete behov han har åndelig sett. (Jak. 5: 14, 15) Hvis han har vært uvirksom bare i kort tid, kan det være at en hjelpende hånd fra en erfaren forkynner er alt som skal til for at han igjen skal bli en aktiv forkynner. Men hvis han har vært borte fra menigheten i lang tid, trenger han sannsynligvis mer hjelp. Det kan være at det er best å bygge opp troen og verdsettelsen ved å lede et personlig bibelstudium med ham i en passende publikasjon. I så fall vil tjenestetilsynsmannen sørge for at en kvalifisert forkynner leder studiet. (Hebr. 5: 12—14; se Spørrespalten i Vår tjeneste for Riket for november 1998.) Hvis du vet om noen som trenger slik hjelp, er det fint om du sier ifra til tjenestetilsynsmannen i menigheten din.

Før man spør en som har vært uvirksom i lang tid, om han vil bli med ut i tjenesten igjen, er det best om to eldste har et møte med ham for å se om han er kvalifisert til å være en Rikets forkynner. De går fram på omtrent samme måte som når de har et møte med nye som ønsker å bli godkjent som forkynnere av det gode budskap. (Se Vakttårnet for 15. november 1988, sidene 16 og 17, avsnittene 8—10.) Den uvirksomme bør ha et oppriktig ønske om å gjøre andre kjent med det gode budskap. Han må også oppfylle de grunnleggende kravene som er nevnt på sidene 98 og 99 i boken Organisert for å fullføre vår tjeneste, og komme regelmessig på møtene.

Det at den som vender tilbake til menigheten, har en god åndelig rutine, har mye å si for at han skal få styrket og tatt vare på sitt dyrebare forhold til Jehova og fortsette å vandre på veien til evig liv. (Matt. 7: 14; Hebr. 10: 23—25) Når han gjør seg «enhver oppriktig anstrengelse» og framelsker kristne egenskaper som varer, vil det hindre at han igjen blir ’uvirksom eller uten frukt’ som en kristen disippel. — 2. Pet. 1: 5—8.