’Vær rik på gode gjerninger’
1 De siste årene av sin nidkjære tjeneste hadde apostelen Paulus et nært samarbeid med Timoteus og Titus. Begge to fikk et brev fra ham hvor han blant annet skrev om gode gjerninger. Til Titus skrev han at «de som er kommet til tro på Gud, skal holde sitt sinn rettet mot det å fortsette å gjøre gode gjerninger». (Tit. 3: 8) Og til Timoteus sa han at de som setter sitt håp til Gud, skal «være rike på gode gjerninger». (1. Tim. 6: 17, 18) Dette er god veiledning for oss alle! Men hva vil motivere oss til å gjøre gode gjerninger? Og hva slags gode gjerninger kan vi gjøre i dagene som kommer?
2 Det som motiverer oss til å være rike på rette gjerninger, er vår tro på Jehova, vår kjærlighet til ham og det strålende håpet han har gitt oss. (1. Tim. 6: 19; Tit. 2: 11) Spesielt på denne tiden av året blir vi minnet om at Jehova sendte sin Sønn til jorden for at han skulle opphøye og herliggjøre sin Far og åpne muligheten for alle mennesker som fortjener det, til å oppnå evig liv. (Matt. 20: 28; Joh. 3: 16) Dette vil bli framhevet under høytiden til minne om Kristi død den 28. mars. Er det ikke slik at vårt håp om å oppnå evig liv motiverer oss til å gjøre alt vi kan for å «være rike på gode gjerninger»? Det er naturlig om vi reagerer slik. Hva slags gjerninger kan vi gjøre nå?
3 Gode gjerninger vi kan gjøre i mars og tiden framover: Vi vil naturligvis overvære minnehøytiden — årets viktigste begivenhet for Jehovas vitner verden over. (Luk. 22: 19) Men vi ønsker å dele denne gleden med så mange som mulig. Hvis du ser på årsrapporten i årboken for 2002, vil du se at det i mange land i fjor var tre, fire eller fem ganger så mange til stede på minnehøytiden som det var forkynnere i landet; i noen tilfeller var det til og med enda flere. Det er klart at alle i menighetene må ha anstrengt seg for å dele ut innbydelser i hele sitt distrikt. Vi ønsker å gjøre en lignende innsats, så fra nå av og fram til 28. mars vil vi gjøre alt vi kan for å innby folk til minnehøytiden og hjelpe dem til å lære om håpet om frelse.
4 I april er dagene blitt lengre, og været er kanskje mer behagelig. Hvordan kan vi benytte oss av disse fordelene for å være «rike på gode gjerninger»? Ved å fortsette å forkynne det gode budskap med begeistring og på den måten være ’nidkjære til gode gjerninger’. (Tit. 2: 14; Matt. 24: 14) Hvis du ikke har kunnet være hjelpepioner i mars, kan du kanskje være det i april og/eller mai? Hvis du er det i mars, kan du kanskje fortsette?
5 Noen som har heltidsarbeid, finner ut at de kan bruke en times tid i tjenesten på vei til jobben ved å utføre gatearbeid eller ved å kontakte folk som arbeider på steder som åpner tidlig om morgenen. Andre ordner seg slik at de kan bruke noe av lunsjpausen til å forkynne. Noen har fått mulighet til å lede et bibelstudium med en kollega i pausen. Mange som er hjemmeværende, har kunnet sette av tid til felttjeneste når barna er på skolen. Ved å stå opp litt tidligere noen dager for å gjøre husarbeid om morgenen har de fått mer tid i løpet av dagen til å delta i forkynnelses- og undervisningsarbeidet. — Ef. 5: 15, 16.
6 Hvis du ikke kan være hjelpepioner, kan du kanskje likevel innrette deg slik at du får gjort mer enn ellers i tjenesten. På den måten kan du gjøre alt du kan for å ’gjøre godt, være rik på gode gjerninger, være gavmild, rede til å dele med andre’. — 1. Tim. 6: 18.
7 Husk at det å gjøre disipler er en ’god gjerning’: Hvert år kommer det interesserte til minnehøytiden. Ville det være mulig for noen i menigheten å ta seg av dem som kommer, men som ikke studerer for tiden? Kan noen foreta gjenbesøk hos dem for å hjelpe dem til å gjøre åndelige framskritt? Det kan være at noen av dem som kommer på minnehøytiden, har slektninger som er Jehovas vitner. Andre er kanskje slike som har studert tidligere, og som bare trenger litt oppmuntring for å begynne å studere igjen og for å komme regelmessig på møtene. Så glade vi ville bli over å se dem bli aktive tjenere for Jehova sammen med oss!
8 Når vi øker vår virksomhet i tjenesten i mars og utover våren, er det høyst sannsynlig at vi finner flere interesserte som vi kan gå tilbake til. Vi kan prøve å stille et spørsmål før vi går, og si at vi vil svare på det neste gang vi kommer. Da blir det lettere å gå på gjenbesøk. Jo raskere vi får gått tilbake, jo bedre er det. Hvis vi ikke har fått startet et studium på det første besøket, kan vi prøve å få gjort det på det neste.
9 Når vi forkynner på gaten, bør vi gå inn for å få i gang samtaler. Mange forkynnere har fått navnet, adressen og telefonnummeret til interesserte de har truffet på gaten. Hvis du har pratet med en som ikke bor i ditt distrikt, kan du få tak i blanketten «Vennligst besøk denne personen» i Rikets sal, fylle den ut og gi den til menighetens sekretær. Han vil så sende den til den menigheten som har det distriktet vedkommende bor i. Hvis han ikke kan det, sender han den til avdelingskontoret. På den måten kan interessen følges opp.
10 Hvis du får telefonnummeret, men ikke adressen til en interessert, bør du foreta gjenbesøk pr. telefon. Forbered det du vil si. Ha «Resonnerboken» for hånden, så du raskt kan finne fram i den. Noen oppnår gode resultater ved å studere med folk pr. telefon, deriblant personer som det har vært vanskelig å treffe hjemme. En søster begynte å spørre interesserte kvinner hun traff i arbeidet fra dør til dør, om å få telefonnummeret deres, og som følge av det fikk hun startet to studier.
11 Samarbeid med de eldste om å hjelpe uvirksomme: De eldste er svært interessert i å gi disse kjærlig hjelp. En del uvirksomme har på eget initiativ allerede begynt å komme på menighetsmøtene igjen. De forstår at de trenger å stå i nær forbindelse med Jehovas organisasjon for å ha den åndelige trygghet som er beskrevet i Salme 91. Noen av dem er nå klar til å delta i felttjenesten igjen. Kanskje det også kommer andre som er uvirksomme, på minnehøytiden denne måneden. Hvis de kan tenke seg et bibelstudium, vil de eldste sørge for at noen kan studere med dem. Hvis du blir bedt om å hjelpe på denne måten, vil ditt samarbeid bli satt stor pris på. — Rom. 15: 1, 2.
12 ’Fortsett å gjøre gode gjerninger’: Mange som har vært hjelpepioner en måned eller lenger, har erfart at deres felttjeneste har økt også i månedene etter. De har truffet interesserte som de føler at de må gå tilbake til, og det har motivert dem til å gå oftere ut på feltet for å kontakte de interesserte igjen. Noen har startet studier på denne måten, og det har hjulpet dem til å gjøre enda mer i tjenesten.
13 Andre synes de har fått så mye igjen for å gjøre mer i forkynnelses- og undervisningsarbeidet at de er blitt motivert til å analysere den måten de prioriterer på i livet sitt. Det har ført til at noen av dem har kunnet redusere sin arbeidstid og bli faste hjelpepionerer. Andre har kunnet bli alminnelige pionerer. De har bestemt seg for å stole mer på Gud og ikke på det som verden har å tilby. De har erfart at det å være ’gavmild, rede til å dele med andre,’ har ført til rike velsignelser fra Jehova og styrket deres håp om å oppnå «det virkelige liv». (1. Tim. 6: 18, 19) Når flere blir pionerer, har det naturlig nok en positiv virkning på hele menigheten. Pionerene snakker gjerne om det de opplever i tjenesten, og tar med andre ut på feltet, noe som høyner den åndelige atmosfæren i menigheten.
14 Måtte vi alle være «rike på gode gjerninger» nå i tiden omkring minnehøytiden og i tiden framover ved å gjøre mer i den kristne tjeneste! La oss vise at vi er takknemlig for at Jehova har gitt oss håpet om å få leve evig på en rettferdig, ny jord. — 2. Pet. 3: 13.