Tydelig artikulasjon

FOR å kommunisere godt må du snakke klart og tydelig. Det du ønsker å si, kan være interessant, og til og med viktig, men mye av det går tapt hvis du uttaler ordene på en måte som er vanskelig å forstå.

Folk lar seg ikke anspore av tale som de egentlig ikke forstår. Selv om en person har kraftig stemme og lett kan høres, blir ikke andre tilskyndt til handling hvis han slurver med uttalen. Det er som om han skulle snakke et fremmed språk, som er uforståelig for den som hører på. (Jer. 5: 15) Bibelen påpeker: «Hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? Og likeså: Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i været.» — 1. Kor. 14: 8, 9.

Hva bidrar til uklar artikulasjon? Det kan være at en ikke åpner munnen tilstrekkelig. Hvis kjevemusklene er stive og leppene knapt beveger seg, kan resultatet være at en mumler.

Hvis en snakker for fort, kan det også være vanskelig å oppfatte ordene. Det er som å spille av et opptak av tale i høyere hastighet enn det er beregnet for. Ordene er der, men mye av utbyttet forsvinner.

I noen tilfeller er uklar artikulasjon forbundet med en fysisk defekt i taleorganene. Men også de som sliter med et slikt problem, kan gjøre store framskritt ved å anvende forslagene i denne leksjonen.

Uklar artikulasjon er imidlertid ofte et resultat av at en trekker ordene så mye sammen at de blir vanskelige å forstå. Problemet kan bestå i at en hopper over stavelser eller betydningsskillende bokstaver eller sløyfer endelser av ord. Når en person stadig trekker sammen ord, kan tilhørerne få tak i noen tanker og fraser innimellom, men de er ellers nødt til å gjette seg til meningen. Utydelig tale kan svekke kvaliteten av den undervisningen som blir gitt.

Hvordan du kan artikulere tydelig. En av nøklene til å uttale ordene tydelig er å forstå hvordan de er satt sammen. I de fleste språk består ord av stavelser. Stavelser består av én eller flere bokstaver som blir uttalt som en enhet. I slike språk skal hver stavelse uttales når en snakker, selv om ikke alle blir betont like mye. Hvis du vil lære å artikulere bedre, kan du sette ned tempoet og gjøre ditt beste for å få med hver stavelse. Til å begynne med kan dette kanskje høres overdrevent nøyaktig ut, men etter hvert som du øver, begynner ordene igjen å flyte naturlig. For å tale flytende trekker du utvilsomt sammen visse ord, men dette bør du unngå hvis det er fare for at ordene ikke blir oppfattet riktig.

En liten advarsel: For å bli flinkere til å artikulere tydelig kan du øve på å tale og lese på en overdrevent nøyaktig måte. Men ikke la dette bli din vanlige måte å snakke på. Det ville høres affektert og unaturlig ut.

Hvis du har en tendens til å snakke lavt, kan du lære deg å løfte hodet og holde haken ut fra brystet. Når du leser fra Bibelen, bør du holde boken såpass høyt at du ikke behøver å bøye hodet særlig mye når du skal flytte blikket fra tilhørerne til Bibelen. Det gjør at ordene kommer uhindret ut.

Du kan også artikulere tydeligere hvis du lærer å løse opp anspenthet. Det er en kjent sak at stramninger i ansiktsmusklene eller i de musklene som styrer åndedrettet, kan ha negativ innvirkning på talemekanismen. Slike stramninger hemmer den harmoniske koordineringen som bør være til stede mellom sinnet, taleorganene og åndedrettet — en prosess som bør foregå naturlig og ubesværet.

Kjevemusklene må være avslappet hvis de skal kunne reagere riktig på impulser fra hjernen. Leppene må også være avslappet. De må kunne åpne og lukke seg raskt for å sørge for den siste finpussen av de mange lydene som dannes i munnhulen og strupen. Hvis kjeven og leppene er stramme, åpner ikke munnen seg skikkelig, og lyden blir presset mellom tennene. Det fører til at stemmen blir grøtete, svak og utydelig. Men selv om en slapper kjeven og leppene, skal en ikke uttale ordene på en skjødesløs måte. En må finne likevekten mellom det å slappe musklene og det å forme lyder på en slik måte at uttalen blir klar.

Når du skal analysere hvordan du gjør det på dette området, kan det være nyttig å lese høyt. Merk deg hvordan du bruker de enestående taleorganene. Åpner du munnen nok til at språklydene kan komme uhindret ut? Husk at tungen ikke er det eneste taleorganet, selv om den nok er et av de mest aktive. Halsen, underkjeven, leppene, ansiktsmusklene og strupemusklene bidrar alle med sitt. Ser ansiktet ditt ut til å være stivt mens du snakker? I så fall er sannsynligheten stor for at du har uklar artikulasjon.

Hvis du har tilgang til en båndopptaker, kan du gjøre opptak av din egen stemme mens du snakker på en naturlig måte, slik du gjør når du forkynner for noen i felttjenesten. Gjør opptak av flere minutter med konverserende tale. Ved å høre på dette opptaket kan du bli oppmerksom på problemer som du kanskje har med å uttale visse ord tydelig. Lar du ordene gå i hverandre, snakker du for lavt, eller sløyfer du endelser? Prøv i så fall å finne ut hva det kommer av. En kan vanligvis bøte på slike svakheter ved å arbeide med de punktene som er nevnt ovenfor.

Har du en talefeil? Øv deg på å åpne munnen litt mer enn du har vært vant til, og prøv å artikulere enda tydeligere. Fyll lungene når du puster inn, og snakk langsomt. Denne framgangsmåten har hjulpet mange med en talefeil til å få en klarere uttale. Hvis du lesper, bør du trekke tungen vekk fra fortennene når du uttaler s-lyden. Bli ikke motløs selv om problemet ikke forsvinner fullstendig. Husk at Jehova valgte ut Moses, en mann som kan ha hatt en talefeil, til å overbringe viktige budskaper både til israelittene og til farao i Egypt. (2. Mos. 4: 10—12) Hvis du har en villig ånd, vil han bruke deg også, og han vil velsigne deg med gode resultater i din tjeneste.