Gruppevitning gir glede

¹ Da Jesus sendte ut 70 disipler for at de skulle forkynne, fortalte han dem hva de skulle si, og han organiserte dem i grupper på to og to og forklarte hvilket distrikt de skulle forkynne i. Dette bidrog til den glede de erfarte. (Luk. 10: 1—17) I vår tid hjelper også gruppevitning Guds folk til å utføre forkynnelsesarbeidet på en organisert måte og bidrar til å dyktiggjøre og oppmuntre dem.

² De eldste tar ledelsen: De eldste spiller en viktig rolle når det gjelder å hjelpe alle til å delta regelmessig i forkynnelsesarbeidet. Tjenestetilsynsmannen tar ledelsen i å arrangere fellesframmøter for menigheten. Bokstudietilsynsmennene sørger for at det arrangeres egne frammøter for sine grupper. God kommunikasjon gjør at fellesframmøter og bokstudieframmøter utfyller hverandre. Når det er fellesframmøter for hele menigheten, for eksempel etter Vakttårn-studiet, er det bra om hver bokstudietilsynsmann tar seg av sin gruppe.

³ «Sømmelig og med orden»: Den som leder et frammøte til felttjeneste, bør begynne presis, og møtet bør ikke vare lenger enn 10—15 minutter. Det er best om han inndeler forkynnerne i grupper og tildeler distrikt (hvis ikke bokstudietilsynsmennene tar seg av dette, som nevnt ovenfor) før han avslutter med bønn. Når dette er gjort før de går ut, blir det mindre sammenstimling ute i distriktet. Det er bra, for når vi samles i større grupper i distriktet, kan det føre til at arbeidet vårt mister noe av sin verdighet i folks øyne. Å gå fram på denne måten er også i samsvar med Paulus’ veiledning: «La alt skje sømmelig og med orden.» (1. Kor. 14: 40) Alle som er på et frammøte til felttjeneste, bør gjøre sitt for at det skal bli vellykket, ved å komme tidsnok, samarbeide godt med den som tar ledelsen, og være rask med å komme seg til distriktet så snart alt er ordnet.

⁴ Gir godt samhold: Gruppevitning gir oss en flott mulighet til å bli bedre kjent med de andre i menigheten. Det er ikke noe i veien for at vi avtaler på forhånd å samarbeide med noen, men det kan også være bra for oss å komme på frammøter uten å ha avtalt med noen først. Kanskje vi blir bedt om å gå sammen med en som vi ikke kjenner så godt, og da får vi mulighet til å «gjøre større plass» i vårt hjerte, slik at vår kjærlighet omfatter flere. — 2. Kor. 6: 11—13.

⁵ Gruppevitning oppmuntrer oss og sveiser oss sammen som «medarbeidere i sannheten». (3. Joh. 8) La oss være med på det!