Kunne barnet ditt ha tatt en moden avgjørelse?
1. Hvilket standpunkt har noen unge Jehovas vitner tatt når det gjelder blodoverføring? Nevn et eksempel.
1 En moden avgjørelse angående hva? Angående blodoverføring. Som det ble vist i Vakttårnet for 15. juni 1991, har barn av Jehovas vitner måttet ta et modent standpunkt for å bevise at deres ønske om å holde Guds lov om blodet er like viktig for dem som for foreldrene deres. Kan det være at ditt mindreårige barn også kommer opp i en situasjon som krever at det gjør dette?
2, 3. Hva sier pasientrettighetsloven om mindreåriges samtykke til behandling, og hva lærer kristne foreldre og deres mindreårige barn av dette?
2 Hva sier loven? I Norge sier pasientrettighetsloven av 2. juli 1999 (nr. 63), § 4—3: «Rett til å samtykke til helsehjelp har: . . . b) mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art.» Videre sies det i § 4—4: «Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, jf. annet ledd, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet.»
3 Når leger eller andre skal vurdere om en mindreårig pasient er moden nok til å treffe en egen avgjørelse, kan det derfor være at de intervjuer pasienten for at han eller hun skal få gi uttrykk for sine personlige innvendinger mot å ta imot blod. Den unge trenger da å ha en rimelig god forståelse av alvoret i sin medisinske situasjon og av følgene av de forskjellige valgmulighetene når det gjelder behandling. Han eller hun må også på en klar og bestemt måte kunne gi uttrykk for sin egen religiøse overbevisning med hensyn til Guds lov om blodet.
4. Hvilke spørsmål bør foreldre tenke alvorlig over, og hvorfor?
4 Hva ville ditt barn ha sagt? Er barna dine i stand til å gi uttrykk for sin overbevisning i denne saken? Tror de av hele sitt hjerte at det er et bud fra Gud at vi skal ’avholde oss fra blod’? (Apg. 15: 29; 21: 25) Kan de bruke Bibelen til å forklare sitt standpunkt? Ville de modig ha forsvart sin avgjørelse angående blod hvis legene mente at livet deres stod på spill, selv om foreldrene deres ikke var til stede? Siden «tid og uforutsett hendelse rammer [oss] alle», kan vi spørre: Hvordan kan du forberede barna dine på en uventet situasjon der deres tro blir satt på prøve? — Fork. 9: 11; Ef. 6: 4.
5, 6. a) Hvilket ansvar har foreldre, og hvordan kan de leve opp til det? b) Hva slags hjelpemidler kan foreldre benytte seg av?
5 Dere foreldre, hva kan dere gjøre? Dere er pålagt det ansvar å lære barna deres om Guds syn på blodet. (2. Tim. 3: 14, 15) Det blir fint redegjort for emnet blod i «Resonnerboken», sidene 62—65. Studer dette stoffet grundig sammen med familien. Bruk så det som står på sidene 65—67 under «Noen sier . . .», til å øve på forskjellige situasjoner sammen med barna. Hjelp dem på den måten til å få erfaring i å forklare hva de tror, og hvorfor. (1. Pet. 3: 15) Andre hjelpemidler som lærer oss om blod, er brosjyren Hvordan kan blod redde ditt liv? og Vakttårnet for 15. juni 2004, sidene 14—24. I tillegg har vi videoprogrammene «Alternativer til transfusjon — pasientens behov og rettigheter» og «Ikke blod — medisinen tar imot utfordringen». (Begge to er snart å få på én DVD med tittelen «Alternativer til transfusjon — dokumentarserie».) Disse filmene viser på en overbevisende måte at det er fornuftig å benytte seg av medisinsk og kirurgisk behandling uten bruk av blod. Har familien din sett dem i det siste og snakket om dem?
6 Hjelp barna dine til å ’prøve for seg selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje’ angående blod. Da kan de treffe en moden avgjørelse som har Jehovas velsignelse. — Rom. 12: 2.