Hvorfor bør du holde det du lover?

«STEM på den mann som lover minst. Han vil være den som skuffer minst,» sa Bernard Baruch, tidligere rådgiver for den amerikanske presidenten. I dagens verden kan det virke som om løfter blir gitt for å brytes. Det kan dreie seg om ekteskapsløfter, forretningsavtaler eller løfter om å bruke mer tid sammen med barna. Det tradisjonelle prinsippet som sier at «en mann kjennes på sitt ord», blir ofte ignorert.

Mange har aldri til hensikt å holde det de lover. Andre er snare til å gi løfter som de ikke kan holde, eller de bryter sine løfter rett og slett fordi det viser seg å være enklest for dem å gjøre det.

Riktignok kan et løfte være vanskelig å holde dersom det oppstår uforutsette omstendigheter. Men er det egentlig så farlig om man bryter et løfte? Bør du ta dine løfter alvorlig? Et lite blikk på Jehova Guds eksempel vil hjelpe oss til å se hvorfor vi bør ta disse spørsmålene alvorlig.

Jehova oppfyller sine løfter

Vi tilber en Gud som har et navn som er nær forbundet med at han oppfyller sine løfter. I bibelsk tid fortalte ofte et navn noe om en person. Dette er også tilfellet med navnet Jehova, som betyr «han lar (eller: får til å) bli». Guds navn inneholder derfor den tanke at Gud kommer til å oppfylle sine løfter og gjennomføre sine hensikter.

I tråd med sitt navn holdt Jehova ethvert løfte han gav til Israels nasjon i fortiden. Kong Salomo erkjente angående disse løftene: «Velsignet være Jehova, som har gitt sitt folk Israel et hvilested i samsvar med alt det han har lovt. Ikke ett ord har slått feil av hele hans gode løfte, som han gav ved sin tjener Moses.» — 1. Kongebok 8: 56.

Jehova er så pålitelig at Paulus kunne si: «Da Gud gav sitt løfte til Abraham, sverget han ved seg selv, ettersom han ikke kunne sverge ved noen større.» (Hebreerne 6: 13) Ja, Jehovas navn og person utgjør i seg selv en garanti for at han ikke kommer til å bryte sine løfter, selv om det kan koste ham dyrt. (Romerne 8: 32) Det at Jehova oppfyller sine løfter, gir oss et håp som er et anker for sjelen, eller livet. — Hebreerne 6: 19.

Jehovas løfter og vår framtid

Håpet vårt, troen vår og selve livet vårt avhenger av oppfyllelsen av Jehovas løfter. Hvilket håp har vi? «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) Bibelen gir oss også et grunnlag for å tro at «det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Og vi kan være sikre på at det er noe utover det nåværende liv. Det som Johannes kaller «det som er lovt», er «det evige liv». (1. Johannes 2: 25) Men de løftene Jehova gir i sitt Ord, er ikke begrenset til framtiden. De gir allerede nå vårt daglige liv mening.

Salmisten sang: «Jehova er nær hos alle som påkaller ham, . . . og deres rop om hjelp skal han høre.» (Salme 145: 18, 19) Gud forsikrer oss også om at «han gir den trette kraft; og den som er uten dynamisk energi, gir han full styrke i overflod». (Jesaja 40: 29) Og for en trøst det er å vite at ’Gud ikke vil la oss bli fristet ut over det vi kan tåle, men sammen med fristelsen vil han sørge for utveien’! (1. Korinter 10: 13) Hvis vi selv har erfart oppfyllelsen av noen av disse løftene, vet vi at vi kan stole fullt ut på Jehova. I betraktning av det gagn vi har av de mange løftene som Gud gir og innfrir, kan vi spørre: Hvordan bør vi betrakte våre løfter til ham?

Vi bør holde våre løfter til Gud

Vår innvielse til Gud er uten tvil det viktigste løftet vi kan gi. Ved at vi tar dette skrittet, viser vi at vi ønsker å tjene Jehova i all evighet. Guds bud er ikke byrdefulle, men ettersom vi lever i denne onde verden, er det kanskje ikke alltid så enkelt å gjøre hans vilje. (2. Timoteus 3: 12; 1. Johannes 5: 3) Men når vi først har ’lagt hånden på plogen’ og er blitt innviede tjenere for Jehova og hans Sønns, Jesu Kristi, disipler, må vi aldri se tilbake på de tingene vi har forlatt. — Lukas 9: 62.

Når vi ber til Jehova, føler vi oss kanskje tilskyndt til å love ham at vi skal kjempe for å overvinne en svakhet, framelske en kristen egenskap eller utvide en eller annen side ved vår teokratiske virksomhet. Hva vil hjelpe oss til å holde disse løftene? — Jevnfør Forkynneren 5: 2—5.

Et oppriktig løfte springer ut fra vårt hjerte og sinn. La oss derfor styrke våre løfter til Jehova ved å åpne vårt hjerte for ham i bønn og oppriktig gi uttrykk for vår frykt, våre ønsker og våre svakheter. Det at vi nevner et løfte i bønn, vil styrke vår beslutning om å holde det. Vi kan betrakte våre løfter til Gud som en gjeld. Når gjelden er stor, må den betales ned over tid. På samme måte vil det ta tid å oppfylle mange av de løftene vi gir til Jehova. Men ved at vi regelmessig gir ham det vi kan, viser vi at vi mener det vi sier, og han vil derfor velsigne oss.

Vi kan vise at vi tar våre løfter alvorlig, ved at vi ofte nevner dem i bønn, kanskje hver dag. Vi vil da vise vår himmelske Far at vi er oppriktige. Det vil også tjene som en stadig påminnelse. David etterlot seg et godt eksempel i denne henseende. I sang bønnfalt han Jehova: «Hør, Gud, mitt inntrengende rop! Gi akt på min bønn! . . . Jeg [vil] synge og spille til pris for ditt navn for evig, så jeg kan innfri mine løfter dag etter dag.» — Salme 61: 1, 8.

Det at vi holder det vi lover, skaper tillit

Vi har sett at vi ikke bør ta lett på våre løfter til Gud, og det samme kan sies om de løftene vi gir våre medkristne. Vi bør ikke behandle Jehova på én måte og våre brødre på en annen måte. (Jevnfør 1. Johannes 4: 20.) I Bergprekenen sa Jesus: «La rett og slett deres ord ja bety ja og deres nei nei.» (Matteus 5: 37) Vi ønsker å ’gjøre godt mot dem som er beslektet med oss i troen’, og en måte vi kan gjøre det på, er at vi alltid forvisser oss om at våre ord er pålitelige. (Galaterne 6: 10) Ethvert løfte vi holder, skaper tillit.

Skaden som følge av et brutt løfte blir ofte verre når det er penger inne i bildet. Enten det gjelder å tilbakebetale et banklån, utføre en tjeneste eller å oppfylle en forretningsavtale, bør en kristen holde det han lover. Dette behager Gud og styrker den gjensidige tillit som er så viktig for at brødre skal kunne ’bo sammen i enhet’. — Salme 133: 1.

Det at avtaler ikke blir holdt, kan skade menigheten og enkeltpersoner som blir direkte berørt. En reisende tilsynsmann bemerket: «Uoverensstemmelser i forretningslivet — bestandig forårsaket av det som i hvert fall den ene parten betrakter som et avtalebrudd — blir ofte alminnelig kjent. Som en følge av det tar brødrene parti, og atmosfæren i Rikets sal kan bli spent.» Hvor viktig er det ikke å tenke nøye over hva slags avtale vi inngår, og få den skrevet ned!a

Vi bør også utvise forsiktighet hvis vi selger dyre produkter eller foreslår for andre å investere penger, spesielt hvis vi personlig har stor fortjeneste på transaksjonen. Likeledes må vi ikke overdrive fordelene ved visse varer eller helsekostprodukter eller gi urealistiske løfter om avkastning på investeringer. Kjærligheten bør tilskynde de kristne til fullt ut å forklare hvilke risikofaktorer som eventuelt er inne i bildet. (Romerne 12: 10) Siden de fleste brødre har begrenset erfaring fra forretningslivet, stoler de kanskje på det vi sier, ganske enkelt fordi vi er beslektet med dem i troen. Hvor tragisk ville det ikke være om denne tilliten ble undergravd!

Som kristne kan vi ikke gjøre bruk av forretningsmetoder som er uærlige, eller som setter til side andres rettmessige interesser. (Efeserne 2: 2, 3; Hebreerne 13: 18) For at vi skal oppnå Jehovas gunst som ’gjester i hans telt’, må vi være pålitelige. ’Selv om vi har sverget på det som er til skade for oss selv, forandrer vi det ikke.’ — Salme 15: 1, 4.

Den israelittiske dommeren Jefta gav løfte om at hvis Gud gav ham seier over ammonittene, skulle han gi den første som kom og møtte ham når han vendte tilbake fra slaget, som et brennoffer til Jehova. Den som kom ham i møte, viste seg å være hans eneste barn, men Jefta gikk ikke tilbake på sitt løfte. Med sin datters fulle forståelse ofret han henne til permanent tjeneste i Jehovas helligdom — et offer som utvilsomt var smertelig og kostet dyrt i mange henseender. — Dommerne 11: 30—40.

Tilsynsmenn i menighetene har et spesielt ansvar for å holde avtaler. Ifølge 1. Timoteus 3: 2 skal en tilsynsmann være «uklanderlig». Dette er en gjengivelse av et gresk uttrykk som betyr «uangripelig, ulastelig, som ikke kan bebreides». Det «betyr ikke bare at mannen har et godt rykte, men at han også fortjener å ha det». (A Linguistic Key to the Greek New Testament) Siden en tilsynsmann må være uklanderlig, bør hans løfter alltid være pålitelige.

Andre måter vi kan holde våre løfter på

Hvordan bør vi betrakte løfter som vi gir til dem som ikke er våre medkristne? «La deres lys skinne for menneskene,» sa Jesus, «så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» (Matteus 5: 16) Ved at vi er ordholdne, kan andre bli tiltrukket av vårt kristne budskap. Til tross for de synkende normene for ærlighet verden over setter de fleste fremdeles pris på ærlighet. Ved at vi holder våre løfter, kan vi vise kjærlighet til Gud og vår neste og appellere til dem som elsker rettferdighet. — Matteus 22: 36—39; Romerne 15: 2.

I løpet av tjenesteåret 1998 brukte Jehovas vitner over en milliard timer på å forkynne offentlig det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24: 14) Hvis vi ikke har vært ordholdne i forretningsanliggender eller andre saker, kan noe av denne forkynnelsen ha falt for døve ører. Ettersom vi representerer sannhetens Gud, venter folk med rette at vi skal opptre ærlig. Ved at vi er pålitelige og ærlige, er vi «en pryd for vår Frelsers, Guds, lære i alle ting». — Titus 2: 10.

I tjenesten har vi anledninger til å holde ord når vi går tilbake til dem som har vist interesse for Rikets budskap. Hvis vi sier at vi skal komme tilbake, bør vi gjøre det. Derved ’unnlater vi ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer’. (Ordspråkene 3: 27) En søster sa det på denne måten: «Jeg har flere ganger truffet interesserte som har sagt at et vitne hadde lovt å komme tilbake, men at vedkommende ikke hadde gjort det. Jeg er selvfølgelig klar over at det kan være at beboeren ikke har vært hjemme, eller at omstendighetene har gjort det umulig for vitnet å gå tilbake. Men jeg ville ikke like at noen sa dette om meg, så jeg gjør derfor mitt ytterste for å treffe personen hjemme igjen. Jeg tror at hvis jeg skuffer noen, vil det gå ut over Jehova og brødrene sett under ett.»

I noen tilfeller føler vi kanskje ikke for å gå tilbake fordi vi går ut fra at vedkommende ikke er virkelig interessert. Den samme søsteren sier: «Jeg prøver ikke å dømme hvor stor interessen er. Min erfaring har lært meg at førsteinntrykket ofte er galt. Jeg prøver derfor å være positiv og betrakte enhver person som en potensiell bror eller søster.»

I den kristne tjeneste og på mange andre områder trenger vi å vise at det vi sier, er til å stole på. Det er sant at enkelte ting er lettere sagt enn gjort. Vismannen bemerket: «Mange mennesker utroper sin egen kjærlige godhet, men en pålitelig mann — hvem kan finne en slik?» (Ordspråkene 20: 6) Hvis vi er besluttsomme, kan vi holde ord.

Rike velsignelser fra Gud

Det å gi et tomt løfte med overlegg er uærlig og kan sammenlignes med det å skrive ut en sjekk uten å ha dekning for den i banken. Men for noen belønninger og velsignelser vi får del i når vi holder våre løfter! En god samvittighet er én velsignelse for å være pålitelig. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 24: 16.) Istedenfor at vi har samvittighetsnag, kan vi ha en følelse av tilfredshet og fred. Ved at vi holder ord, bidrar vi dessuten til menighetens enhet, som avhenger av gjensidig tillit. Vår ’sannferdige tale’ anbefaler oss også som tjenere for sannhetens Gud. — 2. Korinter 6: 3, 4, 7.

Jehova holder ord, og han hater «en falsk tunge». (Ordspråkene 6: 16, 17) Når vi etterligner vår himmelske Far, kommer vi i et nærere forhold til ham. Vi har derfor all god grunn til å holde det vi lover.

[Fotnote]

[Bilder på side 10]

Jefta holdt det han lovte, selv om det var smertelig for ham å gjøre det

[Bilder på side 11]

Hvis du har lovt å komme tilbake, bør du forberede deg godt til neste besøk