Vi kan gi noe til Jehova
1 Visste du at vi mennesker kan gi noe til Gud? Abel ofret noen av sine dyrebare husdyr til Jehova, og Noah og Job frambar lignende ofre. (1. Mos. 4: 4; 8: 20; Job 1: 5) Slike offergaver gjorde naturligvis ikke Skaperen rikere på noen måte, siden han allerede eier alt. Men disse ofrene viste hvor dyp kjærlighet disse trofaste mennene hadde til Gud. Vi i vår tid kan bruke vår tid og våre krefter og materielle midler til å gi Jehova «et lovprisningsoffer». — Hebr. 13: 15.
2 Tid: Det er virkelig rosverdig når noen «kjøper» tid fra mindre viktige gjøremål for å bruke mer tid i tjenesten. (Ef. 5: 15, 16) Kanskje vi kan gjøre litt om på timeplanen vår for å være hjelpepioner én eller flere ganger i året. Kanskje vi kan forkynne litt lenger om gangen enn det vi pleier. Hvis vi er ute en halv time ekstra hver uke, øker vi tjenesten med minst to timer i måneden!
3 Krefter: For å få nok krefter til tjenesten må vi unngå fritidsaktiviteter og jobbing som gjør oss så slitne at vi ikke kan gi Jehova vårt beste. Vi må også skyve til side bekymringer som kan gjøre vårt ’hjerte nedbøyd’ og dermed kan ta fra oss krefter som vi kunne ha brukt i tjenesten for Gud. (Ordsp. 12: 25) Selv om det skulle være et eller annet som vi med rette er bekymret for, er det absolutt best at vi ’kaster vår byrde på Jehova’! — Sal. 55: 22; Fil. 4: 6, 7.
4 Materielle midler: Vi kan også gi av våre materielle midler for å støtte forkynnelsesarbeidet. Paulus oppfordret sine medkristne til regelmessig å «legge noe til side» for å ha noe å gi til dem som hadde det vanskelig. (1. Kor. 16: 1, 2) På lignende måte kan vi kanskje legge til side penger vi vil gi for å dekke den lokale menighets behov og også for å støtte det verdensomfattende arbeidet. Jehova setter pris på at vi gir av hjertet, selv om vi bare kan gi litt. — Luk. 21: 1—4.
5 Jehova har gitt oss mye. (Jak. 1: 17) Vi viser vår takknemlighet ved at vi sjenerøst gir av vår tid og våre krefter og andre ressurser for å tjene ham. Det er noe som gleder ham, «for Gud elsker en glad giver». — 2. Kor. 9: 7.