Verdensutstilling retter søkelyset mot energi
GEOTERMISK energi, kjerneenergi, hydrologisk energi, solenergi, vindenergi, tidevannsenergi . . . Alle som besøkte verdensutstillingen i Knoxville i USA i fjor, ble bombardert med’ disse og andre uttrykk som beskriver de mange typer energikilder som menneskene har gjort forsøk på å utnytte for å dekke sine behov.
I løpet av de 184 dagene utstillingen varte, ble den besøkt av millioner. Utstillingens motto, «Energi forandrer verden», ble belyst i de forskjellige paviljongene og utstillingslokalene som lå spredt ut over det 29 hektar store området. Alt i alt 22 land var representert på utstillingen. I og med at over en halv million besøkte utstillingen den første uken og over to millioner den første måneden, var det tydelig at den var blitt gjort godt kjent.
«Energi» er i høy grad et aktuelt tema. Siden oljekrisen inntraff i 1970-årene, er mange nasjoner jorden over blitt svært oppmerksomme på behovet for å spare energi og finne nye energikilder. På grunn av den uberettigede tro at ’våre energikilder er ubegrensede’, har de forskjellige lands myndigheter tillatt sløsing med store mengder energi. Ja, et stort topografisk kart i den amerikanske paviljongen viste at til og med i dag representerer over halvparten av energiforbruket i De forente stater energi som sløses bort. ’Vi har fortsatt kjempemessige forråd av energi,’ hevder noen. De tilføyer: ’Bare i De forente stater er det fortsatt over to billioner tonn med kull som kan utvinnes av jorden.’ Andre vil derimot innrømme: ’Når du brenner kull for å frigjøre energi, får du luftforurensning, som igjen fører til en mengde krefttilfelle og mye lungeproblemer. Det er en høy pris å betale for den energien!’
Noen deler av utstillingen la vekt på fordelene ved kjerneenergi. Den nye formeringsreaktoren som kalles Superphenix, ble vist i den franske paviljongen. Den skal produsere 100 ganger så mye energi fra en forsyning med uran som en konvensjonell formeringsreaktor. Det hevdes at jordens uranforråd dermed vil kunne vare i flere hundre år og ikke bare i noen tiår. Men kritikere av kjerneenergi er snare til å påpeke at fordi det er så stor risiko for menneskelig og mekanisk svikt og for at det skal bli begått konstruksjonsfeil, kan en ulykke lett inntreffe. Og en ulykke ville forårsake store ødeleggelser.
Forskjellige steder på utstillingsområdet ble det vist en hel rekke eksempler på hvordan solenergien kan utnyttes. Flere av bygningene var utstyrt med fotospenningsceller eller solceller. Ved hjelp av dem kunne bygningene oppvarmes eller avkjøles ved solenergi. Mange land forsker stadig mer på dette feltet og gjør økende bruk av solenergi. Det hevdes at det største problemet i tilknytning til utnyttelse av solenergi er at det med den nåværende teknologi fortsatt er for kostbart å produsere energi i tilstrekkelige mengder.
En rekke land viste hvordan det ble gjort omfattende bruk av geotermisk energi ved utnytting av varmen i damp og varmt vann nede i jorden. Siden jordvarmen øker med tre grader pr. 100 meters dybde, kan en få vann som er 60 grader varmere enn overflatevann ved å hente opp vann fra 2000 meters dybde. Myndighetene i enkelte land håper på å kunne utnytte varmt vann og damp til å drive generatorer som produserer elektrisitet. Ulempene er selvsagt helt åpenbare. Ikke alle områder har underjordiske bassenger med varmt vann som de kan pumpe opp og utvinne energi av. Områder med vulkansk aktivitet egner seg ikke. Dessuten kan utnyttelse av geotermisk energi i stor stil ha en skadelig innvirkning på miljøet. Dette har fått mange firmaer til å være mindre pågående i sin forskning på dette området.
En annen energikilde som kan utnyttes, er vinden. Flere land viste hvordan de bruker vindgeneratorer for å produsere elektrisitet og drive vannpumper. Noen steder kan en utnytte vedvarende vinder. At det går an å temme den kraft som er i havet, gikk også tydelig fram av det faktum at flere land lager tidevannskraftverk. Den rå kraft som tidevannets veksling lager, blir noen steder brukt til å drive turbiner som produserer elektrisitet til en pris som omtrent tilsvarer prisen på elektrisitet fra et stort konvensjonelt varmekraftverk. Dessverre er det etter det en vet, bare omkring 20 områder i hele verden hvor forholdene gjør det mulig å anlegge tidevannskraftverk.
Ja, det var mye å se og lære om energi på utstillingen. Men den måten utstillingslokalene og paviljongene var ordnet på, skapte en god del problemer for de mange besøkende. Byen Knoxville har et innbyggertall på under 200 000. Den var egentlig ikke rustet til å ta imot de mange tusen som strømmet til for å besøke utstillingen. Mange entreprenører satte opp en hel del campingvogner på store områder for å skaffe overnattingsmuligheter for tusener av tilreisende gjester. Utstillingens administrasjon hadde regnet med maksimum 60 000 besøkende om dagen. Men da antall besøkende kom opp i over 80 000 pr. dag, er det lett å forstå hvorfor det tok de lange rekker av besøkende flere timer å komme seg gjennom paviljongene. På grunn av de lange køene var det mange som bare fikk se noen få områder, selv om de brukte en hel dag på utstillingen. Én ting som gjorde problemet enda større, var at bare et begrenset antall forestillinger ble vist hver dag i enkelte av paviljongene, og at det bare kunne være noen hundre tilskuere om gangen.
Den tanke en blir slått av etter å ha besøkt denne utstillingen, er at menneskeheten fortsatt er inne i en alvorlig energikrise. Selv om det blir gjort stadig større anstrengelser for å løse problemene, er det fortsatt mange krefter som motvirker hverandre. Griskhet spiller fortsatt en viktig rolle i de deler av verden som er rike på energibærende stoffer. Én av utstillingens paviljonger viste hvilke energiproblemer som skriver seg fra det forhold at et bestemt land har lagt embargo på olje. I en annen paviljong framholder nettopp dette landet at det tar bestemte skritt for å minske verdens energiproblemer. Så lenge de forskjellige nasjonene har ulike syn og mål, er det ikke sannsynlig at de vil komme fram til en felles løsning på energiproblemene.
Når menneskene har gjort forsøk på å bøte på energimangelen, har de brukt mange metoder for å øke energiproduksjonen som samtidig har en ødeleggende virkning på jordens økologi og miljø. Vi kan derfor se fram til at Skaperen kommer til å ta seg av menneskenes energibehov. Det er absolutt ingen grenser for de energimengder han kan tilveiebringe med tanke på menneskenes beste. (Jesaja 40: 26) Ja, fordi menneskene forsøker å holde energitilførselen oppe, er de i ferd med å ødelegge jorden. Vi ber om at Jehova Gud må gripe inn med sin administrasjon og gjøre bruk av sin ubegrensede vitenskapelige kunnskap før det skjer! Han vil kunne gi oss all den energi vi trenger, i all evighet. — Åpenbaringen 11: 15, 18.
[Bilde på side 22]
Mange tusen besøkte utstillingen hver dag
[Bilde på side 23]
En stor tilhørerskare lytter til et foredrag om energiøkonomisering. Foredragsholderen ble assistert av den «snakkende» roboten som står ved siden av ham