Virkningsfull avslutning

DU KAN ha foretatt grundige undersøkelser og ordnet stoffet i hoveddelen av talen. Du kan også ha utarbeidet en interessevekkende innledning. Men det er enda en ting det er behov for — en virkningsfull avslutning. Du bør ikke undervurdere betydningen av dette. Det du sier til slutt, er ofte det som blir husket lengst. Hvis avslutningen er svak, kan også det du har sagt tidligere, miste mye av sin slagkraft.

Tenk over følgende: Mot slutten av sitt liv holdt Josva en minneverdig tale for de eldste i Israels nasjon. Talen handlet om Jehovas handlinger overfor Israel helt siden Abrahams dager. Hvordan ble talen avsluttet? Gjentok Josva ganske enkelt de viktigste punktene i form av et sammendrag? Nei. Med dyp følelse formante han i stedet folket: «Frykt . . . Jehova og tjen ham i uklanderlighet og i sannhet.» Du kan selv lese avslutningen på Josvas tale i Josva 24: 14, 15.

En annen tale som er verdt å merke seg, finner vi i Apostlenes gjerninger 2: 14—36. Apostelen Peter holdt denne talen for en folkemengde i Jerusalem på pinsedagen i år 33. Først forklarte han at de var vitne til oppfyllelsen av Joels profeti om hvordan Guds ånd skulle bli utøst. Deretter viste han hvilken forbindelse dette hadde med messianske profetier i Salmene, som forutsa at Jesus Kristus skulle bli oppreist og bli opphøyd til plassen ved Guds høyre hånd. Som avslutning pekte så Peter på det alle hans tilhørere måtte ta stilling til. Han sa: «La derfor hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere pælfestet.» De som var til stede, spurte: «Menn, brødre, hva skal vi gjøre?» Peter svarte: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere, i Jesu Kristi navn.» (Apg. 2: 37, 38) Omkring 3000 av hans tilhørere ble dypt grepet av det de hadde hørt, og den dagen tok de imot sannheten om Jesus Kristus.

Punkter du bør ha i tankene. Det du sier i avslutningen, bør ha direkte tilknytning til talens tema. Det bør komme som en logisk konklusjon på de hovedpunktene du har behandlet. Du ønsker kanskje å ta med noen nøkkelord fra temaet, men det er valgfritt om en vil gjenta temaet ordrett eller ikke.

Hensikten med at du holder en tale, er vanligvis at du ønsker å tilskynde andre til å foreta seg et eller annet på bakgrunn av de opplysningene du legger fram. Et av de viktigste formålene med avslutningen er å vise tilhørerne hva de skal gjøre. Valgte du temaet og hovedpunktene etter å ha tenkt nøye over hvorfor stoffet ville være viktig for tilhørerne, og hva du håpet å oppnå med å framføre talen? I så fall vet du hva du ønsker at tilhørerne skal foreta seg. Nå må du fortelle dem hva dette er, og kanskje også hvordan de kan gå i gang med å gjøre det.

I tillegg til å vise tilhørerne hva de skal gjøre, bør avslutningen gi dem den nødvendige motivasjon. I den forbindelse bør du oppgi gode grunner til at de bør gå til handling, og kanskje også nevne hvilket gagn de vil ha av å gjøre det. Hvis du tenker nøye over hvordan du kan formulere den siste setningen på en god måte, får hele talen større slagkraft.

Ha i tankene at talen går mot slutten. Det du sier, bør vitne om det. Tempoet bør også være passende. Unngå å snakke i et høyt tempo helt til den siste setningen og så gjøre en bråstopp. Snakk heller ikke gradvis lavere mot slutten. Stemmestyrken bør være tilstrekkelig, men ikke overdreven. De aller siste setningene bør ha et avsluttende preg. Du bør framføre dem på en måte som vitner om oppriktighet og overbevisning. Når du forbereder deg til framføringen av talen, bør du ikke la være å øve på avslutningen.

Hvor lang bør avslutningen være? Det kan ikke bedømmes bare ut fra klokken. Avslutningen bør ikke være langtekkelig. Om avslutningen er passelig lang, viser seg ved den virkningen den har på tilhørerne. En enkel, direkte og positiv avslutning faller alltid i god jord. En noe lengre avslutning som innbefatter en kort illustrasjon, kan også være virkningsfull hvis den planlegges nøye. Sammenlign den kortfattede avslutningen på hele boken Forkynneren, gjengitt i Forkynneren 12: 13, 14, med avslutningen på den mye kortere Bergprekenen, gjengitt i Matteus 7: 24—27.

I felttjenesten. Den situasjonen der du oftest står overfor behovet for virkningsfulle avslutninger, er felttjenesten. Når du forbereder deg og viser kjærlig interesse for andre, kan du utrette mye godt. Veiledningen på de foregående sidene kan med fordel anvendes også når den blir tilpasset en samtale mellom to personer.

En samtale kan være svært kort. Beboeren er kanskje travelt opptatt. Hele besøket kan vare bare et minutt. Hvis det passer, kan du si noe slikt som dette: «Jeg skjønner. Men jeg vil gjerne nevne bare én oppmuntrende tanke. Bibelen viser at vår Skaper har en enestående hensikt — å gjøre jorden til et sted der mennesker kan leve evig. Vi kan få leve i dette paradiset, men vi trenger å vite hvilke krav Gud stiller.» Eller du kan ganske enkelt tilby deg å komme tilbake en gang det passer bedre.

Hvis besøket blir avbrutt fordi beboeren er brysk, ja kanskje til og med uhøflig, kan du likevel utrette mye godt. Ha i tankene den veiledningen vi finner i Matteus 10: 12, 13 og Romerne 12: 17, 18. Ditt milde svar kan kanskje forandre beboerens syn på Jehovas vitner. Det ville være et godt resultat.

På den annen side kan du ha hatt en hyggelig samtale med beboeren. Da kan det være fint å gjenta det hovedpunktet som du vil at han skal huske. Prøv å oppmuntre ham til å foreta seg noe i den forbindelse.

Hvis det ser ut til at det kan være mulig å fortsette drøftelsen en annen gang, bør du gi beboeren en grunn til å se fram til det neste besøket. Reis et spørsmål — kanskje et som blir drøftet i Resonner ut fra skriftene eller i en publikasjon som er utarbeidet med tanke på hjemmebibelstudier. Ha målet ditt klart for deg, slik Jesus formulerte det ifølge Matteus 28: 19, 20.

Er du kommet fram til avslutningen på et hjemmebibelstudium? Ved å gjenta temaet kan du hjelpe den interesserte til å huske det dere har drøftet. Repetisjonsspørsmål bidrar til at nøkkelpunkter blir innprentet i den interessertes sinn, særlig hvis repetisjonen ikke går for fort for seg. Ved å spørre den interesserte om hvilket utbytte han kan ha av det gjennomgåtte stoffet, eller om hvordan han kan gjøre andre kjent med det, kan du hjelpe ham til å tenke over hvordan han kan gjøre praktisk bruk av det han har lært. — Ordsp. 4: 7.

Husk — avslutningen har betydning for hvor virkningsfull hele drøftelsen er.