Lev lenger og ha det bedre

FORESTILL deg at menneskelivet er som et langt hinderløp. Alle deltakerne starter løpet sammen, men etter hvert som de hopper over og av og til sparker borti hindrene, saktner de farten, og flere og flere bryter løpet.

På samme måte har menneskelivet et startpunkt og høye hindre underveis. I løpet av livet støter menneskene på det ene hinderet etter det andre. Hvert hopp gjør dem svakere, og med tiden gir de opp. Jo høyere hindrene er, desto raskere bryter de løpet, eller dør. Hvis man lever i et industriland, bryter man løpet i 75-årsalderen. Denne tidsperioden kalles menneskenes gjennomsnittlige levealder og kan sammenlignes med den distansen de fleste løperne tilbakelegger.a (Jevnfør Salme 90: 10.) Noen fortsetter imidlertid å løpe videre, og en og annen når til og med det som blir regnet som menneskenes maksimale levealder, omkring 115 til 120 år — en prestasjon som er så sjelden at den blir førstesidestoff verden over.

Hva hindrene består i

Folk kan nå holde ut i løpet nesten dobbelt så lenge som de kunne i begynnelsen av vårt århundre. Hvorfor det? I bunn og grunn fordi menneskene har klart å gjøre hindrene lavere. Men hva består egentlig disse hindrene i? Og kan de gjøres enda lavere?

En folkehelseekspert i Verdens helseorganisasjon (WHO) forklarte at noen av de viktigste hindrene, eller faktorene, som har innvirkning på menneskenes forventede levealder, er vaner, miljø og helsetjenester.b Det betyr at jo fornuftigere vaner du har, jo sunnere miljø du lever i, og jo bedre helsetjenester du har tilgang til, desto lavere er hindrene, og desto lenger kan du leve. Selv om folk befinner seg i svært forskjellige livssituasjoner, kan praktisk talt alle — fra en bankdirektør i Sydney til en gateselger i São Paulo — gjøre noe for at hindrene i livet deres skal bli lavere. Hvordan?

Vaner som virker inn på løpsresultatet

«Ikke nok med at folk med bedre helsevaner lever lenger, men uførhet inntreffer senere hos disse og blir begrenset til færre år på slutten av livet,» melder tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Ja, det første hinderet kan gjøres lavere ved at man endrer sine vaner i forbindelse med mat, drikke, søvn, røyking og trening. Ta for eksempel vaner som har med trening å gjøre.

Fysisk trening. Moderat fysisk trening utretter mye. (Se rammen «Hvor mye og hva slags trening?») Undersøkelser viser at enkle øvelser som blir gjennomført i og omkring hjemmet, hjelper de eldre, innbefattet de aller eldste, til å gjenvinne en viss styrke og vitalitet. Én gruppe av eldre mellom 72 og 98 år erfarte for eksempel at de kunne spasere raskere og gå lettere opp trapper etter at de hadde løftet vekter i bare ti uker. Og det er ikke noe å undres over. Tester som ble foretatt etter treningsprogrammet, viste at deltakernes muskelstyrke var blitt over dobbelt så stor. En annen gruppe, som stort sett bestod av stillesittende kvinner i alderen opp mot 70 år, trente to ganger i uken. Etter et år hadde de fått større muskelmasse og bentetthet og bedre styrke og balanse. «Da vi begynte, var vi redde for at vi skulle få leddbånd til å ryke, sener til å revne og muskler til å briste,» sa fysiologen Miriam Nelson, som ledet undersøkelsene. «Men det eneste vi fikk, var sterkere, friskere personer.»

Som en oppsummering av resultatene fra flere vitenskapelige undersøkelser om aldring og trening sier en lærebok: «Trening forsinker aldringsprosessen, forlenger livet og reduserer lengden av den hjelpetrengende perioden som vanligvis går forut for døden.»

Mental trening. Ordtaket «Det som ikke øves, det sløves» ser ut til å gjelde ikke bare musklene, men også hjernen. Selv om aldring ledsages av en viss glemsomhet, viser undersøkelser som er blitt utført av det amerikanske gerontologiske institutt, at en eldre hjerne er tilpasningsdyktig nok til å takle virkningene av aldringen. Professor i nevrologi Antonio R. Damasio sier derfor: «Eldre mennesker kan fortsette å leve et svært rikt og sunt mentalt liv.» Hva er det som gjør at en eldre hjerne fortsetter å være så tilpasningsdyktig?

Hjernen består av 100 milliarder hjerneceller, eller nevroner, og billioner av forbindelser mellom disse. Forbindelsene fungerer som telefonlinjer som hjelper nevronene til å «snakke» med hverandre for blant annet å frambringe hukommelse. Etter hvert som hjernen eldes, dør en del nevroner. (Se rammen «Et nytt syn på hjernecellene».) Men en eldre hjerne er i stand til å kompensere tapet av nevroner. Hver gang et nevron sier takk for seg, reagerer nevronene i nærheten med å opprette nye forbindelser til andre nevroner og overta arbeidsoppgavene til det tapte nevronet. På den måten overfører faktisk hjernen ansvaret for en bestemt oppgave fra ett område til et annet. Mange eldre mennesker kan derfor utføre de samme mentale oppgavene som yngre mennesker, selv om de kanskje bruker andre deler av hjernen for å gjøre det. I enkelte henseender opptrer en eldre hjerne nærmest som en eldre tennisspiller som kompenserer sin reduserte hurtighet ved å ty til andre ferdigheter som yngre spillere kanskje mangler. Trass i at den eldre spilleren bruker andre teknikker enn sine yngre motspillere, skårer han poeng.

Hva kan eldre mennesker gjøre for å fortsette å skåre poeng? Etter at gerontologen Marilyn Albert hadde undersøkt over 1000 personer mellom 70 og 80 år, fant hun at mental trening er en av de faktorene som avgjør om de eldre skal klare å bevare sin intellektuelle kapasitet. (Se rammen «Hold hjernen i trim».) Mental trening holder hjernens «telefonlinjer» i live. På den annen side inntreffer det ifølge fagfolkene et mentalt forfall «når folk blir passive, bestemmer seg for å ta lett på tingene og sier at de ikke behøver å holde tritt med verden lenger». — Inside the Brain.

Den gode nyheten er derfor at «faktorer som vi har kontroll over, eller som vi kan forandre på, bør kunne styrke vår evne til å oppleve en vellykket alderdom,» sier gerontologen Jack Rowe. Dessuten er det aldri for sent å tilegne seg gode vaner. En forsker sier: «Selv om du har hatt dårlige helsevaner det meste av livet og du gjør forandringer på et senere stadium, burde du likevel kunne høste i hvert fall noen av de fordelene som følger med en sunn livsstil.»

Miljøet har sitt å si

Hvis en jente som blir født i dagens London, var blitt ført bakover i tiden til middelalderens London, ville hennes forventede levealder ha blitt mindre enn halvparten av det den er i dag. Denne forskjellen ville ikke ha vært et resultat av en plutselig forandring i jentas fysiske tilstand, men snarere av en plutselig forandring i høyden på to andre hindre — miljøet og helsetjenestene. La oss først se på miljøet.

Det fysiske miljøet. Før i tiden var menneskenes fysiske miljø — for eksempel boligen deres — svært helsefarlig. Men i de senere tiårene er de farene som skriver seg fra det fysiske miljøet, blitt mindre. Bedre sanitærforhold, renere vann og mindre utøy i husene har forbedret menneskenes miljø, gitt dem sterkere helse og forlenget livet deres. Resultatet er at folk i mange deler av verden nå klarer å tilbakelegge en lengre distanse.c Men å gjøre dette hinderet lavere innebærer mer enn bare å sørge for tilfredsstillende sanitæranlegg. Det forutsetter også at man lever i et sunt sosialt og religiøst miljø.

Det sosiale miljøet. Ditt sosiale miljø består av mennesker — dem du bor, arbeider, spiser, slapper av og tilber sammen med. Ditt fysiske miljø blir bedre når du har tilgang til rent vann. På samme måte kan ditt sosiale miljø bli bedre når du har tilgang til gode venner, for å nevne én viktig faktor. Det at du har noen å dele gleder og sorger, drømmer og skuffelser med, reduserer høyden på det hinderet som har med miljøet å gjøre, slik at du kan løpe en lengre distanse.

Det motsatte er imidlertid også tilfellet. Mangel på selskap kan være årsak til ensomhet og sosial død. Mennesker er tilbøyelige til å sykne hen hvis de ikke er omgitt av andre som viser at de bryr seg om dem. En kvinne som bodde på et hjem for eldre, skrev til en bekjent: «Jeg er 82 år gammel, og jeg har vært her på hjemmet i 16 lange år. De behandler oss bra, men noen ganger er det vanskelig å holde ut ensomheten.» Denne kvinnens situasjon er dessverre typisk for mange eldre, særlig i den vestlige verden. De lever ofte i et sosialt miljø som tolererer dem, men ikke setter særlig pris på dem. Følgen er at «ensomhet spiller en nøkkelrolle blant de faktorene som stadig truer trivselen til de eldre i industrilandene,» ifølge James Calleja ved det internasjonale gerontologiske institutt.

Det er ikke sikkert at du kan fjerne de omstendighetene som gjør deg sårbar for ensomhet — for eksempel at du har mistet arbeidet ditt på grunn av alderen, at du har fått nedsatt bevegelighet, at du har mistet gamle venner, eller at ektefellen din er død — men det finnes likevel noe du kan gjøre for at dette skal bli et overkommelig hinder. For det første bør du huske at ensomhetsfølelse ikke blir forårsaket av høy alder, for det finnes også unge mennesker som er ensomme. Det er ikke det å være gammel som er årsaken til problemet, men det å være sosialt isolert. Hva kan du gjøre for å unngå at du gradvis blir isolert?

«Gjør det hyggelig for andre å være sammen med deg,» anbefaler en eldre enke. «Det er få som liker å omgås en grinebiter. Du må anstrenge deg for å være munter. Dette koster riktignok krefter, men så får du også noe igjen for de kreftene du investerer. Vennlighet avler vennlighet.» Hun tilføyer: «For å være sikker på at jeg har noe å prate med andre om, både unge og gamle, prøver jeg å holde meg orientert ved å lese lærerike tidsskrifter og følge med i nyhetene.»

Her er noen andre forslag: Lær deg å være interessert i det andre liker. Still spørsmål. Vær gavmild i den utstrekning du har anledning til det. Hvis du mangler materielle midler, kan du gi av deg selv; det er lykke ved å gi. Skriv brev. Skaff deg en hobby. Ta imot innbydelser til å besøke andre eller til å gå ut sammen med dem. Sørg for at hjemmet ditt er lyst og vennlig og virker innbydende på gjester. Tilby deg å hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon.

Det religiøse miljøet. Stadig flere undersøkelser tyder på at religiøs virksomhet hjelper eldre mennesker til å finne «en mening med livet» og erfare «lykke», «en følelse av å være til nytte», «større tilfredshet i livet» og «en følelse av samhørighet og velvære». Hvorfor? En bok om aldring sier: «Religiøs tro gir folk en livsfilosofi og dessuten en rekke holdninger, verdier og oppfatninger som hjelper dem til å tolke og forstå verden rundt seg.» I tillegg fører religiøs virksomhet til at eldre mennesker får kontakt med andre, noe som «reduserer risikoen for sosial isolasjon og ensomhet». — Later Life—The Realities of Aging.

Louise og Evelyn, to 80 år gamle enker som tilhører en menighet av Jehovas vitner, mener at disse undersøkelsene bare bekrefter det de har visst i flere tiår. «I Rikets sald gleder jeg meg over å snakke med andre, både unge og gamle,» sier Louise. «Møtene er lærerike. Når vi prater sammen etter møtene, er det mye smil og latter også. Det er en munter stemning.» Evelyn har også gagn av sin religiøse virksomhet. Hun sier: «Det at jeg går ut for å snakke med folk i nabolaget om Bibelen, hindrer meg i å bli isolert. Dessuten blir jeg i godt humør av det. Det er givende å hjelpe andre til å lære om den virkelige meningen med livet.»

Det er ingen tvil om at Louise og Evelyn har funnet en mening med livet. Den trivselen de erfarer som følge av det, reduserer høyden på det andre hinderet — miljøet — og hjelper dem til å stå løpet ut. — Jevnfør Salme 92: 13, 14.

Rimelige helsetjenester med høye helbredelsesrater

Legevitenskapens framskritt i vårt århundre har gjort det tredje hinderet, helsetjenestene, mye lavere — men ikke over hele verden. I flere fattige land «gikk den forventede levealder faktisk ned mellom 1975 og 1995,» sier en WHO-publikasjon (The World Health Report 1998). WHOs generaldirektør bemerket at «i dag dør tre av fire mennesker i de minst utviklede landene før de blir 50 — noe som tilsvarer den globale forventede levealder for et halvt århundre siden».

Likevel er det et økende antall eldre og yngre mennesker i fattige land som gjør dette hinderet lavere ved å benytte seg av helsetjenester som de har tilgang til og råd til. Ta for eksempel en ny framgangsmåte i behandlingen av tuberkulose.

På verdensbasis tar tuberkulose livet av flere mennesker enn aids, malaria og tropesykdommer til sammen — 8000 hver dag. Nittifem prosent av alle tuberkulosepasienter lever i verdens utviklingsland. Rundt 20 millioner mennesker lider nå av aktiv tuberkulose, og rundt 30 millioner kan komme til å dø av denne sykdommen i løpet av de neste ti årene, et tall som tilsvarer den samlede befolkningen i Bolivia, Kambodsja og Malawi.

Det er ikke så rart at WHO i 1997 var glad for å kunne opplyse at organisasjonen hadde utviklet en strategi for å kurere tuberkulose i løpet av seks måneder uten bruk av sykehusinnleggelse eller høyteknologisk legebehandling. En WHO-publikasjon meldte: «For første gang har verden utprøvde hjelpemidler og strategier som kan reversere tuberkuloseepidemien ikke bare i velstående land, men også i verdens fattigste land.» (The TB Treatment Observer) Denne strategien — som noen har beskrevet som «det viktigste gjennombrudd i det offentlige helsestell i dette tiåret» — kalles DOTS.e

Selv om kostnadene ved denne strategien er mye lavere enn ved tradisjonell behandling av tuberkulose, er resultatene lovende, særlig for dem som bor i utviklingslandene. «Ingen annen strategi for bekjempelse av tuberkulose har gjennomgående vist så høye helbredelsesrater,» sier dr. Arata Kochi, som leder WHOs globale program for bekjempelse av tuberkulose. «DOTS gir så høye helbredelsesrater som 95 prosent, selv i de aller fattigste landene.» I slutten av 1997 hadde 89 land begynt å bruke DOTS-strategien. I dag har tallet steget til 96. WHO håper at denne strategien skal være til nytte for mange flere millioner fattige mennesker i de minst utviklede landene, slik at de får muligheten til å redusere høyden på det tredje hinderet i livets løp.

Ved å forandre på vaner, styrke miljøet og innføre bedre helsetjenester har menneskene klart å forlenge den gjennomsnittlige levealder og den forventede levealder. Spørsmålet er: Vil det en dag bli mulig for menneskene å forlenge sin maksimale levealder — og kanskje til og med leve videre uten noen gang å komme til en målstrek?

[Fotnoter]

[Ramme på side 6]

HVOR MYE OG HVA SLAGS TRENING?

«Tretti minutter med moderat aktivitet hver dag er et bra mål,» sier det amerikanske gerontologiske institutt (NIA). Men du behøver ikke å trene sammenhengende i 30 minutter. Å gjøre øvelser i tre korte økter på ti minutter hver sies å gi samme utbytte som å gjøre samme type øvelser i én økt på 30 minutter. Hva slags trening kan du gjennomføre? En NIA-brosjyre anbefaler: «Korte økter med aktivitet, for eksempel ved at man tar trappen i stedet for heisen, eller ved at man spaserer i stedet for å kjøre, kan samlet utgjøre 30 minutter med trening om dagen. Å rake løv, delta i aktiv lek med barn, stelle i hagen og til og med utføre husarbeid kan alt sammen gjøres på en måte som teller med i dagens totale aktivitet.» (Don’t Take It Easy: Exercise!) Det er selvfølgelig klokt å konsultere lege før man setter i gang med et treningsprogram.

[Bilde]

Moderat fysisk aktivitet kan hjelpe de eldre til å gjenvinne en viss styrke og vitalitet

[Ramme på side 7]

HOLD HJERNEN I TRIM

Vitenskapelige undersøkelser som har omfattet tusenvis av eldre mennesker, har påvist flere faktorer som bidrar til å holde en eldre hjerne i trim. Disse innbefatter «at man beskjeftiger seg med å lese, reise og lære nye ting og er aktivt engasjert i kulturelle arrangementer, klubber og faglige organisasjoner». «Gjør så mange forskjellige ting som mulig.» «Behold jobben din så lenge du kan.» «Slå av TV-en.» «Ta et kurs i et eller annet.» Man antar at slike aktiviteter ikke bare bedrer humøret, men også skaper nye forbindelser i hjernen.

[Bilde]

Mental trening bidrar til å holde hjernen i trim

[Ramme på side 8]

HELSETIPS FOR DEM SOM IKKE ER HELT UNGE LENGER

Det amerikanske gerontologiske institutt, som hører inn under det amerikanske helse- og sosialdepartementet, sier at «sjansene for å holde seg frisk og leve lenge kan bedres» hvis man følger slike fornuftige råd som disse:

● Ha et likevektig kosthold som innbefatter frukt og grønnsaker.

● Hvis du drikker alkohol, gjør det da med måte.

● La være å røyke. Det er aldri for sent å slutte.

● Mosjoner regelmessig. Rådfør deg med lege før du setter i gang med et treningsprogram.

● Hold kontakten med familie og venner.

● Hold deg i aktivitet gjennom arbeid, fritidssysler og samkvem med andre.

● Ha et positivt syn på livet.

● Gjør ting du har glede av.

● Gå regelmessig til helseundersøkelse.

[Ramme på side 9]

ET NYTT SYN PÅ HJERNECELLENE

«Tidligere trodde vi at man mistet hjerneceller hver dag i livet overalt i hjernen,» sier Marilyn Albert, som er professor i psykiatri og nevrologi. «Det stemmer bare ikke — man mister riktignok noen hjerneceller ved normal aldring, men ikke i så dramatisk omfang, og bare i svært begrensede områder av hjernen.» Nyere oppdagelser tyder dessuten på at selv den rotfestede oppfatning at mennesker ikke kan få nye hjerneceller, er, for å si det forsiktig, «en altfor sterk generalisering,» melder tidsskriftet Scientific American for november 1998. Nevroforskerne sier at de nå har funnet tegn på at selv eldre mennesker «faktisk danner nye nevroner i hundretall».

[Ramme på side 11]

ELDRE OG KLOKERE?

«Er det ikke visdom blant de gamle og forstand i en lang rekke dager?» spør Bibelen. (Job 12: 12) Hva er svaret? Forskere har studert eldre mennesker for å måle slike egenskaper som «innsikt, sunn dømmekraft, vidsynthet og evnen til å veie motstridende verdier mot hverandre og legge opp gode strategier for å løse problemer». Ifølge bladet U.S.News & World Report viste undersøkelsen at «eldre mennesker konsekvent stiller yngre mennesker i skyggen i forbindelse med alle mål på visdom, og de gav mer gjennomtenkte, forstandige råd». Undersøkelser viser også at «selv om eldre mennesker gjerne bruker lengre tid enn ungdommer på å treffe en avgjørelse, er den vanligvis bedre». Som den bibelske boken Job påpeker, er det altså riktig at de gamle er eldst.

[Bilde på side 5]

Menneskelivet er som et løp med mange hindre

[Bilde på side 9]

«Gjør det hyggelig for andre å være sammen med deg,» anbefaler en enke

[Bilder på side 10]

«Det er givende å hjelpe andre til å lære om den virkelige meningen med livet.» — Evelyn

[Bilder på side 10]

«I Rikets sal gleder jeg meg over å snakke med andre, både unge og gamle.» — Louise