SOM forbrukere blir vi bombardert med reklame. Hva er hensikten? At vi skal tro at det vi ser, er noe vi trenger. Reklamebransjen vet at forbrukerne i høy grad lar seg styre av følelser. Den går derfor inn for at reklamen og selve handleopplevelsen skal appellere mest mulig til følelsene.

Boken Why People Buy Things They Don’t Need sier: «Når en forbruker planlegger et nytt kjøp, forestiller han seg ofte i fantasien i detalj hvordan han leter etter en ting, finner den og blir eier av den.» Enkelte eksperter tror at noen blir så begeistret når de er ute og handler, at de faktisk kan få et adrenalinkick. Markedsføringseksperten Jim Pooler sier: «Hvis selgeren merker denne sinnsstemningen, kan han utnytte kundens oppstemthet og svekkede motstandskraft til sin fordel.»

Hvordan kan du beskytte deg mot å bli et offer for dyktige markedsførere? Sett følelser til side og sammenlign løftene med virkeligheten.

LØFTET: «God livskvalitet»

Det er naturlig å ønske seg et bedre liv. Reklamen bombarderer oss med budskaper om at alt vi ønsker oss – bedre helse, trygghet, mindre stress og nærere relasjoner – kan oppnås ved at vi kjøper de rette tingene.

VIRKELIGHETEN:

Etter hvert som vi får flere og flere ting, kan livskvaliteten vår i virkeligheten bli dårligere. Man trenger mer tid og penger for å ta vare på flere materielle eiendeler. Gjeld øker stressnivået, og det blir mindre tid til familie og venner.

Prinsipp: «Selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» – Lukas 12:15.

LØFTET: «Status og prestisje»

Det er få som vil innrømme at de kjøper ting for å imponere andre. Jim Pooler sier imidlertid: «Når folk handler, viser de tydelig ved sin atferd at de konkurrerer med venner, naboer, kolleger og slektninger.» Derfor viser reklamen ofte produkter som blir brukt av vellykkede, rike mennesker. Det budskapet slike annonser formidler til forbrukerne, er: «Slik kan du også bli!»

VIRKELIGHETEN:

Det å definere sitt egenverd ved å sammenligne seg med andre skaper en uendelig sirkel av utilfredshet. Så snart man har nådd ett ambisjonsnivå, streber man straks etter et høyere.

Prinsipp: «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv.» – Forkynneren 5:10.

LØFTET: «Bedre image»

Boken Shiny Objects forklarer: «Ved den måten vi bruker og viser fram våre materielle eiendeler på, viser vi andre hvem vi er (eller gjerne vil være).» Dette er noe markedsførere vet, og de går inn for å knytte merker – særlig luksusmerker – til bestemte verdier og en bestemt livsstil.

Hvordan ser du på deg selv, og hvordan vil du at andre skal se på deg? Som stilig? moteriktig? atletisk? Uansett hvordan du vil at ditt image skal være, lover reklamen at du bare ved å kjøpe det rette merket kan bli den du ønsker å bli.

VIRKELIGHETEN:

Ikke noe produkt vi kan kjøpe, kan forandre på hvem vi egentlig er, eller gi oss ønskverdige egenskaper, for eksempel ærlighet og personlig integritet.

Prinsipp: «La ikke deres pryd være den ytre, som består i . . . gullsmykker eller . . . ytterkledninger, men la den være hjertets skjulte menneske.» – 1. Peter 3:3, 4.

I tillegg til det ytre presset vi blir utsatt for gjennom reklame, kan våre egne følelser og vaner føre til at vi kjøper for mye. Her følger seks forslag som kan hjelpe deg til å styre pengebruken.

1. Unngå impulskjøp. Synes du det er morsomt å shoppe og gjøre et kupp? Da har du kanskje en tendens til å gjøre impulskjøp. For å motstå fristelsen kan du roe ned og tenke realistisk igjennom hva det på lang sikt kan føre til at du skaffer deg, eier og må vedlikeholde det du har tenkt å kjøpe. Stopp opp og tenk på tidligere impulskjøp du senere har angret på. Ta deg en «tenkepause» før du bestemmer deg.

2. Ikke shop for å komme i bedre humør. Det å shoppe kan hjelpe deg midlertidig hvis du er i dårlig humør. Men når de negative følelsene dukker opp igjen, kan trangen til å shoppe bli enda sterkere. Istedenfor å shoppe for å komme i bedre humør kan du ta kontakt med venner som kan støtte deg, eller du kan delta i en form for fysisk aktivitet. Du kan for eksempel gå en tur.

3. Ikke shop for å koble av. Flotte kjøpesentre har gjort shopping til ren underholdning. Selv om du kanskje bare går rundt og kikker i et kjøpesenter eller surfer på nettet for moro skyld, må du huske at mye av det du ser, er designet for å stimulere kjøpelysten. Kjøp bare når det er noe bestemt du skal ha, og hold deg til det du har tenkt.

4. Velg venner med omhu. Den livsstilen vennene dine har, og det de snakker om, kan ha stor innvirkning på hva du ønsker deg. Hvis du bruker for mye penger fordi du vil være lik vennene dine, bør du velge venner som legger mindre vekt på penger og materielle ting.

5. Bruk kredittkort fornuftig. Kredittkort gjør det lettere for deg å kjøpe uten å tenke på følgene. Prøv å betale hele regningen på kredittkortet hver måned. Vær klar over hvilke renter og gebyrer du betaler på kredittkortet, og sammenlign tilbudene for å finne de kortene som er mest lønnsomme. Vær forsiktig med kort som har høyere lånekostnader og tilbyr fordeler du ikke trenger. Istedenfor å gjøre større kjøp på kreditt bør du spare til du kan betale kontant.

6. Sørg for å ha oversikt over økonomien. Det er lettere å bruke for mye penger hvis du ikke er klar over hvordan det står til med din personlige økonomi. Hold deg oppdatert, så du til enhver tid vet hvordan din totale økonomiske situasjon er. Sett opp et realistisk budsjett for hver måned basert på inntekt og utgifter. Finn ut hvor mye du bruker, og sammenlign det med budsjettet. Be en pålitelig venn om hjelp i forbindelse med økonomiske spørsmål som du ikke forstår.