GLIMT FRA GAMMEL TID
Al-Khwarizmî
NÅR folk veier seg eller skal regne ut hva de skal betale for matvarer de har kjøpt, bruker de gjerne det indisk-arabiske tallsystemet. Hvorfor «indisk-arabisk»? Det moderne tallsystemet som bruker tallene 0 til 9, har tydeligvis sin opprinnelse i India og fant veien til Vesten via lærde i middelalderen som skrev på arabisk. Den fremste av disse lærde var Mohamed Ibn Musa al-Khwarizmî. Han ble trolig født omkring 780 evt. i det som nå er Usbekistan, og han blir kalt «den arabiske matematikkens store helt». Hvorfor blir han tilskrevet en slik ære?
«DEN ARABISKE MATEMATIKKENS STORE HELT»
Al-Khwarizmî skrev om praktisk bruk av desimaler og forklarte og gjorde allment kjent en metode for å løse visse matematiske problemer. Han forklarte metoden i et verk med den arabiske tittelen Kitab al-jabr wa’l-muqabala. Ordet algebra kommer fra al-jabr i denne tittelen. Algebra, sier den vitenskapelige skribenten Ehsan Masood, blir regnet som «det viktigste matematiske verktøy som noen gang er blitt oppfunnet, et verktøy som underbygger hver eneste av den vitenskapelige forskningens mange fasetter».a
«Utallige generasjoner av skoleelever skulle ønske at [al-Khwarizmî] ikke hadde brydd seg», sier en forfatter på spøk. Det kan så være, men al-Khwarizmî sa i hvert fall at hans mål var å forklare metoder for å forenkle beregninger og utregninger i forbindelse med handel, arveoppgjør, oppmåling og så videre.
Århundrer senere ble al-Khwarizmî høyt aktet av vestlige matematikere, deriblant Galilei og Fibonacci, fordi han hadde forklart bruken av ligninger så tydelig. Han banet veien for videre studier av algebra, aritmetikk og trigonometri. Ved hjelp av trigonometri kunne lærde i Midtøsten beregne vinkler og sider i trekanter og komme lenger i sine studier innen astronomi.b
Algebra: «Det viktigste matematiske verktøy som noen gang er blitt oppfunnet»
De som bygde videre på al-Khwarizmîs arbeid, utviklet nye måter å bruke desimalbrøker og beregne areal og volum på. Arkitekter og bygningsmenn i Midtøsten brukte slike avanserte metoder lenge før sine vestlige kolleger. Disse ble kjent med metodene under korstogene og tok senere sin nye viten med seg hjem, hjulpet av velutdannede muslimske fanger og innvandrere.
ARABISK MATEMATIKK BLIR UTBREDT
Med tiden ble al-Khwarizmîs verker oversatt til latin. Den italienske matematikeren Fibonacci (cirka 1170–1250), også kjent som Leonardo fra Pisa, får som oftest æren for å ha gjort bruken av indisk-arabiske tall vanlig i Vesten. Han stiftet bekjentskap med dem på sine reiser i middelhavsområdet og skrev deretter en bok om regnekunst, Liber Abaci.
Det gikk flere hundre år før al-Khwarizmîs forklaringer ble alminnelig kjent. Men nå er hans metoder og den matematikken som er knyttet til dem, selve livsnerven i vitenskap og teknologi, for ikke å snakke om i handel og industri.
a I moderne algebra blir ukjente tall representert ved bokstaver, som x og y. Et eksempel er ligningen x + 4 = 6. Når vi trekker fra 4 på hver side av likhetstegnet, får vi vite at x er lik 2.
b Greske astronomer var foregangsmenn når det gjaldt å beregne vinkler og sider i trekanter. Islamske lærde brukte trigonometri for å fastsette i hvilken retning Mekka ligger. Muslimer vil helst be vendt mot Mekka. Tradisjonen krever at de døde blir gravlagt med ansiktet vendt mot Mekka, og at muslimske slaktere er vendt mot Mekka når de slakter et dyr.