JAKIN

(Jạkin) [måtte (Jehova) grunnfeste].

1. Den av Simeons sønner som er nevnt som nummer fire. (1Mo 46: 10) Han blir tydeligvis kalt Jarib i 1. Krønikebok 4: 24. Hans etterkommere, jakinittene, utgjorde en av Simeons slekter i Israel. – 2Mo 6: 15; 4Mo 26: 12.

2. En prest; hans fedrehus ble ved loddkasting utvalgt til å utgjøre den 21. av de 24 avdelingene som David organiserte prestene i. (1Kr 24: 7, 17) En eller flere av hans etterkommere (eller av etterkommerne av en annen prest ved samme navn) bodde i Jerusalem etter landflyktigheten i Babylon. – 1Kr 9: 3, 10; Ne 11: 10.

3. Den sørligste av de to like søylene som stod foran Salomos tempel. – 1Kg 7: 15–22; se BOAS, II; SØYLEHODE.