JARIB

(Jạrib) [måtte (Gud) stride; (Gud) har ført (vår) rettssak].

1. En sønn av Simeon (1Kr 4: 24) som tydeligvis også blir kalt Jakin. – 1Mo 46: 10; se JAKIN nr. 1.

2. Et av de ni overhodene som Esra sendte for å oppfordre levitter og netinim-tjenere til å komme til elven Ahava og slutte seg til dem som skulle reise til Jerusalem. – Esr 8: 15–20.

3. En mann av prestelig slekt som er oppført blant dem som «lovte med håndslag» å sende sine fremmede hustruer bort, slik Esra hadde oppfordret til. – Esr 10: 18, 19.