AMMONIM

(Ạmmonim) [folkene].

I 2. Krønikebok 20: 1 sies det i den massoretiske tekst at noen av «Ammonim [hebr. ʽAmmonịm]» drog ut sammen med Moabs og Ammons sønner for å føre krig mot Juda-kongen Jehosjafat. I King James Version er ordet «andre» føyd inn, slik at ordlyden blir «Moabs barn, Ammons barn og sammen med dem andre, foruten ammonittene». I visse andre oversettelser er det aktuelle uttrykket gjengitt med «noen av ammonittene» (MR, JP, Dy), men dette virker ulogisk, ettersom ammonittene er nevnt tidligere i verset. Ifølge Biblia Hebraica Stuttgartensia (fotn.) og de fleste nyere oversettelser (NO, EN, NB, Ro, Mo, AT, RS, JB) siktes det her til me’unittene, som er nevnt i 2. Krønikebok 26: 7. Dette forutsetter at det ved en avskrivningsfeil er blitt byttet om på de to første konsonantene (מע) i det hebraiske ordet Meʽunịm, slik at det er blitt til ʽAmmonịm. Noe som støtter den teori at det siktes til me’unittene, er at det videre i beretningen om kampen mot Jehosjafat sies at det var «folket fra Se’irs fjellområde» (ikke «Ammonim») som var ammonittenes og moabittenes allierte. (2Kr 20: 1, 10, 22, 23) De som utarbeidet oversettelsen Septuaginta, brukte det greske ordet Minaion som gjengivelse av det hebraiske uttrykket i 2. Krønikebok 20: 1. Dette er det samme ordet som de andre steder brukte som gjengivelse av uttrykket Meʽunịm, noe som viser at de forstod det slik at det dreide seg om Me’unim, eller me’unittene. – Se ME’UNIM, ME’UNITTER.

Men i og med at det rår en viss usikkerhet omkring spørsmålet, har man i noen oversettelser, deriblant Isaac Leesers oversettelse og Ny verden-oversettelsen, valgt ganske enkelt å transkribere det ordet som forekommer i den massoretiske tekst.