ME’UNIM

(Mẹ’unim), ME’UNITTER.

På grunn av navnet mener man at me’unittene var et arabisk folk som bodde i og omkring Ma’an, en by som lå 32 km østsørøst for Petra.

Juda-kongen Ussia (829–778 f.v.t.) seiret med Jehovas hjelp over me’unittene i krig. (2Kr 26: 1, 7) Det kan være at noen av de me’unittene som den gang ble tatt til fange, ble gjort til tempelslaver, ettersom «Me’unims sønner» senere er nevnt blant de netinim-tjenerne som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon. – Esr 2: 1, 2, 43, 50; Ne 7: 52; jf. Sl 68: 18.

I Hiskias regjeringstid (745–717 f.v.t.) angrep en gruppe simeonitter hamittene og me’unittene i nærheten av Gedor. – 1Kr 4: 24, 39–41; se AMMONIM.