KARAN

(Kạran).

1. En sønn som Kaleb fikk med sin medhustru Efa; far til Gases. Han tilhørte Juda stamme. – 1Kr 2: 3, 42, 46.

2. En by i det nordlige Mesopotamia hvor Abram (Abraham) bodde en tid, og hvor hans far, Tarah, døde. (1Mo 11: 31, 32; 12: 4, 5; Apg 7: 2–4) Det ser ut til at hele byens oppland også gikk under navnet Karan, for Karan er nevnt blant «de nasjonene» som assyrerkongene hadde beseiret. – 2Kg 19: 11, 12.

En tid etter at Abraham hadde forlatt Karan, sendte han sin eldste tjener til sine slektninger (som øyensynlig bodde i Karan eller i en by i nærheten som kunne omtales som «Nakors by») for at han skulle finne en hustru til hans sønn Isak. (1Mo 24) Senere drog Abrahams sønnesønn Jakob til Karan for å unnslippe sin brors, Esaus, vrede og for å finne seg en hustru blant sin onkel Labans døtre. (1Mo 27: 42–46; 28: 1, 2, 10) Jakob traff Rakel ved en brønn som åpenbart lå i nærheten av Karan. – 1Mo 29: 4–12.

På 700-tallet f.v.t. prøvde assyrerkongen Sankerib å skremme Judas konge Hiskia ved hjelp av sendebud som skrøt av hvordan hans forfedre hadde erobret Karan og andre steder. – 2Kg 19: 8–13; Jes 37: 8–13.

Det later til at assyriske kilder omtaler Karan som Karranu, som betyr «vei», kanskje fordi byen lå langs den viktige karavaneruten som forbandt den med byer som Ninive, Assjur, Babylon og Tyrus og også med Egypt. (Jf. Ese 27: 23.) Oldtidsbyens navn er bevart i navnet på det nåtidige Harran. Harran ligger der hvor to wadier møtes og danner en elv som om vinteren renner ut i elven Balikh, 110 km ovenfor det stedet hvor Balikh løper ut i Eufrat. Men noen tror at oldtidens Karan lå nord for Harran. Det at gamle stedsnavn i området svarer til personnavn som Serug, Nakor og Tarah, blir av noen forskere betraktet som vitnesbyrd om at noen av Bibelens patriarker har bodd her. – 1Mo 11: 22–26.