KVE

En innhegning for husdyr. Sauer ble vanligvis ført inn i en slik kve om natten for at de skulle være beskyttet mot tyver og rovdyr. Man brukte også huler og andre naturlige tilholdssteder, men sauekveene var ofte permanente innhegninger med et steingjerde (4Mo 32: 16; 1Sa 24: 3; Sef 2: 6) og en inngang (Joh 10: 1). Steingjerdene i bibelsk tid var kanskje, slik tilfellet har vært i nyere tid, overvokst av tornete planter. Det kan også ha vært lave, flate skur innenfor innhegningen hvor sauene kunne søke ly når det var dårlig vær. Flere gjeteres saueflokker kunne overnatte i den samme sauekveen uten at det skapte kaos. Sauene adlød bare stemmen til sin egen gjeter. En dørvokter holdt vakt ved inngangen til sauekveen og lukket opp for gjeterne om morgenen. – Joh 10: 2–4.

I Mikas profeti blir det gjeninnsamlede og forente Israel sammenlignet med «en hjord i kveen». (Mi 2: 12) Den massoretiske tekst bruker her det hebraiske ordet botsrạh, som andre steder er gjengitt med «Bosra», navnet på en by i Edom og en by i Moab. På grunn av språkbruken i Mika 2: 12 mener noen forskere imidlertid at botsrạh også betyr «kve» (JP, Mo), en oppfatning som gjenspeiler seg i norsk bibeltradisjon (NO, EN, NB). Med litt endrede vokalpunkter ville ordet ha stor likhet med det arabiske sirat (kve).