Visste du dette?

Hvilke kilder utenom Bibelen bekrefter at Jesus var en historisk person?

▪ Flere verdslige skribenter som levde ikke så lenge etter Jesu tid, nevnte ham direkte. En av dem var Cornelius Tacitus som skrev om Romas historie under keisertiden. Tacitus forteller at da Roma ble herjet av brann i år 64 evt., gikk det rykter om at keiser Nero var ansvarlig for katastrofen. Ifølge Tacitus prøvde Nero å legge skylden på en gruppe som mengden kalte kristne. Tacitus skriver: «Opphavsmannen til dette navn var en viss Kristus som under Tiberius’ regjering var blitt dømt til døden av prokuratoren Pontius Pilatus.» – Årbøkene, XV, 44.

Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus nevner også Jesus. I sin omtale av hendelser som fant sted etter at Festus, den romerske stattholderen i Judea, døde, omkring år 62 evt., og før hans etterfølger Albinus overtok embetet, sier Josefus at øverstepresten Ananus (Annas) «sammenkalte Sanhedrinets dommere og framstilte for dem en mann ved navn Jakob, bror av Jesus, som ble kalt Kristus, og noen andre». – Jewish Antiquities, XX, 200 (ix, 1).

Hvorfor ble Jesus kalt Kristus?

▪ Evangelieberetningene viser at da engelen Gabriel kom til Maria for å fortelle at hun skulle bli gravid, sa han til henne at hun skulle gi sin sønn navnet Jesus. (Lukas 1:31) Dette var et ganske vanlig navn blant jødene i bibelsk tid. Den jødiske historieskriveren Josefus omtaler tolv personer med dette navnet ut over dem som er nevnt i Bibelen. Marias sønn ble kalt «nasareeren», noe som tjente til å identifisere ham som den Jesus som kom fra Nasaret. (Markus 10:47) Han ble også kjent som «Kristus», eller Jesus Kristus. (Matteus 16:16) Hva betyr det?

Betegnelsen «Kristus» kommer fra det greske ordet Khristọs, som svarer til det hebraiske Masjịach (Messias). Begge disse ordene betyr bokstavelig «den salvede». Denne betegnelsen ble med rette brukt om flere som levde før Jesus. Blant andre Moses, Aron og kong David ble omtalt som salvede, noe som betydde at de var blitt utnevnt av Gud til å inneha stillinger som innebar ansvar og myndighet. (3. Mosebok 4:3; 8:12; 2. Samuelsbok 22:51; Hebreerne 11:24–26) Jesus, den forutsagte Messias, var Jehovas fremste representant. Han fikk derfor den passende betegnelsen «Kristus, den levende Guds Sønn». – Matteus 16:16; Daniel 9:25.

[Bilde på side 15]

En kunstners gjengivelse av Flavius Josefus