1. Mosebok

50 Da kastet Josef seg gråtende over faren+ og kysset ham. 2 Deretter ga Josef legene som tjente hos ham, befaling om å balsamere+ faren. Legene balsamerte så Israel. 3 Det tok 40 dager, for det er så lang tid man bruker på en balsamering. Og egypterne gråt over ham i 70 dager.

4 Da sørgetiden var over, sa Josef til faraos hoff:* «Vis meg velvilje og si dette til farao: 5 ‘Min far tok meg i ed+ og sa: «Jeg kommer snart til å dø.+ Du må gravlegge meg i det gravstedet som jeg har fått hogd ut i Kạnaan.»+ Så la meg få dra opp og gravlegge min far. Etterpå kommer jeg tilbake.’» 6 Farao svarte: «Dra og gravlegg din far, slik du lovte ham.»+

7 Så dro Josef av sted for å gravlegge faren, og sammen med ham dro alle faraos tjenere, de eldste+ ved hoffet og alle de eldste i Egypt. 8 Hele Josefs husstand og brødrene hans og farens husstand ble også med.+ Bare de små barna og småfeet og storfeet lot de bli igjen i Gosen. 9 Han hadde dessuten med seg vogner+ og ryttere, og til sammen ble det et stort følge. 10 Så kom de til Atads treskeplass, som ligger i Jordan-området, og der holdt de en meget stor og bitter sørgehøytid, og han sørget over faren i sju dager. 11 Landets innbyggere, kanaaneerne, så at de sørget på Atads treskeplass, og de utbrøt: «Dette er en stor sorg for egypterne!» Derfor fikk stedet navnet Abel-Mịsrajim.* Det ligger i Jordan-området.

12 Jakobs sønner gjorde altså nøyaktig som han hadde gitt dem instrukser om.+ 13 De førte ham til Kạnaan og gravla ham i hulen på Makpẹla-marken i nærheten av Mamre, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron for å ha som gravsted.+ 14 Etter at Josef hadde gravlagt faren, dro han tilbake til Egypt sammen med brødrene sine og alle som hadde dratt sammen med ham for å gravlegge hans far.

15 Nå som faren var død, sa Josefs brødre til hverandre: «Kanskje Josef egentlig hater oss og vil hevne seg på oss for alt det onde som vi gjorde mot ham.»+ 16 De sendte derfor følgende beskjed til Josef: «Din far ga denne befalingen før han døde: 17 ‘Dette er hva dere skal si til Josef: «Vær så snill, tilgi brødrene dine det gale de gjorde, og den synden de begikk da de handlet ondt mot deg.»’ Nå ber vi deg: Tilgi det gale som vi, din fars Guds tjenere, har gjort.» Josef gråt da han hørte dette. 18 Så kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Vi er dine slaver!»+ 19 Josef sa til dem: «Ikke vær redde. Kan jeg ta Guds plass? 20 Selv om dere ønsket å gjøre ondt mot meg,+ var det Guds hensikt å la det ende godt og å bevare mange mennesker i live, slik han gjør i dag.+ 21 Så ikke vær redde. Jeg skal fortsette å sørge for at dere og de små barna deres får mat.»+ Slik trøstet og beroliget han dem.

22 Josef ble boende i Egypt, han og hans fars familie,* og Josef ble 110 år. 23 Josef fikk se Ẹfraims sønner i tredje generasjon+ og også sønnene til Makir,+ Manạsses sønn. De ble født på Josefs knær.* 24 Til slutt sa Josef til brødrene sine: «Jeg kommer snart til å dø, men Gud skal vende sin oppmerksomhet mot dere+ og føre dere ut fra dette landet til det landet som han sverget at han skulle gi Abraham, Isak og Jakob.»+ 25 Josef tok så Israels sønner i ed og sa: «Gud skal vende sin oppmerksomhet mot dere. Lov meg at dere fører knoklene mine opp herfra.»+ 26 Så døde Josef, 110 år gammel, og de lot ham bli balsamert,+ og han ble lagt i en kiste i Egypt.