Iumi Mas Stap Gud Witim Nara Man

“Wanem iufala laekem olketa man for duim long iufala, iufala mas duim sem samting long olketa tu.”​—LUKE 6:31.

1, 2. (a) Wanem nao datfala Sermon long Maunten? (b) Wanem nao bae iumi storyim long disfala study and narawan bihaen?

JESUS CHRIST nao hem Nambawan Teacher. Taem olketa bigman bilong religion talem samfala man for go kasholem Jesus, olketa man hia kam bak nating and olketa tok olsem: “No eni nara man hem toktok olsem disfala man.” (John 7:​32, 45, 46) Wanfala nambawan tok wea Jesus tekem nao hem datfala Sermon long Maunten. Diswan stap long Matthew chapter 5 go kasem chapter 7 and long Luke 6:​20-​49 tu.a

² Wanfala samting wea Jesus talem long datfala tok nao hem for stap gud witim nara pipol. Jesus sei olsem: “Wanem iufala laekem olketa man for duim long iufala, iufala mas duim sem samting long olketa tu.” (Luke 6:​31) Jesus duim staka gud samting for helpem pipol! Hem healim olketa wea sik and mekem olketa wea dae for laef bak tu. Bat taem Jesus storyim gud nius long pipol and olketa followim, datwan nao barava helpem olketa. (Readim Luke 7:​20-​22.) Iumi Olketa Jehovah’s Witness tu hapi for duim semkaen waka for preachim Kingdom. (Matt. 24:14; 28:19, 20) Long disfala study and narawan bihaen, bae iumi storyim samting wea Jesus talem abaotem disfala waka. And bae iumi storyim tu wanem hem talem long Sermon long Maunten abaotem hao for stap gud witim pipol.

Iumi Mas Hambol

3. Man wea hambol hem wanem kaen man?

³ Jesus talem olsem: “Olketa wea hambol bae hapi, bikos olketa bae tekem earth.” (Matt. 5:5) Taem Bible storyim man hem hambol, datwan no minim man hia hem wik. Hem minim man hambol for duim samting wea God laekem. Hao iumi stap witim nara pipol savve showimaot sapos iumi hambol. Wanfala samting nao, iumi ‘no change kaon long man wea duim nogud samting long iumi.’​—Rom. 12:17-​19.

4. Why nao pipol wea hambol olketa hapi?

⁴ Pipol wea hambol olketa hapi bikos “olketa bae tekem earth.” Jesus hem “hambol and no tinghae long hemseleva” and hem nao “man wea God markem for tekem evri samting” long disfala earth. (Matt. 11:29; Heb. 1:2; Ps. 2:8) Bible talem “son bilong man” wea hem Messiah, bae rul witim samfala tu insaed Kingdom long heven. (Dan. 7:​13, 14, 21, 22, 27) Olketa 144,000 wea anointed bae tekem earth tu from olketa bae “rul witim Christ.” (Rom. 8:​16, 17; Rev. 14:1) Olketa nara pipol wea hambol bae laef olowe long disfala earth wea datfala Kingdom hem rulim.​—Ps. 37:11.

5. Sapos iumi hambol olsem Christ, bae wei bilong iumi hao?

⁵ Sapos wei bilong iumi hem raf, maet nara pipol no laekem iumi and savve ranawe taem olketa lukim iumi. Bat sapos iumi hambol olsem Christ, bae wei bilong iumi hem gud and bae olketa brata and sista long kongregeson hapi long iumi. Sapos iumi letem ‘holy spirit bilong God for leadim iumi,’ bae iumi hambol bikos spirit hem mekem man for hambol. (Readim Galatians 5:​22-​25.) Iumi evriwan laek for kamap man wea hambol wea holy spirit bilong Jehovah nao leadim!

Olketa wea Sorre Long Nara Pipol and Kaen Long Olketa, Olketa Hapi!

6. Sapos iumi “sorre long nara pipol,” bae iumi hao?

⁶ Jesus talem olsem tu long datfala Sermon long Maunten: “Olketa wea sorre long nara pipol and wea kaen long olketa bae hapi, bikos nara pipol bae sorre and kaen long olketa tu.” (Matt. 5:7) “Olketa wea sorre long nara pipol” olketa tingim pipol wea insaed long hard taem and kaen long olketa. Jesus duim mirakol for helpem pipol wea safa bikos hem “feel sorre” long olketa. (Matt. 14:14; 20:34) Sapos iumi tingim nara pipol and feel sorre long olketa, bae iumi kaen long olketa tu.​—Jas. 2:​13.

7. From Jesus sorre tumas long nara pipol, wanem nao hem duim?

⁷ Taem Jesus hem wakabaot for faendem ples for rest, staka pipol kam lukaotem hem. Hem barava “sorre tumas long olketa, bikos olketa olsem sheepsheep wea no garem eni shepherd.” So “hem teachim olketa plande samting.” (Mark 6:​34) Iumi tu barava hapi taem iumi storyim Kingdom long pipol and wei bilong God for kaen tumas!

8. Why nao olketa wea sorre long nara pipol and kaen long olketa, olketa hapi?

⁸ Olketa wea sorre long nara pipol and kaen long olketa, olketa hapi bikos “nara pipol bae sorre and kaen long olketa tu.” Sapos iumi sorre and kaen long nara pipol, olketa bae olsem long iumi tu. (Luke 6:​38) Jesus talem tu: “Sapos iufala forgivim nara pipol wea sin againstim iufala, Dadi bilong iufala long heven bae forgivim iufala tu.” (Matt. 6:​14) Olketa wea sorre long nara pipol and kaen long olketa, olketa hapi bikos God forgivim sin bilong olketa and hem hapi long olketa.

“Olketa wea No Raoa and wea Stap Gud Witim Narawan” Olketa Hapi

9. Sapos iumi stap gud witim nara pipol, bae wei bilong iumi hao?

⁹ Jesus talem nara samting tu wea mekem man hapi. Hem sei: “Olketa wea no raoa and wea stap gud witim narawan bae hapi, bikos pipol bae sei olketa hia ‘olketa son bilong God.’” (Matt. 5:9) Sapos iumi stap gud witim nara pipol, bae iumi no talem eni nogud toktok or duim eni samting wea savve mekem ‘olketa fren no stap gud tugeta.’ (Prov. 16:28) Bat iumi bae talem and duim samting wea mekem iumi stap gud witim olketa long Christian kongregeson and pipol aotsaed. (Heb. 12:14) Iumi bae waka hard for mekem Jehovah God hapi long iumi.​—Readim 1 Peter 3:​10-​12.

10. Why nao “olketa wea no raoa and wea stap gud witim narawan” olketa hapi?

¹⁰ Jesus talem “olketa wea no raoa and wea stap gud witim narawan” olketa hapi “bikos pipol bae sei olketa hia ‘olketa son bilong God.’” From olketa anointed Christian bilivim Jesus nao Messiah, olketa “kamap olketa pikinini bilong God.” (John 1:​12; 1 Pet. 2:​24) Waswe long olketa “nara sheepsheep” bilong Jesus? Taem Jesus rul for 1,000 year witim olketa anointed Christian long heven, bae hem nao ‘Dadi bilong olketa for olowe.’ (John 10:14, 16; Isa. 9:6; Rev. 20:6) Taem datfala 1,000 year hem finis, bae olketa nara sheepsheep kamap olketa pikinini bilong God long disfala earth.​—1 Cor. 15:27, 28.

11. Sapos iumi followim ‘tingting bilong God,’ bae iumi hao long nara pipol?

¹¹ Jehovah hem “God bilong peace.” Sapos iumi laek fren witim hem, iumi mas followim olketa wei bilong hem, wea wanfala nao hem for stap gud witim nara man. (Phil. 4:9) Sapos iumi followim ‘tingting bilong God,’ bae iumi stap gud witim nara pipol. (Jas. 3:​17) Tru tumas, iumi bae hapi sapos iumi duim olsem.

“Letem Olketa Man Lukim Laet Bilong Iufala”

12. (a) Jesus talem olketa disaepol for duim wanem samting? (b) Wanem nao iumi savve duim for mekem laet bilong iumi shaen?

¹² Taem iumi helpem pipol for lanem tru samting abaotem God, iumi duim nambawan samting for olketa. (Ps. 43:3) Jesus talem olketa disaepol bilong hem olketa nao “laet bilong world.” Hem talem olketa for mekem laet bilong olketa shaen mekem pipol savve lukim ‘olketa gudfala samting wea olketa duim’ for helpem pipol. Preaching waka wea olketa disaepol duim helpem “olketa man” for lanem truth. (Readim Matthew 5:​14-​16.) Iumi distaem tu mekem laet bilong iumi shaen taem iumi duim gudfala samting for helpem pipol and taem iumi preachim gud nius “long evri kantri.” (Matt. 26:13; Mark 13:10) Diswan hem barava spesol waka!

13. Wanem nao pipol luksavve long hem?

¹³ Jesus talem olsem: “Sapos wanfala taon hem stap antap long maunten, evriwan savve lukim.” Wanfala taon wea stap antap long maunten no savve haed from pipol. Semsem tu, waka bilong iumi for preachim gud nius hem mekem pipol luksavve long olketa gudfala samting wea iumi duim, and olketa gudfala wei bilong iumi olsem for no ova tumas and no olobaot.​—Titus 2:​1-​14.

14. (a) Storyim lamp wea pipol bifor savve iusim. (b) Iumi no letem wanem samting for haedem laet bilong iumi?

¹⁴ Jesus talem tu for laetem wanfala lamp and putim long ples wea hem savve shaen long evriwan long haos, no for haedem andanit long wanfala basket. Long bifor, pipol savve iusim lamp wea olketa wakem from clay wea wick bilong hem nao savve pullim kamap oil (plande taem hem olive oil) mekem datfala lamp gohed for laet. Plande taem olketa putim disfala lamp long ples wea hem savve ‘shaen go long evriwan insaed long haos.’ Bae olketa no laetem lamp and haedem andanit long “wanfala basket,” wea hem bigfala container for fulimap 9 liter wata insaed. Jesus no laekem olketa disaepol bilong hem for haedem laet bilong olketa andanit long wanfala tokpiksa basket. So iumi tu, nomata eni man laek spoelem iumi, iumi mas no haedem laet bilong iumi bat iumi mas gohed talemaot trufala teaching long Bible.

15. Taem pipol lukim “gudfala samting” wea iumi duim, diswan mekem samfala duim wanem?

¹⁵ Bihaen Jesus storyim lamp, hem talem olketa disaepol bilong hem: “Sapos iufala letem olketa man lukim laet bilong iufala, olketa bae lukim olketa gudfala samting wea iufala duim. Diswan bae mekem olketa for praisem Dadi bilong iufala long heven.” From pipol lukim “olketa gudfala samting” wea iumi duim, samfala start for worshipim God wea diswan nao “praisem” Hem. Datwan mekem iumi laek for gohed “shaen olsem laet long disfala world”!​—Phil. 2:​15.

16. From iumi nao “laet bilong disfala world,” wanem nao iumi mas duim?

¹⁶ From iumi nao “laet bilong disfala world,” iumi mas preachim Kingdom and mekem pipol kamap disaepol. Bat wanfala nara samting tu iumi mas duim. Aposol Paul talem olsem: “Gohed for wakabaot olsem olketa pikinini bilong laet, bikos wei bilong laet nao hem mekem man hem gud and hem stret and hem tru.” (Eph. 5:​8, 9) Evri samting wea iumi duim mas followim olketa hae mark bilong God evritaem. Tru tumas iumi mas followim disfala toktok bilong aposol Peter: “Long distaem, pipol long world tok spoelem iufala and olketa sei iufala nogud. So iufala mas gohed for showim gudfala wei bilong iufala long olketa mekem taem God hem kam for chekim pipol, bae olketa praisem Hem.” (1 Pet. 2:​12) Bat sapos wanfala brata or sista feel nogud long iumi or iumi feel nogud long hem, wanem nao iumi mas duim?

“Go Stretem Datfala Problem Witim Brata Bilong Iu”

17-19. Sapos man feel nogud long brata bilong hem, Jesus sei wanem nao hem mas duim? Why nao olsem?

¹⁷ Taem Jesus storyim Sermon long Maunten, hem talem olketa disaepol for no keepim kros and no feel nogud long brata bilong olketa. Bat olketa mas kwiktaem stretem datfala problem. (Readim Matthew 5:​21-​25.) Tingting gud long datfala samting wea Jesus talem. Sapos iu tekem sakrifaes bilong iu go long altar and iu tingim brata bilong iu hem feel nogud long iu, wanem nao iu mas duim? Iu mas leavim sakrifaes bilong iu long altar and go stretem datfala problem. Bihaen iu duim datwan finis then iu savve kam bak and givim sakrifaes bilong iu.

¹⁸ Plande taem “sakrifaes” wea man givim long temple bilong Jehovah hem wanfala animal. Long bifor, olketa Israelite mas sakrifaesim olketa animal bikos long Law bilong Moses hem nao samting God talem olketa for duim. Bat sapos man tingim brata bilong hem feel nogud long hem, for stretem datfala problem nao hem important winim wei for givim sakrifaes bilong hem. Jesus hem sei: “Firstaem, leavim sakrifaes bilong iu long there and go stretem datfala problem witim brata bilong iu. Bihaen, go bak moa long altar and givim datfala sakrifaes.” Hem important tumas for man stretem problem witim brata bilong hem firstaem bifor hem givim sakrifaes bilong hem.

¹⁹ Jesus no storyim eni samting abaotem kaen sakrifaes wea man givim or kaen sin wea man duim. So nomata wanem sakrifaes man redi for givim, sapos hem tingim brata bilong hem feel nogud long hem, hem mas stretem firstaem datfala problem bifor hem givim sakrifaes. Sapos datfala sakrifaes hem wanfala laef animal, man hia mas leavim firstaem datfala animal long courtyard bilong olketa priest long temple wea “altar” hem stap. Bihaen hem stretem datfala problem then hem bae kam bak and givim datfala sakrifaes.

20. Sapos iumi kros long wanfala brata, why nao iumi mas kwiktaem stretem?

²⁰ Long tingting bilong God, for fren witim olketa brata bilong iumi hem important samting long worship bilong iumi. Sapos man hem no stap gud witim nara pipol, olketa animal sakrifaes hem iusles nomoa. (Mic. 6:​6-8) Dastawe Jesus talem olketa disaepol bilong hem for “kwiktaem stretem eni problem.” (Matt. 5:​25) Paul tu hem talem: “Iufala savve kros, bat no sin; no letem sun go daon taem iufala kros yet, and no givim eni chance long Devil.” (Eph. 4:26, 27) Sapos iumi kros long wanfala samting, iumi mas kwiktaem stretem mekem iumi no kros olowe gogo maet iumi givim chance long Devil nao for spoelem iumi.​—Luke 17:​3, 4.

Respectim Nara Pipol Evritaem

21, 22. (a) Wanem nao iumi savve duim for followim toktok bilong Jesus wea iumi storyim long disfala study? (b) Wanem nao bae iumi storyim long study bihaen?

²¹ Nara samting wea Jesus talem long Sermon long Maunten bae helpem iumi for respectim pipol and kaen long olketa. Nomata iumi evriwan sin, iumi fit for followim samting wea Jesus talem bikos hard tumas for hem and Jehovah askem iumi for duim samting wea iumi no fit for duim. For iumi hambol, sorre and kaen long nara pipol, and stap gud witim olketa, iumi mas prea long Jehovah God for helpem iumi and iumi mas waka hard tu. Sapos olsem, bae laet bilong iumi shaen and pipol bae praisem Jehovah. And tu, bae iumi fit for stretem eni problem wea kamap.

²² Jehovah bae hapi long worship bilong iumi sapos iumi stap gud witim nara pipol. (Mark 12:31) Long study bihaen diswan bae iumi storyim olketa nara samting wea Jesus talem long datfala Sermon long Maunten wea bae helpem iumi duim gudfala samting long nara pipol. So taem iumi storyim olketa samting hia from nambawan tok bilong Jesus, hem gud for iumi tingim diswan: ‘Waswe, mi stap gud witim nara pipol?’

[Footnote]

Wanem Nao Ansa Bilong Iu?

• Sapos iumi hambol, bae wei bilong iumi hao?

• Why nao olketa wea “sorre long nara pipol and kaen long olketa,” olketa hapi?

• Wanem nao iumi savve duim for nara pipol lukim laet bilong iumi?

• Why nao iumi mas kwiktaem ‘stretem problem wea iumi garem witim brata bilong iumi’?

[Piksa long page 4]

Important wei for showim laet bilong iumi hem for preachim Kingdom

[Piksa long page 5]

Olketa Christian mas followim olketa wei bilong God

[Piksa long page 6]

Waka hard for stap gud witim brata bilong iu