Stap Klia Long “Olketa Iusles Samting”
“Man wea aftarem olketa iusles samting hem no garem gudfala tingting.”—PROV. 12:11.
1. Wanem nao samfala gudfala samting wea iumi garem? Iumi savve iusim olketa samting hia for duim wanem?
IUMI olketa Christian garem olketa gudfala samting. Maet samfala samting hia nao hem gudfala health, savve, or olketa material samting. From iumi lovem Jehovah, iumi hapi for iusim olketa samting hia for worshipim hem. Taem iumi duim olsem, iumi followim disfala toktok long Bible: “Iusim olketa gudfala samting wea iu garem for mekhae long Jehovah.”—Prov. 3:9.
2. Wanem nao Bible talem abaotem olketa iusles samting, and hao nao iumi savve followim toktok hia?
2 Bat Bible story tu abaotem olketa iusles samting and hem talem iumi for no weistim taem and strong bilong iumi for aftarem olketa samting hia. Tingim wanem Proverbs 12:11 hem talem abaotem diswan: “Man wea waka long land bilong hem bae garem kaikai, bat man wea aftarem olketa iusles samting hem no garem gudfala tingting.” Datfala toktok hem tru tumas. Sapos man hem iusim taem and strong bilong hem for waka hard for kasem samting for famili bilong hem, bae olketa kasem samting wea olketa needim. (1 Tim. 5:8) Bat sapos hem weistim taem and strong bilong hem for aftarem olketa iusles samting, hem “no garem gudfala tingting.” Luk olsem, man hia bae no kasem wanem hem needim.
3. Long worship bilong iumi, hao nao iumi savve followim samting wea Bible talem abaotem olketa iusles samting?
3 Iumi savve followim disfala toktok tu long worship bilong iumi for Jehovah. Christian wea strong and faithful for worshipim Jehovah bae hapi and stap gud. Hem savve God bae blessim hem distaem and bae hem kasem gud samting long future. (Matt. 6:33; 1 Tim. 4:10) Bat Christian wea busy long olketa iusles samting hem no tingim hao datwan savve spoelem wei wea hem fren witim Jehovah and hope bilong hem for laef olowe. Wanem nao savve helpem iumi for no duim kaen samting olsem? Iumi mas lukluk gud long laef bilong iumiseleva for lukim wanem kaen samting nao hem “iusles,” then iumi mas barava stap klia long olketa.—Readim Titus 2:11, 12.
4. Wanem nao olketa iusles samting?
4 So wanem nao olketa iusles samting? Diswan hem olketa samting wea savve stopem iumi for iusim full strong bilong iumi for worshipim Jehovah. Maet hem olketa difren kaen hapitaem. Hem tru, iumi evriwan needim hapitaem. Bat sapos iumi hapitaem olowe olowe gogo iumi no duim nao olketa spiritual samting, hapitaem hem iusles samting nao from hem savve spoelem wei wea iumi fren witim God. (Eccl. 2:24; 4:6) So for stap klia long diswan, wanfala Christian mas garem gudfala tingting and lukluk gud long hao nao hem iusim taem bilong hem. (Readim Colossians 4:5.) Bat samfala nara samting hem danger winim hapitaem. Wanfala nao hem olketa giaman god.
Stap Klia Long Olketa Iusles God
5. Long staka scripture wea disfala toktok “iusles samting” hem stap, hem storyim wanem?
5 Long staka scripture wea disfala toktok “iusles samting” hem stap, hem storyim olketa giaman god. Wanfala nao hem taem Jehovah hem tok olsem long olketa Israelite: “Iufala mas no wakem olketa iusles god, and iufala mas no wakem wanfala idol or post for iufala worshipim. And iufala mas no staelem eni ston long land bilong iufala for iufala worshipim.” (Lev. 26:1) King David hem sei: “Jehovah hem nambawan and fitim iumi for praisem hem. And fitim iumi for fraet long hem nomoa and no long olketa narafala god. From evri god bilong olketa pipol olketa iusles god nomoa. Bat Jehovah nao hem wakem skae.”—1 Chron. 16:25, 26.
6. Why nao olketa giaman god iusles nomoa?
6 Olsem David hem storyim, plande samting showimaot Jehovah hem nambawan. (Ps. 139:14; 148:1-10) Jehovah chusim olketa Israelite for kamap pipol bilong hem, and datwan hem wanfala spesol samting for olketa! Bat olketa krangge tumas taem olketa lusim Jehovah and worshipim olketa idol and post! Taem olketa kasem trabol, olketa giaman god hia iusles nomoa. From olketa god hia nating savve sevem olketa seleva, hard tumas for olketa sevem pipol wea worshipim olketa.—Judg. 10:14, 15; Isa. 46:5-7.
7, 8. Long wanem wei nao “Selen” savve kamap god bilong pipol?
7 Long staka kantri distaem pipol worshipim olketa idol, and olketa god hia iusles nomoa olsem long bifor tu. (1 John 5:21) Bat Bible talem hao pipol worshipim olketa nara samting tu olsem god bilong olketa. Jesus storyim wanfala example long diswan taem hem sei: “No eniwan savve kamap slave bilong tufala masta, from bae hem heitim wanfala and lovem narawan, and bae hem faithful long wanfala and ting daonem narawan. Hard for iufala kamap slave bilong God and long semtaem kamap slave bilong Selen.”—Matt. 6:24.
8 Long wanem wei nao “Selen” savve kamap god bilong pipol? Long Israel bifor, olketa savve iusim ston for olketa difren samting. Olketa savve wakem haos or wall long ston, and datwan hem gud samting. Bat sapos olketa wakem long “post” for olketa worshipim, datwan kamap samting wea mekem olketa lusim Jehovah. (Lev. 26:1) Selen hem olsem tu. Iumi evriwan needim selen and iumi savve iusim datwan for gudfala samting, olsem long waka bilong iumi for Jehovah. (Eccl. 7:12; Luke 16:9) Bat sapos iumi busy for kasem staka selen and no tingim waka bilong Jehovah, datwan minim selen hem kamap god bilong iumi nao. (Readim 1 Timothy 6:9, 10.) From pipol long world laek tumas for rich, hem barava important for iumi garem stretfala tingting long selen.—1 Tim. 6:17-19.
9, 10. (a) Wanem nao tingting bilong Christian abaotem education? (b) Long wanem wei nao big education savve spoelem wanfala Christian?
9 Education hem gudfala samting for iumi bat hem savve kamap iusles samting tu. Iumi laekem pikinini bilong iumi for go long skul mekem hem savve lukaftarem hemseleva taem hem big. Bat for wanfala Christian, hem important tumas for go long skul mekem hem savve readim Bible and minim, ting raonem olketa problem and stretem olketa, and for lanem gud nara pipol olketa truth long Bible. Tru nao, wei for go long skul savve barava helpem iumi.
10 Bat waswe for kasem big education long university? Plande pipol tingse diswan nao bae mekem man kasem gudfala laef. Bat staka wea kasem big education olsem olketa lanem nomoa savve bilong world wea savve spoelem tingting bilong olketa. Kaen education olsem hem weistim nomoa young laef bilong man wea hem savve iusim for waka bilong Jehovah. (Eccl. 12:1) Long olketa kantri wea plande pipol kasem big education olsem, namba bilong pipol wea biliv long God hem barava katdaon. Dastawe wanfala Christian bae trustim Jehovah and no tingse big education long world nao bae givim hem gudfala samting for olowe.—Prov. 3:5.
No Letem Samting wea Body Laekem Kamap Wanfala God
11, 12. Why nao Paul tok olsem abaotem samfala: “Bele bilong olketa hem kamap god bilong olketa”?
11 Long leta wea aposol Paul raetem for olketa Christian long Philippi, hem talem narafala samting tu wea savve kamap god bilong pipol. Hem tok olsem abaotem samfala wea no gohed for worshipim Jehovah: “Plande stap wea bifor mi savve storyim olketa, bat distaem mi sorre tumas taem mi storyim olketa bikos olketa heitim dae bilong Christ long post, and olketa hia bae dae nomoa. Bele bilong olketa hem kamap god bilong olketa. . . . And olketa tingim olketa samting long disfala world nomoa.” (Phil. 3:18, 19) Hao nao bele bilong man savve kamap god bilong hem?
12 Luk olsem pipol hia wea Paul savve long olketa, olketa tingim nomoa samting wea body bilong olketa laekem and olketa nating tingim waka bilong Jehovah. Maet samfala ova tumas for kaikai gogo olketa greedy nao, or drink tumas gogo olketa drunk nao. (Prov. 23:20, 21; markem witim Deuteronomy 21:18-21.) Maet olketa narawan long first century ova tumas long hapitaem or nara samting long world and diswan mekem olketa no worshipim Jehovah witim full strong bilong olketa. Iumi mas no olsem olketa. Wei for laek garem isi laef savve stopem iumi for worshipim Jehovah witim full strong bilong iumi.—Col. 3:23, 24.
13. (a) Wei for kavet hem minim wanem, and hao nao Paul storyim diswan? (b) Hao nao iumi savve stap klia long wei for kavet?
13 Paul storyim nara giaman samting wea pipol savve worshipim. Hem sei: “Iufala mas killim dae olketa feeling long body for laek durong, duim samting wea no klin, wei for laekem tumas sex, wei for laekem nogud samting, and wei for kavet, wea minim man worshipim idol.” (Col. 3:5) Taem man laekem tumas samting wea no bilong hem, datwan minim hem kavet nao. Maet samting wea hem laekem tumas hem olketa material samting. Or maet hem laek tumas for durong. (Ex. 20:17) Tingim diswan, taem man laekem tumas olketa samting hia, hem minim hem worshipim datfala samting olsem god bilong hem nao! Jesus talem wanfala tokpiksa for showim why nao hem important tumas for man bossim feeling bilong hem for laek duim olketa nogud samting hia, nomata datwan hem no isi.—Readim Mark 9:47; 1 John 2:16.
No Lisin Long Olketa Iusles Toktok
14, 15. (a) Wanem “iusles samting” nao spoelem plande pipol long taem bilong Jeremiah? (b) Why nao toktok bilong Moses hem helpem pipol?
14 Nara samting wea savve iusles tu hem toktok wea man talem. Tingim disfala samting wea Jehovah talem long Jeremiah: “Olketa profet sei samting wea olketa talem hem kam from mi, bat olketa talem laea samting nomoa. Mi nating sendem olketa and mi no talem eni samting long olketa for talem long iufala. Olketa talem giaman vision long iufala, duim magic samting for savve long future, talem iusles samting and olketa laea toktok.” (Jer. 14:14) Olketa giaman profet hia sei samting wea olketa talem hem kam from Jehovah, bat olketa mekhae long tingting and savve bilong olketa seleva nomoa. Dastawe toktok bilong olketa hem “iusles samting” nomoa. Toktok bilong olketa no helpem pipol bat hem spoelem wei wea pipol fren witim God. Staka wea followim iusles toktok bilong olketa, olketa dae long 607 B.C.E. taem army bilong Babylon faetem olketa.
15 Bat tingim samting wea Moses talem long olketa Israelite: “Followim evri toktok wea mi talem olsem warning for iufala tuday . . . From toktok bilong mi hem no iusles, bat hem bae sevem iufala, and disfala toktok bae mekem iufala stap longtaem long disfala land wea iufala bae tekem bihaen iufala akrosim Jordan River.” (Deut. 32:46, 47) Tru tumas, disfala toktok wea Moses talem hem kam from God. Dastawe toktok hia hem barava helpem datfala nation. Olketa wea followim datwan olketa stap gud and laef longtaem. Iumi tu mas nating lisin long olketa iusles toktok, bat iumi mas followim olketa trufala toktok.
16. Hao nao tingting bilong iumi taem olketa scientist talem samting wea difren from wanem Bible talem?
16 Waswe, distaem tu iumi savve herem olketa iusles toktok? Ia. Samfala scientist sei teaching bilong evolution and samting wea olketa lanem abaotem science hem showimaot man no need for biliv nao long God bikos evri samting followim gogo bilong hemseleva nomoa. Waswe, hem fitim iumi for bilivim kaen bighed toktok olsem? Barava nomoa nao! Savve bilong man hem difren tumas from savve bilong God. (1 Cor. 2:6, 7) Taem man hem teachim samting wea difren from wanem God hem talem finis, iumi savve wanem God talem nao hem stret. (Readim Romans 3:4.) Nomata iumi kasem gud samting from science, disfala toktok wea Bible talem abaotem savve bilong man hem barava tru: “God ting long savve bilong disfala world olsem krangge samting nomoa.” Sapos iumi markem savve bilong man witim bigfala savve bilong God, savve bilong man hem iusles nomoa.—1 Cor. 3:18-20.
17. Wanem nao tingting bilong iumi long samting wea olketa bigman bilong religion and olketa apostate talem?
17 Olketa bigman bilong religion tu savve talem olketa iusles toktok. Olketa sei samting wea olketa talem hem kam from God batawea plande samting wea olketa talem hem nating kam from Bible and hem iusles nomoa. Olketa apostate tu talem olketa iusles toktok and olketa sei olketa garem bigfala savve winim “faithful and wise slave” wea God markem. (Matt. 24:45-47) Bat olketa apostate talem samting wea olketa seleva tingim, and toktok bilong olketa hem iusles and spoelem nomoa pipol wea herem olketa. (Luke 17:1, 2) So wanem nao iumi savve duim mekem olketa no giamanim iumi?
Samting wea Helpem Iumi for Stap Klia Long Olketa Iusles Toktok
18. Hao nao iumi savve followim toktok long 1 John 4:1?
18 Aposol John hem talem gudfala kaonsel abaotem diswan. (Readim 1 John 4:1.) Olsem John hem talem, taem iumi gogo long preaching waka, iumi evritaem talem pipol for chekim gud samting wea olketa lanem witim samting wea Bible hem talem. Hem gud for iumiseleva tu duim sem samting. Sapos iumi herem eni story wea daonem biliv bilong iumi or wea spoelem kongregeson, olketa elder, or eni brata or sista bilong iumi, iumi no kwiktaem for bilivim datwan. Bat iumi mas tingim diswan firstaem: “Waswe, man wea niusim disfala story hem followim samting wea Bible talem? Hao, olketa story hia mekhae long plan bilong Jehovah? Waswe, olketa story hia helpem olketa long kongregeson for stap gud tugeta?” Eni story wea gogo raon wea spoelem olketa brata and sista bilong iumi hem iusles samting nomoa.—2 Cor. 13:10, 11.
19. Wanem nao olketa elder mas tingim mekem olketa no talem olketa iusles toktok?
19 Olketa elder savve lanem gudfala samting tu long diswan. Taem olketa givim kaonsel, olketa mas luksavve olketa no savve long evri samting and mas no givim kaonsel followim tingting bilong olketa seleva. Olketa mas evritaem talem samting wea kam from Bible. Olketa followim disfala toktok wea aposol Paul talem: “No duim difren samting from wanem olketa raetem finis.” (1 Cor. 4:6) Olketa elder no talem difren samting from wanem Bible hem talem. And tu, olketa no talem difren samting from kaonsel long Bible wea faithful and wise slave raetem finis long olketa buk bilong iumi.
20. Wanem nao savve helpem iumi for stap klia long olketa iusles samting?
20 Olketa samting wea kamap god bilong pipol, iusles toktok, and nara samting, olketa hia savve barava spoelem man. Dastawe iumi prea evritaem long Jehovah for helpem iumi luksavve wanem nao olketa iusles samting, and for hem helpem iumi for stap klia long olketa. Sapos iumi duim olsem, iumi garem sem tingting olsem man wea raetem disfala psalm: “Mekem eye bilong mi no lukim iusles samting; keepim mi laef mekem mi savve followim olketa wei bilong iu.” (Ps. 119:37) Long next study bae iumi storyim olketa gud samting wea iumi kasem taem iumi followim toktok bilong Jehovah.
Waswe, Iu Savve Minim Kam?
• Wanem nao “olketa iusles samting” wea iumi mas stap klia long hem?
• For selen no kamap god bilong iumi, wanem nao iumi mas stap klia long hem?
• Long wanem wei nao samting wea body laekem savve kamap wanfala god?
• Wanem nao savve helpem iumi for stap klia long olketa iusles toktok?
[Piksa long page 3]
God talem olketa Israelite for ‘waka long land bilong olketa,’ and no aftarem olketa iusles samting
[Piksa long page 5]
No letem wei for laek garem olketa material samting stopem iu for worshipim Jehovah witim full strong bilong iu
[Piksa long page 6]
Samting wea olketa elder talem savve barava helpem iumi