“Ẹbọbọ Nsụkidem Ke Idem Nte Mbọbọ”
“Abasi an̄wan̄wana ye mbon iseri, edi ọfọn ido ye mbon nsụkidem.”—1 PETER 5:5.
1, 2. Ewe idaha ekikere iba oro kiet okpụhọrede ye eken ẹnyene ntotụn̄ọ utịp ke edu owo?
IDAHA ekikere iba oro Ikọ Abasi odụride ntịn̄enyịn nnyịn owụt ẹkpụhọde kiet ye eken. Mmọ mbiba ẹnyene akamba utịp ke edu owo. Ẹkot kiet “nsụkidem.” (1 Peter 5:5) N̄wed ukabadeikọ kiet akabade “nsụkidem” nte “edisụhọde idem ke usụn̄ unam n̄kpọ m̀mê edu: nditre ndimenede idem ke ntan̄idem.” Nsụkidem ọwọrọ ukem n̄kpọ ye nsụhọdeidem, ndien ke idaha use n̄kpọ Abasi, enye edi edu oro ẹnen̄erede ẹma.
2 Se idide isio edi ntan̄idem. Ẹkabade enye emi nte “ebe-ubọk edida idem ke n̄kpọ,” “iseri.” Enye edi ibụk, enye onyụn̄ oyom mme ufọn n̄kpọ obụkidem, edida idem ke n̄kpọ n̄kaha, ye mme ufọn eken inamke n̄kpọ m̀mê nso ndiọi utịp ke ada ọsọk mbon en̄wen. Bible owụt utịp kiet: “Owo akara owo tutu ọnọ enye unan.” (NW) Enye etịn̄ aban̄a ‘mbọhọidụn̄ owo ndifịbe ufụp ye owo’ nte “ikpîkpu” koro ke n̄kpa “enye idibọhọ baba n̄kpọ kiet.” Ẹnen̄ede ẹsua utọ ntan̄idem oro ke idaha use n̄kpọ Abasi.—Ecclesiastes 4:4; 5:15; 8:9.
Edu Oro Akarade ke Ererimbot
3. Nso idi edu oro akarade ke ererimbot?
3 Ewe ke otu idaha ekikere iba ẹmi ke ẹda ẹdiọn̄ọ ererimbot mfịn? Nso idi edu oro akarade ke ererimbot? World Military and Social Expenditures 1996 ọdọhọ ete: “Idụhe isua ikie ndomokiet oro ebietde isua ikie 20 ke ibak ibak . . . ubiatibet.” Mbuba odudu ukaraidem ye eke ndutịm uforo—ọkọrọ ye ndomoidem eke idụt, eke ido ukpono, ye eke ekpụk—omowot se ibede miliọn owo 100 ke isua ikie emi. Ibụk ibụk edinam ke udomo eke owo kiet kiet ọmọkọri n̄ko. Chicago Tribune ọkọdọhọ ete: “Mfịna n̄kaowo esịne ibak ibak afai, edisabade nditọwọn̄, usiondọ, ukpammịn, AIDS, uwotidem ini uyen, n̄kpọsọn̄ ibọk, otu mme abiatibet efak, idan̄ n̄kanubọk, nditọ akpara, usion̄o idịbi, n̄wed ye ndise idan̄, . . . nsu, utụk, n̄wo ukaraidem . . . Ẹmebiat mme ekikere ido uwem kaban̄a se inende ye se ikwan̄ade ẹfep.” Ntem, UN Chronicle ama ọtọt ete: “Mme n̄kaowo ke ẹbiara.”
4, 5. Didie ke ẹketịn̄ ẹban̄a edu ererimbot ata nnennen ke ntịn̄nnịm ikọ Bible ẹban̄a eyo nnyịn?
4 Mme idaha ẹmi ẹdu ke ofụri ererimbot. Edi kpa nte ntịn̄nnịm ikọ Bible ekebemde iso etịn̄ aban̄a eyo nnyịn: “Ndiọk eyo ẹyedu ke ukperedem ini. Koro mme owo ẹyedi mme ama idem, ye mme ama inyene; ẹnyụn̄ ẹbụre idiọk mbụre, ẹseri iseri, ẹsụn̄i isụn̄i, ẹsọn̄ ibuot ye ete ye eka, ẹnana esịt ekọm, ẹnana uten̄e Abasi, ẹnana ima uduot owo; ẹnyụn̄ ẹbiat un̄wọn̄ọ; ẹma ebiari, ẹyak idiọk itọn̄ akan mmọ ubọk, ẹtie obom-obom, ẹnyụn̄ ẹsua se ifọnde; mmọ ẹdi mme ada owo nnọ mme asua, ye mbon idiọk iwụk, ye mbon n̄kohode-idem.”—2 Timothy 3:1-4.
5 Oro edi nnennen editịn̄ mban̄a edu oro akarade ke ererimbot emi. Enye edi edu ibụk ami-ndi-akpa. Ndomoidem ke otu mme owo owụt ndomoidem ke otu mme idụt. Ke uwụtn̄kpọ, ke mme mbre mbuba, ediwak mbon mbuba ẹyom ndidi akpa inamke n̄kpọ m̀mê emi ọnọ mbon eken unan didie ke n̄kan̄ eke ntụk m̀mê idem ke n̄kan̄ eke ikpọkidem. Ẹsịn udọn̄ ẹnọ nditọwọn̄ ẹnyene ibụk ibụk edu emi enye onyụn̄ aka iso ke ediwak ikpehe ke uwem ikpọ owo. Enye osụn̄ọ ke “usua, ye utọk, ye ufụp, ye iyatesịt, ye ndomo-idem, ye ubahade.”—Galatia 5:19-21.
6. Anie esịn udọn̄ ọnọ ibụk, ndien didie ke Jehovah ese idaha ekikere emi?
6 Bible owụt ete ke ibụk ibụk edu ererimbot emi owụt edu enye emi “ẹkotde enye ẹte, andidori ikọt Abasi ikọ ye Satan, andibian̄a ofụri ererimbot.” Kaban̄a odudu Satan ke idem mme owo oro ẹdụn̄de ke ndiọkeyo ukperedem ini emi, Bible ebem iso etịn̄ ete: “Mbọm isọn̄ . . . koro andidori ikọt Abasi ikọ ama osụhọde etiene mbufo; enye asan̄a ye akwa ifụtesịt, sia enye ọdiọn̄ọde ete ini imọ edi ibio.” (Ediyarade 12:9-12) Ntre enye ye mme demon nsan̄a esie ẹsịn ofụri ukeme mmọ ndisịn udọn̄ nnọ ibụk ibụk ekikere ke otu ubonowo. Ndien didie ke Jehovah ekere aban̄a utọ edu oro? Ikọ Esie ọdọhọ ete: “Jehovah abat kpukpru okpon-esịt ke mbubiam.”—Mme N̄ke 16:5.
Jehovah Odu ye Mbon Nsụhọdeidem
7. Didie ke Jehovah ese mbon nsụkidem, ndien nso ke enye ekpep mmọ?
7 Ke n̄kan̄ eken, Jehovah esidiọn̄ mbon oro ẹsụkde idem. Ke ikwọ oro ọkọkwọde ọnọ Jehovah, Edidem David ọkọdọhọ ete: “Oyonyụn̄ anyan̄a mbon-ukụt: edi enyịn fo ese mbon iseri: afo osụhọde mmọ.” (2 Samuel 22:1, 28) Ntem, Ikọ Abasi eteme ete: “Mbufo kpukpru sụn̄-sụn̄ mbio isọn̄ . . . ẹyom Jehovah; mbufo ẹyom edinen ido, ẹyom sụn̄-sụn̄ ido: m̀mê mbufo ẹyedịbe ke usen iyatesịt Jehovah.” (Zephaniah 2:3) Jehovah ekpep mbon oro ẹsụhọrede idem ẹyom enye ndikọri ata isio isio edu ye eke ererimbot emi. ‘Enye eyeteme mbon nsụkidem usụn̄ esiemmọ.’ (Psalm 25:9; Isaiah 54:13) Oro edi usụn̄ ima. Enye ọkọn̄ọ ke ndinam se inende nte ekemde ye mme idaha Abasi. Nte ekemde ye Bible, ima edumbet emi “inamke inua, ikohokede idem, . . . iyomke ufọn esiemmọ.” (1 Corinth 13:1-8) Enye owụt idemesie n̄ko ke nsụkidem.
8, 9. (a) Ima edumbet ọtọn̄ọ ke m̀mọ̀n̄? (b) Ndikpebe ima ye nsụhọdeidem oro Jesus okowụtde edi akpan n̄kpọ adan̄a didie?
8 Orụk ima emi ke Paul ye mme Christian akpa isua ikie eken ẹkekpep ẹto mme ukpepn̄kpọ Jesus. Ndien Jesus ekekpep enye oto Ete esie, Jehovah, emi Bible etịn̄de ete: “Abasi edi ima.” (1 John 4:8) Jesus ama ọfiọk ete ke ekedi uduak Abasi ọnọ imọ ndida ibet ima ndu uwem, ndien enye ama anam ntre. (John 6:38) Ntak edi oro enye okowụtde mbọm ọnọ mbon oro ẹkefịkde, ubuene, ye mme anamidiọk. (Matthew 9:36) Enye ama asian mmọ ete: “Ẹtiene Mi, kpukpru mbufo ẹmi ẹkpade mba ẹnyụn̄ ẹbiomde edidobi mbiomo, ndien Ami nyọnọ mbufo nduọk-odudu. Ẹmen ọkpọnọ Mi ẹkọn̄ọ ke itọn̄ mbufo, ẹnyụn̄ ẹkpebe Mi; koro mmenyene ifụre-ifụre ido nnyụn̄ nsụhọde idem ke esịt.” (Sịghisịghi ubọkn̄wed edi eke nnyịn.)—Matthew 11:28, 29.
9 Jesus ama owụt mme mbet esie nte edide akpan n̄kpọ ndikpebe ima ye nsụhọdeidem esie ke ini enye akasiande mmọ ete: “Mbufo ẹma ẹma kiet eken, kpukpru owo ẹyeda oro ẹfiọk ẹte mbufo ẹdi mbet Mi.” (John 13:35) Mmọ ẹyewọrọ ẹda san̄asan̄a ke ibụk ibụk ererimbot emi. Oro edi ntak Jesus ekekemede nditịn̄ mban̄a mme anditiene enye ete: “Mmọ idịghe eke ererimbot.” (John 17:14) Baba, mmọ ikpebeke iseri iseri, ibụk ibụk edu ererimbot Satan emi. Utu ke oro, mmọ ẹkpebe edu ima ye nsụhọdeidem oro Jesus okowụtde.
10. Nso ke Jehovah anam ye mbon nsụkidem ke eyo nnyịn?
10 Ikọ Abasi ama ebem iso etịn̄ ete ke ukperedem ini ẹmi, ẹyetan̄ mbon nsụkidem ẹbok ọtọkiet ke n̄kaowo eke ofụri ererimbot oro ọkọn̄ọde ke ima ye nsụhọdeidem. Ntem, ke ufọt ererimbot oro etịmde-tịm okohorede idem, ikọt Jehovah ẹwụt isio isio edu—nsụkidem. Utọ mbon oro ẹdọhọ ẹte: “Ẹdi, nnyịn idọk ke obot Jehovah [utuakibuot akpanikọ esie oro ẹmenerede ke enyọn̄], . . . ndien enye eyekpep nnyịn ido esiemmọ, nnyịn iyonyụn̄ isan̄a ke usụn̄ esie.” (Isaiah 2:2, 3) Mme Ntiense Jehovah ẹnam n̄kaowo eke ofụri ererimbot oro ẹsan̄ade ke usụn̄ Abasi. Mmọ ẹsịne “akwa otu owo, eke baba owo kiet mîkemeke ndibat, eke ẹtode ke kpukpru obio ye esien ye idụt ye usem,” oro ẹkade-ka iso ndikọri. (Ediyarade 7:9) Ediwak miliọn owo ẹnam akwa otuowo emi idahaemi. Didie ke Jehovah ọnọ mmọ ukpep ndisụhọde idem?
Ndikpep Ndisụhọde Idem
11, 12. Didie ke mme asan̄autom Abasi ẹwụt nsụkidem?
11 Spirit Abasi oro anamde utom ke idem ikọt esie oro ẹsụkde ibuot anam mmọ ẹkpep ndikan idiọk edu ererimbot emi ndien ekem ẹwụt mbun̄wụm spirit Abasi. Emi owụt idemesie ke “ima, ye idatesịt, ye emem, ye ime, ye mfọn-ido, ye eti ido, ye edinam akpanikọ, ye ifụre-ifụre ido, ye mfara ke idem.” (Galatia 5:22, 23) Man ẹn̄wam mmọ ẹkọri mme edu ẹmi, ẹnọ ikọt Abasi item ẹte ‘ẹkûtan̄ idem, ẹkûyat kiet eken esịt, ẹkûnyụn̄ ẹfịbe ufụp ye kiet eken.’ (Galatia 5:26) Kpasụk ntre, apostle Paul ọkọdọhọ ete: “Ndọhọ kpukpru owo ke otu mbufo, nte enye okûkere ete idi [n̄kpọ] ikan nte ekpekerede: edi yak enye ekere aban̄a idem esie nte enyene-ibuot owo ekpekerede.”—Rome 12:3.
12 Ikọ Abasi ọdọhọ mme ata Christian ete ẹkûnam “baba n̄kpọ kiet ke ndomo-idem m̀mê ke ntan̄-idem, edi yak owo kiet kiet ada nsụhọde-esịt abat ete, owo [asan̄autom Abasi] en̄wen ọfọn akan imọ. Kûyak mbufo ẹse n̄kpọ eke mbufo, edi ẹkam ẹse n̄kpọ owo en̄wen.” (Philippi 2:3, 4) “Owo okûyom ufọn esie, edi oyom ufọn owo en̄wen.” (1 Corinth 10:24) Ih, “ima ọbọp owo ọkọri” ke mme ikọ ye mme edinam unana ibụk. (1 Corinth 8:1) Enye esịn udọn̄ ọnọ edidianakiet, idịghe ndomoidem. Edu ami-ndi-akpa idụhe ke otu mme asan̄autom Jehovah.
13. Ntak anade ẹkpep nsụkidem, ndien owo asan̄a didie ekpep enye?
13 Nte ededi, ke ntak ndammana unana mfọnmma, nnyịn idahada nsụkidem imana. (Psalm 51:5) Ana ẹkpekpep edu emi. Ndien emi ekeme ndidi ọkpọsọn̄ n̄kpọ ọnọ mbon oro owo mîkekpepke mme usụn̄ Jehovah toto ke uyen edi ẹmi ẹnyịmede mmọ nte ini akade ke uwem. Mmọ ẹma ẹnyenyene mme ido ẹmi ẹkọn̄ọde ke mme edu akani ererimbot emi. Ntre ana mmọ ẹkpep ‘ndisio akani owo nduọk, emi ekemde ye ido uwem mmọ ke eyo oko’ ẹnyụn̄ “ẹmen obufa owo ẹsịne, emi ẹbotde ebiet Abasi ke edinen ido ye edisana ido akpanikọ.” (Ephesus 4:22, 24) Ye un̄wam Abasi, mbon oro ẹnyenede esịt akpanikọ ẹkeme ndinam se enye oyomde oto mmọ: “Ẹda ndien esịt mbọm ẹsịne, ye mfọn-ido, ye nsụk-idem, ye ifụre-ifụre ido, ye ime.” (Sịghisịghi ubọkn̄wed edi eke nnyịn.)—Colossae 3:12.
14. Didie ke Jesus eketịn̄ n̄kpọ ọbiọn̄ọ owo ndiyom ndimenede idemesie?
14 Mme mbet Jesus ẹkenyene ndikpep oro. Mmọ ẹkedi ikpọ owo ke ini mmọ ẹkekabarede ẹdi mme mbet esie ẹma ẹnyụn̄ ẹnyene ndusụk udomo edu ndomoidem ererimbot. Ke ini eka owo iba ke otu mmọ okoyomde akamba itie ọnọ nditọ esie, Jesus ọkọdọhọ ete: “Mme andikara mme Gentile ẹsọn̄ ubọk ẹkara [mme owo], ikpọ owo mmọ ẹnyụn̄ ẹbre odudu ye mmọ. Ididịghe ntre ke otu mbufo; edi owo ekededi eke oyomde ndikabade n̄kpon ke otu mbufo eyedi asan̄a-utom mbufo; owo ekededi eke onyụn̄ oyomde ndidi ebe-iso owo ke otu mbufo oyodụk ufụn ọnọ mbufo; kpa nte Eyen Owo [Jesus] mîkedịghe, man ẹnam n̄kpọ ẹnọ Enye, edi man Enye anam n̄kpọ ọnọ owo, onyụn̄ ọnọ uwem Esie ndifak ediwak owo.” (Matthew 20:20-28) Ke ini Jesus ọkọdọhọde mme mbet esie ete ẹkûda mme udorienyịn̄ ẹdomo ndimenede idemmọ, enye ama adian do ete: “Kpukpru mbufo ẹnyụn̄ ẹdi nditọ-ete.”—Matthew 23:8.
15. Nso edu ke mbon oro ẹyomde itieutom esenyịn ẹkpenyene?
15 Ata anditiene Jesus edi asan̄autom, ih, ofụn ọnọ mme ekemmọ Christian. (Galatia 5:13) Emi enen̄ede edi ntre ye mbon oro ẹyomde ndidot ndise enyịn ke esop. Mmọ ikpedehede imia mbuba kaban̄a uwọrọiso m̀mê odudu; mmọ inyeneke ‘ndibre odudu ye mmọ ẹmi ẹyakde ẹsịn mmọ ke ubọk, edi ẹnyene ndinịm idem nte uwụtn̄kpọ nnọ mmọ.’ (1 Peter 5:3) Ke akpanikọ, edu ibụk edi uyarade nte ke owo idotke ndidi esenyịn. Utọ owo oro ọyọnọ esop unan. Edi akpanikọ, edi nnennen n̄kpọ ‘ndinyanade mbịne itieutom esenyịn’ (NW), edi emi ekpenyene ndito udọn̄ ndinam n̄kpọ nnọ mme Christian eken. Itieutom emi idịghe idaha uwọrọiso m̀mê odudu, koro mbon oro ẹsede enyịn ẹkpenyene ndisịne ke otu mbon oro ẹtịmde ẹsụk idem ẹkan ke esop.—1 Timothy 3:1, 6.
16. Ntak emi ẹkesuade ẹnọ Diotrephes ke Ikọ Abasi?
16 Apostle John odụri ntịn̄enyịn nnyịn owụt owo emi ekenyenede ukwan̄ ekikere, ọdọhọde ete: “Mma n̄wet ekpri n̄wed nnọ ẹsọk ufọk Abasi: edi Diotrephes, emi amade ndidi ebe-iso ke otu mmọ, inyịmeke ndidara nnyịn.” Eren emi akanam n̄kpọ ye mbon en̄wen ke unana ukpono man emenede idaha esiemmọ. Utu ke oro, spirit Abasi ama onụk John ndisịn ubiomikpe Diotrephes ke Bible ke ntak edu esie eke ami-ndi-akpa.—3 John 9, 10.
Nnennen Edu
17. Didie ke Peter, Paul, ye Barnabas ẹkewụt nsụkidem?
17 Ediwak nnennen uwụtn̄kpọ ẹdu ke Bible ẹban̄ade nsụkidem. Ke ini Peter okodụkde ufọk Cornelius, eren oro ama “ọduọ [Peter] ke ukot, atuak ibuot ọnọ enye.” Edi utu ke ndibọ utuakibuot oro, “Peter emenede enye ete, Daha ke enyọn̄; ami ke idem mi ndi owo.” (Utom 10:25, 26) Ke ini Paul ye Barnabas ẹkedude ke Lystra, Paul ama ọkọk eren emi ekedide mbụn̄ọ toto ke emana. Nte utịp, otuowo ẹma ẹdọhọ ẹte ke mme apostle ẹmi ẹkedi mme abasi. Nte ededi, Paul ye Barnabas ẹma “ẹwai ọfọn̄idem mmọ, ẹbụmede ẹdụk ke otu mbio-obio, ẹfiori ẹte, Mbọn̄ owo, nso ke mbufo ẹnam? Nnyịn nde idi owo, ibiet mbufo ke uduot nnyịn.” (Utom 14:8-15) Mme osụhọde-idem Christian ẹmi ikenyịmeke ndibọ ubọn̄ otode mme owo.
18. Ke nsụhọdeidem esie, nso ke okopodudu angel akasian John?
18 Ke ini ẹkenọde apostle John “ediyarade Jesus Christ,” angel akada editịn̄. (Ediyarade 1:1) Ke ntak odudu angel, ekeme ndin̄wan̄a nnyịn ntak emi uten̄e okodorode John, koro angel kiet okosobode mbon Assyria 185,000 ke okoneyo kiet. (2 Ndidem 19:35) John obụk ete: “Ke ini n̄kopde nnyụn̄ n̄kụtde, nduọ ke isọn̄ nte ntuak ibuot ke ukot angel emi owụtde mi n̄kpọ ẹmi. Edi enye ọdọhọ mi ete, Kûnam: ndi asan̄autom ye afo ye nditọ-ete fo . . . Tuak ibuot nọ Abasi.” (Ediyarade 22:8, 9) Nso nsụkidem ke emi ekedi ntem ke n̄kan̄ okopodudu angel emi!
19, 20. Wụt ukpụhọde ke ufọt mme atan̄idem etubom Rome oro ẹkekande mme owo ye nsụkidem Jesus.
19 Jesus ekedi mfọnn̄kan uwụtn̄kpọ owo emi okosụkde idem. Enye ekedi ikpọn̄îkpọn̄ edibon Eyen Abasi, Edidem Obio Ubọn̄ heaven eke ini iso. Ke ini enye ọkọdọhọde mme owo ke imọ ikedi oro, enye ikanamke ntre nte mme etubom eyo Rome oro ẹkekande mme owo ẹkesinamde. Ẹma ẹsida mmọ akamba isan̄—isan̄ ke udịm—ẹnyụn̄ ẹwat ke mme chariot ẹmi ẹdade gold ye nnụk enịn ẹbana, ẹmi mfia enan̄-mbakara, m̀mê idem enịn, m̀mê ekpe ẹdụride. Mme ebre-ikwọ ẹmi ẹkwọde ikwọ edikan ẹma ẹsan̄a ke udịm oro, ke adianade ye mme ukpatn̄kpọ ẹmi ẹdọn̄de n̄kpọ mbụme ye ikpọ n̄kpoto ẹmi ẹwụtde mme idaha ekọn̄. Mbuotekọn̄ ẹdide ndidem, mbọn̄, ye mme etubom, adianade ye mme ubon mmọ, ẹma ẹsisan̄a n̄ko, ẹmi ẹkesiwakde ndinam mmọ ẹsan̄a iferi man ẹsuene mmọ. Mme edinam ẹmi ẹkenen̄ede ẹwụt ntan̄idem, n̄kohodeidem.
20 Se nte oro okpụhọrede ye usụn̄ oro Jesus ọkọnọde idemesie. Enye ama enyịme ndinọ idemesie ke nsụhọdeidem ndisu ntịn̄nnịm ikọ aban̄ade enye, emi ẹkebemde iso ẹtịn̄ ẹte: “Sese, edidem fo eyedi ke ọtọ fo; enye enen, onyụn̄ enịm idem ke andinyan̄a; enye edi sụn̄-sụn̄, onyụn̄ odoro ke ass.” Enye ke nsụhọdeidem awat ke enan̄ umen mbiomo, idịghe ke chariot emi ikpọ enan̄ isan̄ udịm ẹdụride. (Zechariah 9:9; Matthew 21:4, 5) Mbon nsụhọdeidem ẹnem esịt didie ntem nte ke Jesus edidi Edidem emi Jehovah emekde ndikara ofụri isọn̄ ke obufa ererimbot, kpa owo emi enen̄erede osụk idem, owụtde ima, mbọm!—Isaiah 9:6, 7; Philippi 2:5-8.
21. Nso ke nsụkidem mîwụtke?
21 Akpanikọ oro nte ke Jesus, Peter, Paul, ye iren ye iban mbuọtidem eken ke mme ini Bible ẹma ẹsụk idem abiat ekikere oro nte ke nsụkidem edi mmeme efep. Utu ke oro, enye owụt edu ukeme eke mbon oro ẹkenyenede uko ye ifịk. Ye akwa odudu eke ekikere ye eke ido uwem, mmọ ẹma ẹyọ n̄kpọsọn̄ idomo. (Mme Hebrew, ibuot 11) Ndien mfịn, ke ini mme asan̄autom Jehovah ẹsụkde idem, mmọ ẹnyene ukem ukeme oro koro Abasi adade okopodudu edisana spirit esie ọnọ mbon nsụkidem ibetedem. Ntem, ẹteme nnyịn ẹte: “Kpukpru mbufo ẹnyụn̄ ẹbọbọ nsụkidem ke idem nte mbọbọ, ẹnam n̄kpọ ẹnọ kiet eken: koro Abasi an̄wan̄wana ye mbon iseri, edi ọfọn ido ye mbon nsụkidem. Ẹsụhọde idem ndien ke idak ọkpọsọn̄ ubọk Abasi, man Enye ekpemenede mbufo enịm ke enyọn̄ ke edikem ini.”—1 Peter 5:5, 6; 2 Corinth 4:7.
22. Nso ke ẹdineme ke ibuotikọ oro etienede?
22 Odu eti ikpehe nsụkidem efen oro anade mme asan̄autom Abasi ẹnam. Enye edi kiet oro etịpde ekese esịn ke ndibọp edu ima ye edidianakiet ke mme esop. Ke akpanikọ, enye edi akpan n̄kpọ ke nsụkidem. Ẹyeneme emi ke ibuotikọ oro etienede.
Ke Ndidụn̄ọde
◻ Tịn̄ nte edu emi akarade ke ererimbot emi etiede.
◻ Didie ke Jehovah ọfọn mfọn ye mbon nsụkidem?
◻ Ntak anade ẹkpep nsụkidem?
◻ Nso idi ndusụk uwụtn̄kpọ Bible ẹban̄ade mme owo ẹmi ẹkewụtde nsụkidem?
[Ndise ke page 15]
Angel oro ọkọdọhọ John ete: “Kûnam: ndi asan̄autom ye afo”