Ediwọrọ N̄ka Idụt Efen nte Mîkemke ye Ibet—Kpeme Idem ye Mme Ndedịbe N̄kpọndịk
1 Nte n̄kpọ etịmde-tịm ọsọn̄ ke ererimbot ke usen ke usen, ndusụk owo ẹwọrọ ke usụn̄ oro mîkemke ye ibet ẹka mme idụt oro ẹnen̄erede ẹnyene uforo man ẹkeyom utom oro ọfọnde akan. Ke ndusụk idaha, ofụri ubon ẹsinyam mme inyene mmọ mîdịghe ẹbuọt ata ediwak okụk man ẹnọ owo kiet ke ubon aka esenidụt. Idotenyịn mmọ edi ndikọ inyene nto okụk oro ẹdikpede enye man otodo ubon oro oforo. Mme n̄kpọ ewe ke asan̄autom Jehovah ekpekere aban̄a mbemiso ebierede ndiwọrọ n̄ka idụt efen?
2 Anie Edi Owo Emi Ọwọrọde Aka Idụt Efen nte Mîkemke ye Ibet? Owo emi ọwọrọde aka idụt efen nte mîkemke ye ibet edi owo oro ọwọrọde aka idụt efen ye unana edibem iso mbọ nnennen n̄wed oro ọnọde enye unyịme nte ekemde ye ibet ndidụn̄ ke idụt oro. Emi edi ubiatibet. Bible owụk mme Christian ete ẹsụk ibuot ẹnọ kpukpru ibet Caesar oro mîtuahake ye ibet Abasi. (Utom 5:29; Rome 13:1) Ntem mmọ ẹkeme ndinyene edisana ubieresịt ẹnyụn̄ ẹbọhọ ufen. Edieke Christian abiatde ekededi ke otu ibet Caesar, enye enyene ndibọ ndudụhọ ye mme utịp edinam esie.—Rome 13:3-5.
3 Ke mfụhọ, ndusụk mme asuanetop eti mbụk ẹfụmi item N̄wed Abasi eke enyọn̄ emi. Mmọ ẹwọrọ ẹka ẹkenam utom ke esenidụt nte mîkemke ye ibet. Ediwak ini utọ uwọrọidụn̄ oro esibuana edinam idiọkn̄kpọ efen, utọ nte edinọ ubọkedem ye edinam abian̄a ke mme n̄wedisan̄.—2 Cor. 4:2.
4 Mme N̄kpọndịk ke Usụn̄: Ke ntak unana edinyene nnennen n̄wedisan̄, ediwak owo ẹsinam isan̄ ndịbe ndịbe ẹbe ke usụn̄ oro ekemede ndida n̄kesịm akamba afanikọn̄. Ndusụk owo ẹma ẹkpan̄a ke ntak ubom ndisịp mîdịghe mme ofiom ẹta mmọ ke adan̄aemi ẹbede mme enyene-ndịk akpa. Ndusụk owo ẹma ẹkpan̄a ke ntak ọ-biọn̄ ke mme desat mîdịghe ẹkabade ifụn m̀mê ẹsan̄a akpara. Edi ọsọ n̄kpọ ndikop nte ke mme iman ikwe inyụn̄ ikopke n̄kpọ aba iban̄a owo ubon oro akakade esenidụt. Nte ekeme ndidi nte ke ẹma ẹwot ndusụk utọ mme owo emi ke usụn̄ ke adan̄aemi ẹnamde isan̄ ẹka mme idụt oro mmọ ẹkedoride enyịn mîdịghe nte ke ẹma ẹkọbi mmọ?
5 Mme N̄kpọndịk eke Spirit: Mme abiatibet oro ẹbuanade ke mbubehe n̄kpọsọn̄ ibọk ye usan̄a akpara ẹsinam ndutịm ẹnọ ediwak mme andika esenidụt ke usụn̄ oro mîkemke ye ibet, emi ẹkperede ndidi ẹsinyịk mmọ kpukpru ini ndinam se mme abiatibet oro ẹdọhọde. Ntiense kiet oro okosobode ye ediwak mbon oro ẹyomde ndiwọrọ n̄ka idụt efen nte mîkemke ye ibet mbemiso mmọ ẹkedahade, ama ewet se itienede mi ọnọ ẹsọk n̄kọk itieutom N̄ka kiet:
6 “Mmọ [ẹsisọsọp] ẹsobo nsọn̄ọn̄kpọ ẹnyụn̄ ẹdikụt se ata ‘utom’ mmọ edide. Ẹsibọ mmọ n̄wedisan̄ mmọ ẹnyụn̄ ẹnyịk mmọ ndinam ‘utom’ [nte mme akpara] uwemeyo ye okoneyo man ẹkeme ndikpe ‘isọn’ emi. Ekeme ndida mmọ ediwak isua ndinyene utọ okụk oro.”
7 Nte mmọ ẹkeme ndiwọn̄ọde mbịne ukara n̄koyom un̄wam? Ntọt oro aka iso ete: “Edieke mmọ ẹsịnde [ndinam n̄kpọ ekekem ye otu mme abiatibet emi,] ẹsimia mmọ ẹnyụn̄ ẹdan̄ mmọ ke n̄kanubọk tutu mmọ ẹnyịme ẹnyụn̄ ẹnam se ẹdọhọde mmọ ẹnam. Ke ẹsiode edinọ mmọ ufen nnennen nnennen ẹfep, mme etubom ndutịm emi ẹsisịn mmọ ndịk ke idem ke ndidọhọ ke edieke mmọ ẹtịn̄de ẹnọ mme bodisi, ẹyomde un̄wam m̀mê ẹdomode ndifehe, ke ẹyewot mme ete ye eka m̀mê mme iman mmọ oro ẹdude ke ufọk mîdịghe ẹnọ mmọ unan. Ubak ke otu ‘edu’ mbubehe emi edi n̄ko [ndikụt] nte ke ẹkpụhọ [itieidụn̄] nditọiban emi mbemiso mmọ ẹmehede ye n̄kann̄kụk mmọ, ke ntre ẹsikpụhọ itieidụn̄ mmọ inikiet inikiet kpukpru ini, mmọ ẹnyụn̄ ẹnana un̄wam ndien ke ntem ẹnamde n̄kpọ ye mmọ nte ẹmama.”—Men 1 Timothy 6:9, 10 domo.
8 Nte afo ayayak udori ndutịm uforo abiat idaha eke spirit eyen m̀mê iman fo? Edi akpanikọ nte ke ndusụk owo ẹkeme ndin̄wana n̄kesịm ebiet emi mmọ ẹkade ye unana edisobo ekededi ke otu mme mfịna emi ẹsụk ẹsiakde mi. Edi ke ntak ndịk edidi se mbon ukara ẹmụmde, mmọ ẹsidedịbe kpukpru ini, ntem mmọ isikemeke ndibuana kpukpru ini ke mme mbono esop m̀mê ndibuana ke utom an̄wautom, ke ntre ẹsịnde idaha eke spirit mmọ ke itiendịk.—Matt. 24:14; 28:19; Heb. 10:23-25.
9 Nte nnyịn isan̄ade ikpere ata utịt ukperedem ini eke idiọk editịm n̄kpọ emi, mme idaha ẹyetetịm ẹdiọk. (2 Tim. 3:1-5) Edi akpanikọ nte ke mme owo kiet kiet ye mme ibuot ufọk ẹnyene mbiomo ndise mban̄a mme n̄kpọ udu uwem idemmọ ye eke mme ubon mmọ. (Eph. 4:28; 1 Tim. 5:8) Edi nte nnyịn inyeneke ata akpan mbiomo ndise mban̄a mme udọn̄ n̄kpọ eke spirit nnyịn?—Matt. 16:26.
10 Ntem, owụt eti ibuot owo kiet kiet ye mme ibuot ufọk nditịm n̄kere mban̄a mme ndedịbe n̄kpọndịk eke spirit oro ẹdude mbemiso ẹbierede ndiwọrọ m̀mê nditre ndiwọrọ n̄ka esenidụt ke ntak ndutịm uforo. Edieke afo m̀mê owo ke ubon fo enyenede ndiwọrọ n̄ka esenidụt ke ntak ndutịm uforo, bọ n̄wed isan̄ oro ekemde ye ibet oro ediyakde fi odụk idụt oro ye enye oro ediyakde fi anam utom do n̄ko. Do afo eyekeme ndika mbịne odudu ukara oro Caesar enịmde ndikpeme fi edieke afo osobode orụk mfịna ekededi oro ekemede ndisịn idaha eke spirit fo ke itiendịk. Afo emekeme ndisọn̄ọ mmụm itie ebuana fo ye Jehovah n̄kama nte afo odomode ‘ndiyịre mbuọtidem ye eti esịt n̄kama; oro ndusụk owo ẹma ẹketop ẹduọk, ẹnyụn̄ ẹwụre ke uwem mbuọtidem.’—1 Tim. 1:19.