Watchtower LIBRARY EKE INTANET
Watchtower
LIBRARY EKE INTANET
Efịk
Ẹ,Ê,Ị,Ọ,Ụ,Û,N̄
  • Ẹ
  • ẹ
  • Ê
  • ê
  • Ị
  • ị
  • Ọ
  • ọ
  • Ụ
  • ụ
  • Û
  • û
  • N̄
  • n̄
  • BIBLE
  • MME N̄WED
  • MBONO ESOP
  • w10 7/1 p. 9
  • Ndi Ama Ọfiọk?

Vidio ndomokiet idụhe mi.

Kûyat esịt, n̄kpọ anam vidio emi okûbre.

  • Ndi Ama Ọfiọk?
  • Enyọn̄-Ukpeme Ọnọ Ntọt Obio Ubọn̄ Jehovah—2010
  • Ukem Ibuot Nneme
  • Mme Ibibene Jerusalem
    N̄wed Mi eke Mme Mbụk Bible
  • Mme Akpan N̄kpọ Ẹtode N̄wed Nehemiah
    Enyọn̄-Ukpeme Ọnọ Ntọt Obio Ubọn̄ Jehovah—2006
  • “Ẹka Iso Ẹda Nti N̄kpọ Ẹkan Idiọk Ubọk”
    Enyọn̄-Ukpeme Ọnọ Ntọt Obio Ubọn̄ Jehovah—2007
  • Ẹfiak Ẹbọp Ibibene Jerusalem
    Kpep N̄kpọ to Mbụk Bible
Se En̄wen En̄wen
Enyọn̄-Ukpeme Ọnọ Ntọt Obio Ubọn̄ Jehovah—2010
w10 7/1 p. 9

Ndi Ama Ọfiọk?

Ndi iyọn̄ m̀mê nnuene ẹsinen̄ede ẹnịm udia mmọ ke ndaeyo ẹnyụn̄ ẹtan̄ se ẹdiade ke ini idọk?

▪ Mme N̄ke 6:6-8 ọdọhọ ete: “O ifem, ka ke ebiet iyọn̄; se ido mmọ, ndien nyene ibuot; emi mînyeneke etubom, ye andise, ye ọbọn̄; ke nda-eyo ke mmọ ẹnịm udia mmọ, ke ini idọk ke ẹtan̄ se ẹdiade.”

Ediwak orụk nnuene ẹsitatan̄ udia mmọ ẹbon. Eyedi orụk oro Solomon eketịn̄de aban̄a—oro ẹnyụn̄ ẹtịmde ẹdiọn̄ọ ẹkan ke Israel mfịn—edi nnuene idọk (Messor semirufus).

N̄wed kiet ọdọhọ ke “nnuene idọk oro ẹsisan̄ade ẹyom udia ẹsiwọrọ ke efọk mmọ ke ini emi eyo eyede ẹkeyom udia . . . [ẹnyụn̄] ẹtan̄ n̄kpasịp ke mme ọfiọn̄ ndaeyo.” Mmọ ẹkeme nditet n̄kpasịp ke eto mîdịghe ẹtan̄ ke isọn̄. N̄kpri unam emi ẹsibọp efọk ke idakisọn̄ ẹkpere in̄wan̄, ufọk ubon n̄kpasịp, m̀mê ọtọ udịghi wheat, emi n̄kpasịp ẹsidude.

Nnuene ẹsibon udia ke esịt efọk mmọ ke ediwak mbatmbat ndudu ke ata ediwak ikpehe emi ẹdianade kiet. Ndudu itie ubon n̄kpasịp mmọ ekeme ndidi n̄kpọ nte sentimita 12 ke ubom onyụn̄ okon̄ sentimita kiet. Ntem, ẹdọhọ ke ata ediwak otu nnuene idọk ẹkeme ndidu “ke se iwakde ibe ọfiọn̄ 4 iyomke udia m̀mê mmọn̄ itọ ebiet efen.”

Nso ikedi utom akama-wine edidem?

▪ Nehemiah ekedi akama-wine Edidem Artaxerxes andikara Persia. (Nehemiah 1:11) Ke ufọk ubọn̄ n̄kann̄kụk Palestine eset, akama-wine edidem ikedịghe ekpri asan̄autom. Enye akakam edi ata akwa owo ukara. Mme n̄wed eset ye akpakịp ndise oro ẹwụtde mme akama-wine ẹnam nnyịn ikere ediwak n̄kpọ iban̄a utom oro Nehemiah ekesinamde ke ufọk ubọn̄ Persia.

Akama-wine ekesinyene nditabi wine edidem mbak ẹdisịn ibọk n̄kpa ẹnọ enye. Ntem edidem ama enen̄ede ọbuọt idem ke akama-wine esie. Edwin M. Yamauchi, emi edide ewetmbụk eset ọdọhọ ke “ubi oro ẹkesiwakde ndidọk ke ufọk ubọn̄ Archaemenid [Persia] owụt ntak oro ẹkenen̄erede ẹyom adaidaha oro ẹkemede ndiberi edem ke ufọk ubọn̄.” Akama-wine akawak n̄ko ndidi owo ukara oro edidem amade akan emi ekenyenede itie ukpono ke iso edidem. Eyedi enye ndinen̄ede n̄kpere edidem idem ke utom esie eke usen ke usen ama anam enye ekeme ndibiere owo emi odotde ndikụt edidem.

Eyedi itie oro Nehemiah akakamade ama etịp esịn ke edidem ndinyịme eben̄e oro enye ekeben̄ede ete ẹyak imọ ifiak ika Jerusalem ikọbọp mme ibibene esie. Eyedi edidem ama enen̄ede ama Nehemiah. The Anchor Bible Dictionary ọdọhọ ete: “N̄kukụre ibọrọ edidem ekedi, ‘N̄kọ ọyọsọp ọnyọn̄ edi?’”—Nehemiah 2:1-6.

[Ndise ke page 9]

Ndise emi ẹdade ke akwa ufọk ubọn̄ ke Persepolis

[Ndise]

(Ama oyom ndikụt nte enye enen̄erede etie, se n̄wed)

Akama-wine

Adiakpa edidem Xerxes

Akwa Darius

[Ebiet ẹdade n̄kpọ ẹto]

© The Bridgeman Art Library International

    Mme N̄wed Ikọ Efịk (1982-2026)
    Wọrọ
    Dụk
    • Efịk
    • Share
    • Mek nte amade
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Nte Ẹkpedade Ikpehe Intanet Emi Ẹnam N̄kpọ
    • Ediomi
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Dụk
    Share