Da Bible Ke Se Enye Enen̄erede Edi
“Nnyịn itreke ndinọ Abasi ekọm, ite, ke ini mbufo ẹbọde ikọ emi Abasi ọnọde ke ubọk nnyịn ẹsọk mbufo, mbufo idaha enye nte ikọ owo, edi ẹda enye nte ikọ Abasi—ke akpanikọ edi oro—ikọ oro onyụn̄ anam utom ke esịt mbufo emi ẹnịmde ke akpanikọ.”—1 THESSALONICA 2:13.
1. Nso orụk ntọt emi odude ke Bible anam n̄wed oro edi ata n̄wọrọnda?
EDISANA Bible edi n̄wed oro ẹkabarede ẹnyụn̄ ẹsuande atara akan ke ererimbot. Ye unana mmen̄e ẹnyịme enye nte edide kiet ke otu akwa n̄wed oro ẹwetde. Ke edide akpan n̄kpọ akan, nte ededi, Bible ọnọ ndausụn̄ oro mme owo eke kpukpru orụk ye idụt ẹyomde usọp usọp, inamke n̄kpọ m̀mê nso idi ubọkutom m̀mê idaha mmọ ke uwem. (Ediyarade 14:6, 7) Ke usụn̄ oro ọnọde esịt ye ekikere uyụhọ, Bible ọbọrọ mme utọ mbụme nte: Nso idi uduak uwem owo? (Genesis 1:28; Ediyarade 4:10b) Ntak emi mme ukara ubonowo mîkemeke ndida emem ye ifụre oro ebịghide ndi? (Jeremiah 10:23; Ediyarade 13:1, 2) Ntak emi mme owo ẹkpan̄ade? (Genesis 2:15-17; 3:1-6; Rome 5:12) Ke ufọt ererimbot afanikọn̄ emi, didie ke nnyịn ikeme ndiyọ mme mfịna eke uwem uforo uforo? (Psalm 119:105; Mme N̄ke 3:5, 6) Nso ke ini iso akama ọnọ nnyịn?—Daniel 2:44; Ediyarade 21:3-5.
2. Ntak emi Bible ọnọde mme mbụme nnyịn ọyọhọ ọyọhọ ibọrọ oro ẹberide edem?
2 Ntak emi Bible ọbọrọde mme utọ mbụme oro ye nsọn̄uyo? Koro enye edi Ikọ Abasi. Enye akada mme owo ndiwet, edi nte ẹtịn̄de in̄wan̄în̄wan̄ ke 2 Timothy 3:16 (NW), “ẹda odudu spirit Abasi ẹwet kpukpru N̄wed Abasi.” Enye idịghe n̄wed oro otode ukabade eke idemowo kaban̄a mme n̄kpọntịbe owo. “Akanam baba ikọ prọfet [se ẹtịn̄de ẹban̄a mme n̄kpọ oro ẹdide, ewụhọ Abasi, idaha ido uwem Bible] itoho ke uduak owo: edi mme owo ẹtịn̄ ikọ eke otode Abasi, nte Edisana Spirit esịnde mmọ ẹtịn̄.”—2 Peter 1:21.
3. (a) Nọ mme uwụtn̄kpọ oro ẹwụtde adan̄a nte mme owo ẹdade Bible ke ọsọn̄urua n̄kpọ ke nsio nsio idụt. (b) Ntak emi mme owo ẹkenyịmede ndisịn uwem mmọ ke itiendịk man ẹkot N̄wed Abasi?
3 Ke ẹwụtde esịtekọm ẹban̄a ufọn oro Bible enyenede, ediwak owo ẹma ẹsio idem ẹnyan ẹnọ n̄kpọndịk edidi se ẹsịnde ke ufọk-n̄kpọkọbi, idem n̄kpa, man ẹnyene ẹnyụn̄ ẹkot enye. Oro ekedi ntre ke mme isua ẹkebede ke Spain, idụt Catholic, emi mme ọkwọrọ ederi ẹkekopde ndịk nte ke odudu mmimọ ẹyesụhọde edieke mme owo ẹkotde Bible ke usem emana mmọ; oro ekedi ntre n̄ko ke Albania, emi ẹkedade ọkpọsọn̄ usụn̄ unam n̄kpọ ke idak ukara oro mînịmke edidu Abasi ke akpanikọ man ẹtre kpukpru odudu ido ukpono. Edi, mme owo oro ẹbakde Abasi ẹkeda N̄wed Abasi ke ọsọn̄urua n̄kpọ, ẹkot mmọ, ẹnyụn̄ ẹbuana mmọ ye kiet eken. Ke ini Ekọn̄ Ererimbot II, ke itienna ekikere Sachsenhausen, ẹma ẹsida mbufiọk ẹnam Bible ebe ke ubet ufọk-n̄kpọkọbi kiet osịm efen (okposụkedi ẹkekpande emi), ndien mbon oro ẹkebọde enye ẹma ẹsimụm ndusụk ikpehe ẹdọn̄ ke ibuot man ẹbuana ye mbon eken. Ke iduọk isua 1950, ke se ikedide East Germany oro okodude ke idak ukara Communist adan̄aoro, Mme Ntiense Jehovah ẹmi ẹkekọbide ke ntak mbuọtidem mmọ ẹma ẹsịn idem ke itiendịk edikaiso ndu ke san̄asan̄a itie n̄kọbintem ke ini mmọ ẹkesiyakde n̄kpri ikpehe Bible ẹbe ẹto owo n̄kpọkọbi kiet ẹsịm eken ndikot ke okoneyo. Ntak emi mmọ ẹkenamde oro? Koro mmọ ẹma ẹfiọk ẹte ke Bible edi Ikọ Abasi, mmọ ẹma ẹnyụn̄ ẹfiọk ẹte ke “idịghe uyo ikpọn̄îkpọn̄ ke owo ada odu uwem” edi ebe ke “kpukpru se itode Jehovah ke inua ke owo ada odu uwem.” (Deuteronomy 8:3) Mme ikọ ẹmi, oro ẹwetde ke Bible, ẹma ẹn̄wam Mme Ntiense oro ndisụk ndu uwem ke n̄kan̄ eke spirit kpa ye ẹdude ke idak ndutụhọ oro inua mîkemeke nditịn̄.
4. Nso itie ke Bible ekpenyene ke uwem nnyịn?
4 Bible idịghe n̄wed oro n̄kukụre ẹnyenede ndisịn ke itie ubonn̄wed kaban̄a edinam ndụn̄ọde ke ini ke ini, owo inyụn̄ inamke enye man ẹkama n̄kukụre ke ini ekemmọ mme andinịm ke akpanikọ ẹsopde idem kaban̄a utuakibuot. Ẹkpenyene ndida enye nnam n̄kpọ kpukpru usen man esịn un̄wana ke mme idaha oro nnyịn isobode onyụn̄ owụt nnyịn nnennen usụn̄ ndisan̄a.—Psalm 25:4, 5.
Ẹkenam Man Ẹkot Onyụn̄ An̄wan̄a Owo
5. (a) Ke ẹkemede, nso ke owo nnyịn kiet kiet ekpenyene? (b) Ke Israel eset, didie ke mme owo ẹkefiọk se isịnede ke N̄wed Abasi? (c) Didie ke Psalm 19:7-11 otụk edu fo kaban̄a edikot Bible?
5 Ke usen nnyịn, Bible odu ekem ke ata ediwak idụt, ndien nnyịn imesịn udọn̄ inọ kpukpru mme andikot Enyọn̄-Ukpeme ndinyene ekemmọ. Ke ini emi ẹkewetde Bible, mme ukwak umịn̄n̄wed ikodụhe. Mme owo ke ofụri ofụri ikenyeneke ọkpọkpọ ekemmọ. Edi Jehovah ama anam ndutịm ọnọ mme asan̄autom esie ndikop se ẹkewetde. Ntem, Exodus 24:7 ọtọt ete, ke Moses ama ekewet se Jehovah eketemede ama, enye ama “emen n̄wed ediomi eketịn̄ ke utọn̄ kpukpru owo.” Ke ẹma ẹkekụt n̄kpọntịbe emi akande odudu owo ke Obot Sinai, mmọ ẹma ẹfiọk ẹte ke se Moses okokotde ọnọ mmọ okoto Abasi ye nte ke ama oyom mmimọ ifiọk ntọt emi. (Exodus 19:9, 16-19; 20:22) Oyom nnyịn n̄ko ifiọk se ẹwetde ke Ikọ Abasi.—Psalm 19:7-11.
6. (a) Mbemiso idụt Israel okodụkde Isọn̄ Un̄wọn̄ọ, nso ke Moses akanam? (b) Didie ke nnyịn ikeme ndikpebe uwụtn̄kpọ Moses?
6 Nte idụt Israel akanamde ntịmidem ndibe Akpa Jordan man ẹdụk Isọn̄ Un̄wọn̄ọ, ntem ẹkpọn̄de uwem nyon̄ oro mmọ ẹkedude ke wilderness, ama odot mmọ ndifiak ndụn̄ọde Ibet Jehovah ye mme edinam esie ye mmọ. Ke spirit Abasi onụkde, Moses ama afiak odụn̄ọde Ibet oro ye mmọ. Enye ama eti mmọ aban̄a Ibet ọyọhọ ọyọhọ, ndien enye n̄ko ama owụt mme akpan edumbet ye mme edu oro ẹkenyenede nditụk itie ebuana mmọ ye Jehovah. (Deuteronomy 4:9, 35; 7:7, 8; 8:10-14; 10:12, 13) Nte nnyịn mfịn ibọde mbufa utom ndinam m̀mê isobode mbufa idaha ke uwem, nnyịn n̄ko iyenam ọfọn ndikere mban̄a nte item N̄wed Abasi okpotụkde se nnyịn inamde.
7. Esisịt ini ke nditọ Israel ẹma ẹkebe Jordan, nso ke ẹkenam man Ibet Jehovah owụhọ ke esịt ye ekikere mmọ?
7 Ibịghike ke Israel ama ekebe Akpa Jordan, mme owo ẹmi ẹma ẹfiak ẹsop idem ndifiak ndụn̄ọde se Jehovah eketịn̄de ọnọ mmọ ebe ke Moses. Idụt oro okosop idem ke n̄kpọ nte kilomita 50 ke n̄kan̄ edem edere Jerusalem. Ubak kiet ke otu esien oro ẹkedu ke iso Obot Ebal, ndien ubak eken ẹkedu ke iso Obot Gerizim. Do Joshua ama “okot kpukpru ikọ mbet oro ye eke edidiọn̄ ye eke isụn̄i.” Ntem iren, iban, ye nditọwọn̄, ọkọrọ ye isenowo, ẹma ẹkop ẹfiakde ẹtịn̄ mme mbet oro ẹkarade eduuwem oro edisụn̄ọde ke unana unyịme Jehovah ye oro edisụn̄ọde ke mme edidiọn̄ oro mmọ ẹdibọde edieke mmọ ẹkopde uyo Jehovah. (Joshua 8:34, 35) Ama oyom mmọ ẹtịm ẹnyene ke ekikere se ikedide eti ye se ikedide idiọk ke idaha ekikere Jehovah. N̄ko-n̄ko, ama oyom mmọ ẹwet ima oro mmọ ẹkenyenede ẹnọ se ifọnde ye usua oro mmọ ẹkenyenede ẹnọ se idiọkde in̄wan̄în̄wan̄ ke esịt mmọ, kpa nte oyomde nnyịn owo kiet kiet inam mfịn.—Psalm 97:10; 119:103, 104; Amos 5:15.
8. Nso ikedi ufọn edikot Ikọ Abasi ke ini ke ini ke ndusụk mbono ofụri idụt ke Israel?
8 Ke adianade ye edikot Ibet oro ke mme onịm-mbụk idaha oro, ẹma ẹnam ndutịm ẹnọ edikot Ikọ Abasi kpukpru ini ke Deuteronomy 31:10-12. Ke kpukpru isua itiaba ofụri idụt oro ekenyene ndisop idem man okop nte ẹkotde Ikọ Abasi. Emi ama anam mmọ ẹnyene udia eke spirit. Emi ama anam mme un̄wọn̄ọ ẹban̄ade Mfri ẹsụk ẹdu ke esịt ye ekikere mmọ ndien ke ntem anamde n̄kpọ ndida mbon oro ẹnamde akpanikọ usụn̄ nsịm Messiah. Mme ndutịm ẹkenamde ẹnọ udia eke spirit oro ẹketọn̄ọde ke ini Israel okodude ke wilderness iketreke ke ini mmọ ẹkedụkde Isọn̄ Un̄wọn̄ọ. (1 Corinth 10:3, 4) Utu ke oro, ẹma ẹnam Ikọ Abasi esịne n̄kpọ akan oro ebe ke ndisịn mme n̄kaiso ediyarade oro ẹkenọde mme prọfet.
9. (a) Nte ekesidi n̄kukụre ke ini nditọ Israel ẹsopde idem ke ikpọ otu ke mmọ ẹkekot N̄wed Abasi? Nam an̄wan̄a. (b) Didie ke ẹkesinọ item ke N̄wed Abasi ke mme ubon kiet kiet, ndien ye nso uduak?
9 Edifiak ndụn̄ọde item Ikọ Abasi ikenyeneke ndidi n̄kukụre ke ini oro mme owo ẹkesopde idem ke ikpọ otu. Ẹkenyene ndineme mme ikpehe Ikọ Abasi ye mme edumbet oro ẹsịnede ke enye kpukpru usen. (Deuteronomy 6:4-9) Ke ata ediwak itie mfịn, edi mmemmem n̄kpọ n̄kparawa owo ndinyene ọkpọkpọ Bible mmọ, ndien edi se itịmde ifọn mmọ ndinam ntre. Edi ke Israel eset, oro ikedịghe ntre. Ko ke ini oro, ke ini mme ete ye eka ẹkenọde item ẹto Ikọ Abasi, mmọ ẹkenyene ndiberi edem ke se mmọ ẹkemụmde ẹsịn ke ibuot ye ke akpanikọ oro mmọ ẹkenyenede ke esịt mmọ, ọkọrọ ye se ededi ekpri ubak ikpehe oro ekemede ndidi mmọ ke idemmọ ẹkewet ẹnịm. Ebede ke editịn̄ mfiak ntịn̄, mmọ ẹma ẹdomo ndinam ima ẹnyenede ẹnọ Jehovah ye mme usụn̄ esie ọkọri ke esịt nditọ mmọ. Uduak ikedịghe n̄kukụre ndinam ibuot ọyọhọ ye ifiọk edi ndin̄wam kpukpru mme andibuana ke ubon ndidu uwem ke utọ usụn̄ oro edinamde ẹwụt ima ẹnyenede ẹnọ Jehovah ye Ikọ esie.—Deuteronomy 11:18, 19, 22, 23.
Edikot N̄wed Abasi ke Mme Synagogue
10, 11. Nso ndutịm aban̄ade edikot N̄wed Abasi ke ẹkesitiene ke mme synagogue, ndien didie ke Jesus ekese mme idaha ẹmi?
10 Ndusụk ini ke ẹma ẹketan̄ mme Jew ẹka ke ntan̄mfep ke Babylon, ẹma ẹbọp mme synagogue nte itie utuakibuot. Man ẹkpekot ẹnyụn̄ ẹneme Ikọ Abasi ke mme itie usopidem ẹmi, ẹma ẹnam ediwak idem N̄wed Abasi efen efen. Emi ekedi ntak oro n̄kpọ nte idem n̄wed 6,000 oro ẹkewetde ke ubọk ke eset ẹmi ẹsịnede mme ikpehe N̄wed Abasi Usem Hebrew ẹkebọhọde ẹdu.
11 Akpan ikpehe utuakibuot kiet ke synagogue ekedi edikot Torah, edide ukem ye akpa n̄wed ition eke Bible eyomfịn. Utom Mme Apostle 15:21 ọtọt ete ke akpa isua ikie E.N., ẹkesinam utọ ukot n̄wed oro ke kpukpru Sabbath, ndien Mishnah owụt ete ke etisịm ọyọhọ isua ikie iba, ẹma ẹsikot Torah ke ọyọhọ usen iba ye ition ke urua. Ediwak owo, ke adiana ke adiana, ẹma ẹsibuana ke ikpehe oro ẹkenọde ẹkot. Ido mme Jew ẹmi ẹkedụn̄de ke Babylon ekedi ndikot ofụri Torah kpukpru isua; ido oro okodude ke Palestine ekedi ndinam ndutịm nnọ edikot oro ke ufan̄ isua ita. Ikpehe kiet oro ekesịnede uwetn̄kpọ mme Prọfet edi se ẹkesikotde ẹnyụn̄ ẹnamde an̄wan̄a. Ekedi ido Jesus ndisidụk mme ndutịm edikot Bible eke Sabbath ke ebiet emi enye okodụn̄de.—Luke 4:16-21.
Ọkpọkpọ Edinọ Ibọrọ ye Edida Nsịn ke Edinam
12. (a) Ke ini Moses okokotde Ibet ọnọ mme owo, didie ke mme owo ẹkebọ ufọn? (b) Didie ke mme owo ẹkebọrọ?
12 Edikot N̄wed Abasi eke odudu spirit ikenyeneke ndidi ikpîkpu ido edinam. Owo ikanamke n̄kukụre ndiyụhọ ọkpọsọn̄ udọn̄ mme owo. Ke ini Moses okokotde “n̄wed ediomi” ọnọ Israel ke unaisọn̄ emi asakde iso ese Obot Sinai, enye akanam oro man mmọ ẹkpefiọk mbiomo oro mmọ ẹnyenede ke iso Abasi ẹnyụn̄ ẹnam mmọ. Nte mmọ ẹyenam? Edikot oro ama oyom ẹnọ ibọrọ. Mme owo ẹma ẹdiọn̄ọ oro, mmọ ẹma ẹnyụn̄ ẹsioro uyo, ẹdọhọde ẹte: “Nnyịn iyenam, inyụn̄ ikop kpukpru se Jehovah ọdọhọde.”—Exodus 24:7; men Exodus 19:8; 24:3 domo.
13. Ke ini Joshua okokotde mme isụn̄i ẹmi ẹdisụn̄ọde oto ntụtutọn̄, nso ke mme owo ẹkenyene ndinam, ye nso uduak?
13 Ekem, ke ini Joshua okokotde mme edidiọn̄ ye isụn̄i oro ẹken̄wọn̄ọde ọnọ idụt oro, ama oyom ẹnọ ibọrọ. Ke ẹkotde isụn̄i kiet kiet ẹkụre, ẹma ẹnọ item ẹte: “Ndien yak kpukpru owo ẹdọhọ ẹte, Amen.” (Deuteronomy 27:4-26) Ntem, ke ẹma ẹkeneme mme akpan n̄kpọ ẹmi kiet kiet mmọ ẹma ẹwụt ke imenyịme ye edibiom oro Jehovah obiomde mme idiọk edinam ẹmi ikpe. Nso akwa edinam ke anaedi emi ekedi ntem ke ini ofụri idụt oro ẹkefioride unyịme mmọ ke ọkpọsọn̄ uyo!
14. Ke eyo Nehemiah, ntak emi an̄wan̄wa edikot Ibet ekenyenede ufọn akpan akpan?
14 Ke eyo Nehemiah, ke ini kpukpru owo ẹkesopde idem ke Jerusalem ndikop Ibet, mmọ ẹma ẹdikụt ẹte ke mmimọ ikanamke mme item oro ẹwetde do ọyọhọ ọyọhọ. Ke idaha oro mmọ ẹma ẹsọsọp ẹda se mmọ ẹkekpepde ẹsịn ke edinam. Nso ikedi utịp? “Ata akamba idatesịt.” (Nehemiah 8:13-17) Ke urua kiet okụrede emi ẹkesikotde Bible ke usen ke usen ke ini usọrọ oro, mmọ ẹma ẹdifiọk ẹte ke okosụk oyoyom ekese n̄kpọ. Mmọ ke akam ẹma ẹfiak ẹdụn̄ọde mme mbụk ẹban̄ade edinam Jehovah ye ikọt esie ọtọn̄ọde ke eyo Abraham kaiso. Kpukpru emi ama onụk mmọ ndida un̄wọn̄ọ nte ke iyenam n̄kpọ ekekem ye se Ibet okoyomde, nditre ndidọ mbon esenidụt, nnyụn̄ nnyịme mme mbiomo kaban̄a edidiọn̄ temple ye utom esie.—Nehemiah, ibuot 8-10.
15. Didie ke mme item oro ke Deuteronomy 6:6-9 ẹwụt nte ke item Ikọ Abasi ikenyeneke ndidi ikpîkpu ido edinam ke esịt ubon?
15 Kpasụk ntre, ke ubon, ndikpep N̄wed Abasi ikenyeneke ndidi ikpîkpu ido edinam. Nte ima ikokokụt, ke ndamban̄a ikọ ke Deuteronomy 6:6-9, ẹma ẹsian mme owo ẹte ‘ẹtebe ikọ Abasi nte idiọn̄ọ ke ubọk mmọ’—ntem ẹwụtde ima oro mmọ ẹnyenede ẹnọ mme usụn̄ Jehovah ebe ke uwụtn̄kpọ ye ke edinam. Ndien mmọ ẹkenyene ndikọn̄ ikọ Abasi nte ‘frontlet ke enyịn mmọ’—ntem kpukpru ini ẹtide mme edumbet oro ẹdude ke N̄wed Abasi ẹnyụn̄ ẹdade mmọ nte n̄kpọ ndida nnam ubiere mmọ. (Men ikọ oro ẹdade ke Exodus 13:9, 14-16 domo.) Mmọ ẹkenyene ‘ndiwet mmọ ke obubọk usụn̄ufọk mmọ ye ke itịm mmọ’—ntem ẹnamde ẹdiọn̄ọ mme ufọk ye obio mmọ nte ebiet emi ẹwụtde ukpono ẹnọ ikọ Abasi ẹnyụn̄ ẹdade enye ẹsịn ke edinam. Ke nditịn̄ ke usụn̄ en̄wen, uwem mmọ ekenyene ndinọ ekese uyarade nte ke mmọ ẹma ẹma ẹnyụn̄ ẹda ndinen item Jehovah ẹsịn ke edinam. Oro ekpenyene ufọn didie ntem! Nte Ikọ Abasi enyene utọ uwọrọiso oro ke uwem ofụri usen ubon nnyịn? Ke mfụhọ, mme Jew ẹma ẹwọn̄ọde kpukpru ẹmi ẹsịn ke ikpîkpu ido edinam, ẹkọn̄ọde mme iko ẹmi ẹdọn̄ọde itien̄wed nte n̄kpọ eke ẹdọhọde ke mmọ ẹkedi ibọk n̄kpemeidem. Utuakibuot mmọ ikotoho esịt ndien Jehovah ama esịn.—Isaiah 29:13, 14; Matthew 15:7-9.
Mbiomo Mbon Oro Ẹsede Enyịn
16. Ntak emi edikot N̄wed Abasi kpukpru ini ekedide akpan n̄kpọ ọnọ Joshua?
16 Ke n̄kpọ aban̄ade edikot N̄wed Abasi, ẹkewụk akpan ntịn̄enyịn ke idem mbon oro ẹkedide mme esenyịn ke idụt oro. Jehovah ọkọdọhọ Joshua ete: ‘Kpeme ndinam kpukpru mbet emi.’ Man enye ekeme ndiyọhọ mbiomo oro, ẹma ẹdọhọ enye ẹte: “Kere enye ke uwemeyo ye ke okoneyo, . . . koro ntem ke afo edikụt unen ke usụn̄ fo, onyụn̄ otịm anam.” (Joshua 1:7, 8) Kpa nte edide ye Christian esenyịn ekededi mfịn, Joshua ndikesikot N̄wed Abasi kpukpru ini ama an̄wam ndinam enye enyene mme akpan ewụhọ oro Jehovah ọkọnọde ikọt Esie in̄wan̄în̄wan̄ ke ekikere. Ama oyom Joshua n̄ko ọdiọn̄ọ usụn̄ nte Jehovah akanamde n̄kpọ ye mme asan̄autom Esie ke idak nsio nsio idaha. Nte enye okokotde mme ikọ ẹtịn̄de ẹban̄a uduak Abasi, ekedi akpan n̄kpọ enye ndikere mban̄a mbiomo esie ke ebuana ye uduak oro.
17. (a) Man ndidem ẹbọ ufọn ẹto edikot N̄wed Abasi ke usụn̄ oro Jehovah ọkọdọhọde, nso ke ẹkeyom ke adianade ye edikot oro mmọ ẹkekotde? (b) Ntak emi edikot Bible ofụri ini ye editie n̄kere edide ata akpan n̄kpọ ọnọ mbiowo Christian?
17 Jehovah ama ọdọhọ ete owo ekededi oro akarade ikọt Esie nte edidem, ke ntọn̄ọ ntọn̄ọ ukara esie, ekenyene ndision̄o Ibet Abasi n̄wet, ẹnamde ẹtiene enyeoro mme oku ẹkesikamade. Ndien enye ekenyene ‘ndikot enye ke kpukpru usen uwem esie.’ Uduak ikedịghe sụk edikot se isịnede ke enye ndọn̄ ke ibuot. Utu ke oro, ekedi “kpan̄ enye ekpekpep ndibak Jehovah Abasi esie” n̄ko “man enye okûmenede esịt esie akan nditọete esie.” (Deuteronomy 17:18-20) Emi ama esiyom enye otịm etie ekere se enye ekesikotde. Ndusụk ndidem nte an̄wan̄ade ẹma ẹsikere ke mmimọ ima inyene ekese utom ukara anamde inana ini ndinam oro, ndien ofụri idụt ama ọbọ ufen nte utịp edifụmi oro mmọ ẹfụmide. Utom mbiowo ke esop Christian ke akpanikọ idịghe utom ndidem. Edi, nte ekedide ye ndidem, edi akpan n̄kpọ ete mbiowo ẹkot ẹnyụn̄ ẹtie ẹkere Ikọ Abasi. Mmọ ndinam ntre eyen̄wam mmọ ndinyene nnennen ekikere mban̄a mbon oro ẹyakde ẹsịn mmọ ke ubọk. Enye n̄ko eyen̄wam mmọ ndiyọhọ mbiomo mmọ nte mme andikpep ke usụn̄ oro enen̄erede ọnọ Abasi ukpono onyụn̄ ọsọn̄ọde ekemmọ mme Christian idem ke n̄kan̄ eke spirit.—Titus 1:9; men John 7:16-18 domo; wụt ukpụhọde odude ke 1 Timothy 1:6, 7.
18. Nso uwụtn̄kpọ oro apostle Paul okonịmde ke edikot ye edikpep Bible kpukpru ini edin̄wam nnyịn ndikpebe?
18 Apostle Paul, esenyịn Christian eke akpa isua ikie, ekedi owo oro ọkọdiọn̄ọde N̄wed Abasi eke odudu spirit ọfọn. Ke ini enye ọkọnọde mme owo ikọ ntiense ke Thessalonica eset, enye ama ekeme ndikọk ibuot nte ọfọnde ye mmọ oto N̄wed Abasi onyụn̄ an̄wam mmọ ndifiọk se enye ọwọrọde. (Utom 17:1-4) Enye ama osịm esịt mme ata andikpan̄ utọn̄. Ntem, ediwak owo oro ẹkekopde se enye eketịn̄de ẹma ẹkabade ẹdi mme andinịm ke akpanikọ. (1 Thessalonica 2:13) Nte utịp ndutịm edikot ye edikpep Bible fo, nte afo emekeme ndikọk ibuot nte ọfọnde nto N̄wed Abasi? Ndi itie oro edikot Bible enyenede ke uwem fo ye usụn̄ nte okotde enye ọnọ uyarade nte ke afo emenen̄ede ọfiọk se ọwọrọde ndinyene Ikọ Abasi? Ke udiana ibuotikọ, nnyịn iyeneme nte ẹkemede ndinọ ibọrọ oro enyenede nsọn̄ọ ke mme mbụme ẹmi, idem mbon oro mme ndutịm mmọ mîyakke ini odu.
Didie ke Afo Ọkpọbọrọ?
◻ Ntak emi mme owo ẹkenyịmede ndisịn uwem ye ifụre mmọ ke itiendịk man ẹkot Bible?
◻ Didie ke nnyịn ibọ ufọn ito edifiak ndụn̄ọde mme ndutịm oro ẹkenamde ẹnọ Israel eset ndikop Ikọ Abasi?
◻ Nso ke nnyịn ikpanam ye se nnyịn ikotde ke Bible?
◻ Ntak emi edikot Bible ye editie n̄kere ẹdide ata akpan n̄kpọ ẹnọ mbiowo Christian?
[Ndise ke page 9]
Jehovah ama asian Joshua ete: “Kere enye ke okoneyo ye uwemeyo”