1. Samuelsbok

11 Deretter drog Elkạna til Rạma, til sitt hus;* og hva gutten angår, så ble han en tjener*+ for Jehova hos presten Ẹli.

12 Nå var Ẹlis sønner udugelige menn;*+ de anerkjente ikke Jehova.+ 13 Når det gjelder det som prestene hadde lovlig rett til å få av* folket,+ gikk det slik til: Når en mann frambar et offer, kom en tjener for presten med den tregrenete gaffelen i hånden, akkurat når kjøttet kokte,+ 14 og stakk den ned i karet eller den tohankete gryten eller kjelen eller den enhankete gryten. Alt det som gaffelen tok med opp, pleide presten å ta til seg selv.* Slik pleide de å gjøre i Sjịlo mot alle israelittene som kom dit.*+ 15 Ja, allerede før de kunne la fettet ryke,+ kom en tjener for presten og sa til den mannen som ofret: «Kom hit med stekekjøtt til presten, så han ikke får kokt kjøtt av deg, men rått.»+ 16 Når mannen da sa til ham: «Først må de sørge for å la fettet ryke.+ Så kan du ta det din sjel måtte begjære»+ — da sa han: «Nei,* for du skal komme med det nå; og hvis ikke, må jeg ta det med makt!»+ 17 Og tjenernes* synd ble meget stor framfor Jehova;+ for mennene behandlet Jehovas offergave respektløst.+

18 Og Samuel gjorde tjeneste+ framfor Jehova som gutt, og han hadde en ẹfod av lin bundet om seg.+ 19 Dessuten pleide hans mor å lage en liten ermeløs overkledning til ham, og hun tok den med opp til ham år etter år, når hun drog opp sammen med sin mann for å frambære det årlige offer.+ 20 Og Ẹli velsignet+ Elkạna og hans hustru og sa: «Måtte Jehova gi deg et avkom med denne hustruen i stedet for det som ble lånt bort, det som ble lånt bort til Jehova.»*+ Og de drog til sitt sted.* 21 Jehova vendte så sin oppmerksomhet mot Hanna,+ slik at hun ble gravid og fødte* tre sønner og to døtre.+ Og gutten Samuel vokste nå opp hos Jehova.+

22 Og Ẹli var meget gammel, og han hadde hørt+ om alt det sønnene hans til stadighet gjorde+ mot hele Israel, og om at de lå med de kvinnene+ som tjente* ved inngangen til møteteltet.*+ 23 Og han pleide å si til dem:+ «Hvorfor fortsetter dere å gjøre den slags ting?+ For de ting jeg hører om dere av hele folket, er onde.*+ 24 Nei,+ mine sønner, det ryktet som jeg hører, det som Jehovas folk setter i omløp, er jo ikke godt.+ 25 Hvis en mann synder mot en annen mann,+ skal Gud være dommer for ham;+ men hvis det er mot Jehova en mann synder,+ hvem skal da be for ham?»+ Men de lyttet ikke til sin fars røst,+ for det behaget nå Jehova å la dem dø.+ 26 Imens ble gutten Samuel større og stadig bedre likt,* sett både fra Jehovas og fra menneskers synspunkt.+

27 Og en Guds mann*+ kom så til Ẹli og sa til ham: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Har jeg ikke i sannhet åpenbart meg for din forfaders hus, mens de var i Egypt som slaver* for faraos hus?+ 28 Og han ble utvalgt* for meg av alle Israels stammer+ til å tjene som prest* og gå opp på mitt alter+ for å la offerrøyk stige opp,* til å bære ẹfod framfor meg, for at jeg skulle gi din forfaders hus alle ildofrene til Israels sønner.+ 29 Hvorfor fortsetter dere å sparke til* mitt slaktoffer+ og min offergave, som jeg har gitt befaling om i min bolig,*+ og hvorfor fortsetter du å ære dine sønner mer enn meg ved at dere feter dere*+ med det beste av hver offergave fra mitt folk Israel?*+

30 Derfor lyder Jehovas, Israels Guds, utsagn: «Jeg har vitterlig sagt: Ditt hus og din forfaders hus, de skal vandre framfor meg til uavgrenset tid.»+ Men nå lyder Jehovas utsagn: «Det er utenkelig for meg; for dem som ærer meg,+ skal jeg ære,+ og de som forakter meg, skal være av liten betydning.»+ 31 Se, det kommer dager da jeg visselig skal hogge av din arm og armen til din forfaders hus, slik at det ikke kommer til å finnes en gammel mann i ditt hus.+ 32 Og du skal sannelig se en motstander i min bolig, midt blant alt det gode som gjøres mot Israel;+ og aldri skal det finnes en gammel mann i ditt hus. 33 Og likevel er det en av dine menn som jeg ikke skal avskjære fra å være ved mitt alter, for å få dine* øyne til å svikte og din* sjel til å tæres bort; men de fleste som tilhører ditt hus, kommer alle til å dø ved menns sverd.*+ 34 Og dette er det tegnet du skal ha, det som skal ramme dine to sønner, Họfni og Pịnehas:+ På én dag kommer de begge til å dø.+ 35 Og jeg skal visselig oppreise for meg en trofast prest.+ Han kommer til å handle i samsvar med det som er i mitt hjerte og i min sjel; og jeg skal i sannhet bygge et varig* hus for ham, og han kommer visselig til å vandre framfor min salvede*+ for alltid.* 36 Og det skal skje at enhver som er igjen+ i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for å få utbetalt penger og for å få et rundt brød, og han kommer med sikkerhet til å si: «Jeg ber deg, knytt meg til et av presteembetene, så jeg kan få spise et stykke brød.»’»+