1. Samuelsbok
eller, ifølge den greske oversettelsen Septuaginta, FØRSTE KONGEBOK
1 Nå var det en mann fra Ramatạjim-Sọfim*+ i Ẹfraims+ fjellområde+ ved navn Elkạna.+ Han var sønn av Jẹroham, sønn av Ẹlihu,* sønn av Tọhu, sønn av Zuf,+ en efraimitt.* 2 Og han hadde to hustruer; den enes navn var Hanna, og den andres navn var Penịnna. Og Penịnna fikk barn, men Hanna hadde ingen barn.+ 3 Og denne mannen drog opp fra sin by år etter år* for å kaste seg ned+ for og ofre til hærstyrkenes Jehova* i Sjịlo.+ Og der var Ẹlis to sønner,* Họfni og Pịnehas,+ prester for Jehova.+
4 Og det kom en dag da Elkạna tok til å ofre, og han gav sin hustru Penịnna og alle hennes sønner og døtre flere andeler;+ 5 men Hanna gav han én andel. Likevel* var det Hanna han elsket,+ men Jehova hadde lukket hennes morsliv.+ 6 Og den rivaliserende hustruen* terget+ henne dessuten svært for å bringe henne ut av likevekt fordi Jehova hadde lukket hennes morsliv. 7 Ja, slik holdt hun* på år etter år,+ så ofte som hun* drog opp til Jehovas hus.+ På den måten pleide hun å terge henne, slik at hun gråt og ikke spiste. 8 Og Elkạna, hennes mann, sa så til henne: «Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor spiser du ikke, og hvorfor er ditt hjerte bedrøvet?+ Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?»+
9 Så reiste Hanna seg, etter at de* hadde spist i Sjịlo,* og etter at de hadde drukket,* mens presten Ẹli satt på stolen ved dørstolpen i Jehovas tempel.*+ 10 Og hun var bitter i sjelen,+ og hun begynte å be til Jehova+ og å gråte heftig.+ 11 Hun avla så et løfte+ og sa: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du virkelig vil se din slavekvinnes+ nød+ og komme meg i hu+ og du ikke glemmer din slavekvinne, men gir din slavekvinne et mannlig avkom, da vil jeg gi ham til Jehova for alle hans levedager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode.»+
12 Og det skjedde mens hun bad lenge+ framfor Jehova, at Ẹli gav akt på hennes munn. 13 Hanna talte imidlertid i sitt hjerte;+ bare leppene hennes skalv, og hennes røst hørtes ikke. Men Ẹli tok henne for å være drukken.+ 14 Ẹli sa derfor til henne: «Hvor lenge skal du oppføre deg som en drukken?+ Kvitt deg med vinen din!»* 15 Til dette svarte Hanna og sa: «Nei, min herre! Jeg er en kvinne som er hardt presset i ånden; og vin og rusdrikk har jeg ikke drukket, men jeg utøser min sjel framfor Jehova.+ 16 Ta ikke din slavekvinne for å være en udugelig+ kvinne,* for det er på grunn av min store bekymring og gremmelse jeg har talt inntil nå.»+ 17 Da svarte Ẹli og sa: «Gå i fred,+ og måtte Israels Gud oppfylle din bønn, det du har bedt ham om.»+ 18 Til dette sa hun: «Måtte din tjenestekvinne finne velvilje for dine øyne.»+ Så gikk kvinnen sin vei, og hun begynte å spise,+ og hennes ansikt så ikke lenger bekymret ut.+
19 Så stod de tidlig opp om morgenen og kastet seg ned framfor Jehova, og deretter vendte de tilbake og kom til sitt hus i Rạma.+ Elkạna hadde nå omgang+ med sin hustru Hanna, og Jehova begynte å komme henne i hu.+ 20 Og det skjedde i løpet av et år* at Hanna ble gravid og fødte en sønn, og så gav hun ham navnet+ Samuel,* for, sa hun, «jeg har bedt+ Jehova om ham».
21 Med tiden drog mannen Elkạna opp med hele sin husstand for å ofre det årlige slaktoffer*+ til Jehova sammen med sitt løfteoffer.+ 22 Men Hanna drog ikke opp,+ for hun hadde sagt til sin mann: «Så snart gutten er avvent,+ skal jeg komme med ham, og han skal tre fram for Jehova og bo der til uavgrenset tid.»+ 23 Da sa Elkạna, hennes mann,+ til henne: «Gjør det som er godt i dine øyne.+ Bli hjemme inntil du har avvent ham. Måtte Jehova bare oppfylle sitt* ord.»+ Dermed ble kvinnen hjemme og fortsatte å amme sin sønn inntil hun hadde avvent ham.+
24 Og så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg opp, sammen med en tre år gammel okse* og en ẹfa* mel og en stor krukke med vin,+ og hun gikk* så inn i Jehovas hus i Sjịlo.+ Og gutten var med henne.* 25 Deretter slaktet de oksen og førte* gutten til Ẹli.+ 26 Da sa hun: «Unnskyld meg, min herre! Ved din sjels liv,+ min herre, jeg er den kvinnen som stod hos deg på dette stedet for å be til Jehova.+ 27 Det var med henblikk på denne gutten at jeg bad om at Jehova måtte oppfylle min bønn,+ det som jeg bad ham om.+ 28 Og jeg på min side har lånt ham* til Jehova.+ Alle de dager han er til,* er han en som det er blitt bedt om med tanke på Jehova.»*