2. Krønikebok

14 Til slutt la Ạbija seg til hvile hos sine forfedre,+ og de begravet ham i Davidsbyen;+ og hans sønn Ạsa+ begynte å regjere i hans sted. I hans dager hadde landet ro+ i ti år.*

2 Og Ạsa tok til å gjøre det som var godt og rett i Jehova sin Guds øyne. 3 Han fjernet derfor de fremmede altrene*+ og offerhaugene+ og knuste de hellige støttene+ og hogg ned de hellige pælene.*+ 4 Videre sa han til Juda at de skulle søke+ Jehova, sine forfedres Gud, og følge loven+ og budet.+ 5 Han fjernet altså offerhaugene og røkelsessoklene+ fra alle byene i Juda; og riket fortsatte å ha ro+ framfor ham. 6 Og han gikk i gang med å bygge befestede byer i Juda,+ for landet hadde ro; og det var ingen krig mot ham i disse årene, for Jehova gav ham hvile.+ 7 Derfor sa han til Juda: «La oss bygge disse byene og lage murer+ omkring dem og tårn,+ dobbeltdører og bommer.+ Landet står ennå til rådighet for oss, fordi vi har søkt Jehova vår Gud.+ Vi har søkt ham, og han gir oss ro rundt omkring.»+ Og de gikk i gang med å bygge, og det lyktes for dem.+

8 Og Ạsa fikk etter hvert en militær styrke som bar store skjold+ og lanser:+ tre hundre tusen av Juda.+ Og av Bẹnjamin utgjorde de som bar små skjold og spente buen,+ to hundre og åtti tusen.+ Alle disse var tapre veldige menn.

9 Senere drog etiopieren*+ Sẹrah ut mot dem med en militær styrke på en million* mann+ og tre hundre vogner og kom helt til Marẹsja.+ 10 Da drog Ạsa ut mot ham,* og de stilte seg opp i stridsformasjon i Sefạta-dalen ved Marẹsja. 11 Og Ạsa begynte å rope til Jehova sin Gud+ og si: «Jehova, med hensyn til å hjelpe betyr det ikke noe for deg om det er mange, eller om det er slike som er uten kraft.+ Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for deg støtter vi oss til,+ og i ditt navn+ er vi kommet mot denne folkemengden. Jehova, du er vår Gud.+ La ikke dødelige mennesker* ha styrke i behold mot deg.»+

12 Da tilføyde Jehova etiopierne nederlag+ foran Ạsa og foran Juda, og etiopierne la på flukt. 13 Og Ạsa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gẹrar,+ og de som tilhørte etiopierne, fortsatte å falle helt til ingen av dem var i live; for de ble knust foran Jehova+ og foran hans leir.+ Deretter førte de bort et meget stort bytte.+ 14 Videre slo de alle byene rundt omkring Gẹrar, for Jehovas redsel+ var kommet over dem; og de tok til å plyndre alle byene, for det var mye å plyndre i dem.+ 15 Og også teltene+ med buskap slo de, slik at de førte bort+ småfe i stort antall og kameler,+ og deretter vendte de tilbake til Jerusalem.