Jesaja
37 Og det skjedde da kong Hiskịa hørte det, at han straks sønderrev sine klær og kledde seg i sekkelerret+ og gikk inn i Jehovas hus.+ 2 Videre sendte han Ẹljakim,+ som var satt over husstanden, og sekretæren Sjẹbna+ og de eldste* blant prestene,+ kledd i sekkelerret, til Jesaja,+ sønn av Ạmoz, profeten.+ 3 Og de sa så til ham: «Dette er hva Hiskịa har sagt: ’Dette er en dag med trengsel+ og refselse og foraktfull frekkhet,+ for sønnene er kommet helt til livmormunnen,* men det er ingen kraft til å føde.+ 4 Kanskje Jehova din Gud* hører alle rabsjạkens ord,+ han som hans herre,* kongen i Assyria, har sendt for å håne+ den levende Gud,* og Jehova din Gud krever ham til regnskap for de ord som han har hørt.+ Og du må sende opp en bønn+ for den rest som ennå finnes.’»+
5 Kong Hiskịas tjenere kom altså inn til Jesaja.+ 6 Da sa Jesaja til dem: «Dette er hva dere skal si til DERES herre: ’Dette er hva Jehova har sagt:+ «Vær ikke redd+ på grunn av de ord som du har hørt, og som Assyrias konges tjenere+ har spottet meg med. 7 Se, jeg legger en ånd+ i ham, og han skal høre en melding+ og vende tilbake til sitt eget land; og jeg skal visselig la ham falle for sverdet i sitt eget land.»’»+
8 Etter dette vendte rabsjạken+ tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Lịbna,+ for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lạkisj.+ 9 Nå hørte han at det ble sagt om Tirhạka,+ kongen i Etiopia:* «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han straks sendebud+ til Hiskịa, idet han sa: 10 «Dette er hva dere skal si til Hiskịa, Judas konge: ’La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg,+ når han sier: «Jerusalem vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.»+ 11 Se, du har selv hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, at de har viet dem til tilintetgjørelse;+ skal så du bli utfridd?+ 12 Har gudene+ til de nasjonene som mine forfedre ødela, utfridd dem,+ ja Gọsan+ og Kạran+ og Rẹsef og Edens+ sønner som var i Tel-Ạssar? 13 Hvor er Hạmats+ konge og Ạrpads+ konge og kongen over byen Sefarvạjim+ — over Hẹna og over Ịvva?’»+
14 Så tok Hiskịa brevene av sendebudenes hånd og leste dem,+ og deretter gikk Hiskịa opp til Jehovas hus og bredte det ut framfor Jehova.+ 15 Og Hiskịa begynte å be til Jehova,+ idet han sa: 16 «Hærstyrkenes Jehova, Israels Gud,+ som sitter over kjerubene, du alene er den sanne Gud for alle jordens riker.+ Det er du som har dannet himlene og jorden.+ 17 Bøy ditt øre til, Jehova, og hør!+ Lukk opp dine øyne,+ Jehova, og se, og hør alle de ord som Sạnkerib+ har sendt for å håne den levende Gud.*+ 18 Det er sant, Jehova, at Assyrias konger har herjet alle landene, og sitt eget land.+ 19 Og deres guder ble overgitt til ilden,+ fordi de ikke var guder,*+ men verk av menneskehender,+ tre og stein; derfor tilintetgjorde de dem.+ 20 Og nå, Jehova, vår Gud,+ frels oss av hans hånd,+ så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud.»*+
21 Og Jesaja, sønn av Ạmoz, sendte så bud til Hiskịa og sa: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Fordi du har bedt til meg angående Sạnkerib, kongen i Assyria,+ 22 er dette det ord som Jehova har talt mot ham:
23 Hvem har du hånt+ og spottet?+
Og mot hvem har du hevet din røst,+
og mot hvem løfter du dine øyne til det høye?+
Det er mot Israels Hellige!+
24 Ved dine tjenere har du hånt Jehova,* og du sier:+
’Med mine mange stridsvogner skal jeg selv+ —
skal jeg sannelig stige opp til fjellområdenes høyde,+
de fjerneste deler av Libanon;+
og jeg skal hogge ned dets høye sedrer, dets utsøkte einertrær.+
Og jeg skal trenge fram til dets ytterste høyde,* dets frukthages skog.+
25 Jeg — jeg skal sannelig grave og drikke vann,
og med mine fotsåler skal jeg tørke ut alle Egypts* Nil-kanaler.’+
26 Har du ikke hørt det?+ Fra fjerne tider har det vært det jeg vil gjøre.+
Fra svunne dager har jeg jo utformet det.+ Nå vil jeg la det komme.+
Og du skal la befestede byer bli lagt øde som ruinhauger.+
27 Og deres innbyggere vil være kraftløse;+
de vil rett og slett være skrekkslagne og bli til skamme.+
De skal bli som markens planter og grønt, spedt gress,+
28 Og når du sitter stille,* og når du går ut,+ og når du kommer inn, så vet jeg det,+
likeså når du hisser deg opp mot meg,+
29 for din opphisselse mot meg+ og din brøling har nådd opp til mine ører.+
Og jeg skal visselig sette min krok i din nese og mitt bissel mellom dine lepper,+
og jeg skal i sannhet føre deg tilbake den veien du er kommet.»+
30 Og dette skal være tegnet for deg: Dette året vil en spise det som vokser opp fra spilte korn,+ og i det andre året korn som skyter opp av seg selv; men i det tredje året skal dere så og høste og plante vingårder og spise deres frukt.+ 31 Og de som slipper unna av Judas hus, de som er blitt tilbake,+ skal i sannhet slå rot nede og bære frukt oppe.+ 32 For fra Jerusalem skal en rest utgå,+ og de unnslupne fra Sion-fjellet.+ Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.+
33 Derfor, dette er hva Jehova har sagt om kongen i Assyria:+ «Han skal ikke komme inn i denne byen+ og ikke skyte en pil inn i den og ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en beleiringsvoll mot den.»’+
34 ’Den veien som han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme,’ lyder Jehovas utsagn.+ 35 ’Og jeg skal med sikkerhet forsvare+ denne byen for å frelse den, for min egen skyld+ og for min tjener Davids skyld.’»+
36 Og Jehovas engel+ gikk deretter ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen i assyrernes leir.+ Da folk stod opp, tidlig om morgenen, se, da var de alle sammen døde kropper.+ 37 Derfor brøt Sạnkerib,+ kongen i Assyria, opp og drog bort og vendte tilbake+ og slo seg til i Nịnive.+ 38 Og det skjedde mens han bøyde seg ned i sin gud*+ Nịsroks hus,+ at hans egne sønner Adrammẹlek og Sarẹser slo ham i hjel med sverdet,+ og selv unnslapp de til Ạrarat-landet.*+ Og hans sønn Asarhạddon+ begynte å regjere i hans sted.