Apostlenes gjerninger
14 I Ikọnium+ gikk de nå sammen inn i jødenes synagoge+ og talte på en slik måte at en stor mengde av både jøder og grekere+ ble troende. 2 Men de jødene som ikke trodde, hisset opp+ folk av nasjonene og øvde en urett påvirkning på deres sjeler imot brødrene.+ 3 Derfor tilbrakte de en lengre tid med å tale frimodig med myndighet fra Jehova,* som gav vitnesbyrd om sin ufortjente godhets ord ved å la tegn og varsler skje ved deres hender.+ 4 Men mengden i byen delte seg, og noen var for jødene, men andre for apostlene. 5 Da det nå ble gjort et voldsomt forsøk fra både folk av nasjonene og jødene med deres styresmenn på å behandle dem uforskammet og steine dem+ 6 og de ble underrettet om det, flyktet+ de til byene i Lykaọnia, Lỵstra og Dẹrbe, og landet omkring; 7 og der fortsatte de å forkynne det gode budskap.+
8 Nå satt det en mann i Lỵstra som var kraftløs i føttene, ufør fra mors liv,+ og han hadde aldri gått i det hele tatt. 9 Denne mannen hørte Paulus tale, og da Paulus betraktet ham oppmerksomt og så at han hadde tro+ til å bli gjort frisk,* 10 sa han med høy røst: «Reis deg og stå oppreist på føttene dine.» Og han sprang opp og begynte å gå.+ 11 Og da folkeskarene så hva Paulus hadde gjort, hevet de sin røst og sa på lykaonisk: «Gudene+ er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss!» 12 Og de begynte å kalle Bạrnabas for Zevs,* men Paulus for Hẹrmes,* siden det var han som førte ordet. 13 Og presten for Zevs, hvis tempel lå foran byen,* kom med okser og kranser til portene og ønsket å frambære ofre+ sammen med folkeskarene.
14 Men da apostlene Bạrnabas og Paulus hørte om det, sønderrev de sine ytterkledninger og sprang ut i folkemengden og ropte 15 og sa: «Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker+ med de samme svakheter+ som dere, og vi forkynner dere det gode budskap for at dere skal vende dere bort fra disse tomme+ ting og til den levende Gud,+ som dannet himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.+ 16 I de generasjoner som er gått, har han tillatt alle nasjonene å gå sine egne veier,+ 17 selv om han slett ikke har latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt+ og gitt dere regn+ fra himmelen og fruktbare tider og fylt DERES hjerter i fullt mål med føde og glede.»+ 18 Og likevel fikk de ved å si disse ting bare med nød og neppe hindret folkeskarene i å ofre til dem.
19 Men det kom noen jøder fra Antiọkia og Ikọnium og overtalte folkeskarene,+ og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død.+ 20 Men da disiplene flokket seg omkring ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen. Og neste dag drog han derfra sammen med Bạrnabas til Dẹrbe.+ 21 Og etter at de hadde forkynt det gode budskap for den byen og gjort nokså mange disipler,+ vendte de tilbake til Lỵstra og til Ikọnium og til Antiọkia, 22 idet de styrket disiplenes sjeler+ og oppmuntret dem til å bli i troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»+ 23 De utnevnte* også eldste+ for dem i hver menighet, og under bønn og faste+ overgav de dem til Jehova,*+ som de var kommet til tro på.
24 Og de drog gjennom Pisịdia og kom til Pamfỵlia,+ 25 og etter at de hadde talt ordet* i Pẹrge, drog de ned til Attalịa. 26 Og derfra seilte de av sted til Antiọkia,+ hvor de var blitt overgitt til Guds ufortjente godhet til den gjerning som de nå hadde fullført.+
27 Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, begynte de å fortelle+ om de mange ting Gud hadde gjort ved hjelp av dem, og at han hadde åpnet døren til tro* for nasjonene.+ 28 Så tilbrakte de en ikke så kort tid sammen med disiplene.