Apostlenes gjerninger

28 Og da vi hadde kommet oss i sikkerhet, fikk vi vite at øya het Malta.*+ 2 Og de fremmedspråklige menneskene* viste oss en usedvanlig menneskevennlighet,*+ for de tente et bål og tok hjelpsomt imot oss alle på grunn av regnet som falt, og på grunn av kulden.+ 3 Men da Paulus sanket sammen et fange med kvister og la det på bålet, kom en hoggorm ut på grunn av heten og bet seg fast i hånden hans. 4 Da de fremmedspråklige menneskene fikk se det giftige dyret henge ned fra hånden hans, begynte de å si til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder, og selv om han kom seg i sikkerhet fra havet, har den hevnende rettferdighet ikke gitt ham lov til å fortsette å leve.» 5 Men han ristet det giftige dyret av seg, inn i ilden, og led ingen skade.+ 6 Men de ventet at han skulle hovne opp av betennelse eller plutselig falle død om. Etter at de hadde ventet lenge og så at det ikke skjedde noe som var til skade for ham, forandret de mening og begynte å si at han var en gud.+

7 Nå hadde øyas fremste mann, som het Pụblius, noen jordeiendommer i nærheten av dette stedet; og han tok gjestfritt imot oss og lot oss velvillig være hans gjester i tre dager. 8 Men det traff seg slik at Pụblius’ far lå og var plaget av feber og dysenteri, og Paulus gikk inn til ham og bad, la hendene+ på ham og helbredet ham.+ 9 Etter at dette hadde skjedd, begynte også de andre på øya som hadde sykdommer, å komme til ham og bli leget.+ 10 Og de æret oss også med mange gaver, og da vi skulle seile ut, overlesset de oss med ting vi hadde behov for.

11 Etter tre måneder seilte vi ut i en båt fra Alexandria+ som hadde overvintret på øya og hadde «Zevs’ sønner»* som gallionsfigur. 12 Og vi anløp Syrakụs og ble der i tre dager, 13 og derfra seilte vi i en bue og kom til Rẹgium. Og en dag senere ble det sønnavind, og vi nådde Putẹoli* den andre dagen. 14 Her fant vi brødre og ble inntrengende bedt om å bli hos dem i sju dager; og således kom vi mot Roma. 15 Og derfra kom brødrene oss i møte, da de hørte nyhetene om oss, så langt som til Ạppius’ torg* og De tre vertshus,* og da Paulus fikk se dem, takket han Gud og fattet mot.+ 16 Da vi til slutt kom inn i Roma, fikk Paulus lov+ til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.

17 Men tre dager senere kalte han sammen dem som var jødenes fremste menn. Da de hadde kommet sammen, begynte han å si til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker,+ ble jeg fra Jerusalem overgitt som fange i romernes hender.+ 18 Og etter at disse hadde forhørt meg,+ ønsket de å frigi meg,+ ettersom det ikke forelå noen grunn til dødsstraff+ hos meg. 19 Men da jødene fortsatte å tale imot det, ble jeg nødt til å anke+ til keiseren,* men ikke som om jeg hadde noe å anklage min nasjon for. 20 Det er i virkeligheten derfor jeg inntrengende har bedt om å få se dere og tale til dere, for det er på grunn av Israels håp+ jeg har denne lenken rundt meg.»+ 21 De sa til ham: «Vi har ikke fått brev om deg fra Judẹa, og heller ikke har noen av de brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg. 22 Men vi synes det er riktig å høre av deg hvilke tanker du har, for om denne sekten+ vet vi i sannhet at den blir motsagt overalt.»+

23 De avtalte nå en dag med ham, og de kom i større antall til ham der han bodde. Og han forklarte saken for dem, idet han avla et grundig vitnesbyrd om Guds rike+ og talte overbevisende med dem om Jesus ut fra både Moseloven+ og Profetene,+ fra morgen til kveld. 24 Og noen begynte å tro+ på de ting som ble sagt; andre trodde ikke.+ 25 Ettersom de nå var uenige med hverandre, begynte de å gå sin vei, mens Paulus kom med denne ene bemerkningen:

«Den hellige ånd talte treffende gjennom profeten Jesaja til DERES forfedre 26 da den sa: ’Gå til dette folket og si: «Når dere hører, skal dere høre, men slett ikke forstå; og når dere ser, skal dere se, men slett ikke oppfatte.+ 27 For dette folks hjerte er blitt uimottagelig,* og med ørene har de hørt uten å reagere, og de har lukket øynene — for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og vende om og jeg helbrede dem.»’+ 28 La det derfor være kjent for dere at dette, det middel som Gud frelser ved,* er blitt sendt ut til nasjonene;+ de kommer visselig til å høre på det.»+ 29* — —

30 Han ble så i to hele år i sitt eget leide hus,+ og han tok vennlig imot alle som kom inn til ham, 31 og forkynte* Guds rike for dem og underviste om de ting som gjelder Herren Jesus Kristus, med den største frimodighet i tale,+ uten hindring.