Salmene

55 Lytt, Gud, til min bønn,+

og skjul deg ikke for min anmodning om velvilje.+

2 Gi akt på meg og svar meg!+

Jeg drives rastløst omkring av min bekymring,+

og jeg kan ikke annet enn gi uttrykk for uro,

3 på grunn av fiendens røst, som følge av den ondes press.+

For de fortsetter å la det som er skadelig, falle ned over meg,+

og i vrede nærer de sterk uvilje mot meg.+

4 Mitt hjerte vrir seg i smerte i mitt indre,+

og dødens redsler har falt på meg.+

5 Frykt, ja endog beven, kommer inn i meg,+

og gysninger dekker meg.

6 Og gang på gang sier jeg: «Å, om jeg hadde vinger som en due!+

Da skulle jeg fly bort og bo et annet sted.+

7 Se, jeg ville flykte langt bort;+

jeg ville overnatte* i ødemarken.+ — Sẹla —

8 Jeg ville skynde meg til et sted hvor jeg kunne slippe bort

fra den framfarende* vinden, fra stormen.»+

9 Forvirr, Jehova,* del deres tunge,*+

for jeg har sett vold og strid i byen.+

10 Dag og natt går de rundt omkring den på dens murer,+

og det er skadeverk og vanskeligheter inne i den.+

11 Det er ulykker inne i den,

og fra dens torg har undertrykkelse og svik ikke veket bort.+

12 For det var ikke en fiende som begynte å håne meg;+

ellers kunne jeg bære det.

Det var ikke en som intenst hatet meg, som brisket seg mot meg;+

ellers kunne jeg skjule meg for ham.+

13 Men det var du, et dødelig menneske som var min likemann,+

min nære venn og min kjenning,+

14 for vi pleide sammen å nyte det fortrolige vennskaps sødme;+

til Guds hus pleide vi å vandre sammen med folkeskaren.+

15 Måtte ødeleggelse komme over dem!+

La dem fare levende ned i Sjẹol,+

for mens de har bodd som utlendinger, har onde ting vært i deres indre.+

16 Jeg for min del skal kalle på Gud,+

og Jehova selv skal frelse meg.+

17 Kveld og morgen og middag kan jeg ikke annet enn gi uttrykk for bekymring, og jeg jamrer meg,+

og han hører min røst.+

18 Han skal visselig løskjøpe min sjel og la den få fred fra kampen mot meg,+

for i store mengder har de vist seg å være mot meg.+

19 Gud* skal høre og svare dem,+

ja han som sitter på tronen som i fortiden+ — Sẹla —

dem som det ikke er forandringer* hos,+

og som ikke har fryktet Gud.+

20 Han har rakt ut sine hender mot dem som hadde fred med ham;+

han har vanhelliget sin pakt.+

21 Glattere enn smør* er hans munns ord,+

men hans hjerte er innstilt på kamp.*+

Hans ord er bløtere enn olje,+

men de er dragne sverd.+

22 Kast din byrde* på Jehova,+

og han skal støtte deg.+

Aldri skal han tillate at den rettferdige vakler.+

23 Men du selv, Gud, skal styrte dem ned i den dypeste grop.+

Menn som har blodskyld og er svikefulle,* de skal ikke oppleve halvdelen av* sine dager.+

Men jeg — jeg setter min lit til deg.+